Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Sammendrag
A protocol for in vitro regeneration of fertile cloudberry plants from meristem has been developed. An experiment to improve rooting of in vitro propagated cloudberry plantlets in soil has been made.
Forfattere
A Nes Nina Opstad Bjørn HagebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Rapp Ivar Schjelderup D Arntsen A HøstmælingenSammendrag
The revegetation situation on the Finnmarksvidda highland is focusing development of plant material, description of soil and use of different stabilizing materials in order to prevent the increasing erosion problem.
Forfattere
Tor J. Johansen J.J BrøndumSammendrag
Potetsorten Saturna ble dyrket i bøtter og observasjonskasser med glassvegger for å studere vekst og utvikling og for å få erfaring med dyrkingsteknikk og registreringsmetoder i laboratorium. Plantene, som ble dyrket ved 12 t dag og 12 t natt ved henholdsvis 18 og 12°C, spirte 24 dager etter setting og startet knolldanning omtrent 15 dager etter spiring. Destruktive analyser av fem planter ble foretatt syv ganger. Første gang var 43 dager etter spiring (omtrent 30 mm knollstørrelse) og siste 112 dager etter spiring (vekstavslutning). I denne analyseperioden økte knollavlingen sterkt den første tiden mens den var stabil de siste tre ukene. Tørrstoffprosenten økte i knollenes sterkeste vekstperiode men viste tendenser til en nedgang mot slutten. Frisk- og tørrvekt hos riset avtok i hele perioden. Biomassen hos røtter og stoloner holdt seg noenlunde konstant. Ved vekstslutt utgjorde knollene omtrent 85 prosent av den totale biomassen. Sukroseinnholdet i knollene (i %) viste en fallende tendens ved de første analysene men økte igjen de siste to ukene av vekstperioden. Innholdet av reduserende sukker (glukose og fruktose) avtok sterkt de første fire ukene av analyseperioden men var noenlunde stabilt fram mot vekstslutt. De viktigste dyrkingstekniske erfaringene viste at vanning i forhold til vannforbruk (vekt) var svært arbeidskrevende og at gjentatt handtering førte til en del skade på riset. Det var også vanskelig å observere knollutviklingen gjennom glassveggen i observasjonskassene på grunn av sterkest vekst hos de knollene som var skjult i jorda tett ved stengelbasis.
Forfattere
Leiv Mortensen T. FjeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund Braut M BerlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J. YstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E EkebergSammendrag
Denne rapporten legger frem resultatene fra et forsøk med integrert dyrking av korn i 5 år på Det Kongelige Selskap for Norges Vel"s forsøksgård Hellerud, Skjetten. Det ble dyrket "Tyra" bygg i alle år. Feltet ble anlagt på glyfosatbehandlet timoteifrøeng høsten 1991. Jorda var siltig lettleire (20-25 % leir) og noe tørkesvak. Det var to gjentak og tre dyrkingssystemer: a) høstpløying, 10 kg nitrogen pr. dekar og aktivt plantevern, b) vårpløying, 8 kg nitrogen pr. dekar og redusert plantevern og c) upløyd, 8 kg nitrogen pr. dekar og redusert plantevern. Gjødsla ble gitt som fullgjødsel. Det pløyde areal hadde tradisjonell vårjordarbeiding, mens det upløyde ble sådd med direktesåmaskin. Første året ble det størst avling ved direktesåing på grunn av best spireforhold og best vekststart ved dette dyrkingssystemet. På arealet uten pløying ble det etter hvert mye kveke og knerevehale. Ved et uhell ble denne ikke godt nok bekjempet. Dette resulterte i svært dårlige avlinger på dette leddet i tredje og fjerde forsøksår, men kjemisk bekjempelse ga noe bedre forhold de siste forsøksårene. Høstpløying med 10 kg nitrogen pr. dekar og aktivt plantevern ga størst avlingstall i 1993 og 1995 uten at differansene var signifikante, mens vårpløying, 8 kg nitrogen pr. dekar og redusert plantevern ga størst avlingstall i 1994 og 1996 (ikke signifikant). I middel for alle 6 årene ble det 2 % større avling ved forsøksleddet vårpløying, 8 kg nitrogen pr. dekar og redusert plantevern enn ved forsøksleddet høstpløying, 10 kg nitrogen pr. dekar og aktivt plantevern. I middel for 4 år (1992, -93, -96 og -97) ble avlinga på upløyd jord 97 % i forhold til tradisjonell jordarbeiding. Kornkvaliteten, målt som tusenkornvekt og hektolitervekt, ble i middel for fire år lik for alle tre dyrkingssystemer. Det var imidlertid store årsforskjeller. På upløyd jord var kornkvaliteten best i 1992 og 1996 og dårligst i 1993 og 1995. Kornets proteininnhold var lavest ved upløyd i alle år med størst forskjell i 1992 og 1996. I middel var det 13,2 % ved høstpløying, 12,9 % ved vårpløying og 12,0 % ved upløyd. Jordreaksjonen i matjordlaget, målt fjerde forsøksår, var lavest uten pløying. Dette forsøksleddet hadde mest vann i sjiktet 0-20 cm våren 1992 og våren 1993.