Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Abstract

Artikkelen beskriver og diskuterer resultat fra en feltforsøksserie der chipspotet av sorten Saturna ble tilført kaliumgjødsel med ulik løselighet. En ville undersøke om plantenes kaliumopptak og frekvensen av indre defekter i knollene varierte med gjødseltypen.

Abstract

Historia om jordbruksdrifta på Tviberg kan framleis lesast godt ut av landskapet, sjølv om kulturlandskapet har endra seg etter at øya vart fråflytta i 1976. Med beiting og sviing på tradisjonell måte kan utmarksareala haldast i hevd. På innmarksarealet som vert svakt gjødsla må det setjast inn skjøtseltiltak i tillegg til beiting for å hindra framgang for sølvbunke og tiltakande tuedanning. I sørvendt liside veks m. a. kusymre, eik og kristtorn, indikatorartar for godt lokalklima og jordsmonn

Abstract

Vokterhunder (løse) på patrulje i kombinasjon med tilsyn er evaluert som forebyggende tiltak mot rovviltskader i tradisjonelt utmarksbeite med spredt beitemønster. Metoden krever ingen sosial binding mellom hund og sau. Tre hundeførere med hver sin pyreneerhund gikk nattpatrulje tre netter i uka, 5 timer pr natt gjennom hele beitesesongen, en i Amirfjell (200 dyr, 12 km2) og to i Krokafjell (680 dyr 25 km2) i Hattfjelldal kommune. Det ble brukt vokterhund i Amirfjell også i 1996. Tilsvarende tilsyn, men uten hund, ble opprettet i Vadfjell (kontroll, 926 sau, 30 km2). Gjennomsnittstall over totale tap på beite, hundenes atferd og kostnader knyttet til tiltaket ble registrert. Tapene i Amirfjell ble redusert fra 15% til 2% i 1996 og 3,6% i 1997, og i Krokafjell fra 7,2% til 3,8%. Tapet i kontrollområdet var 15,7%, hovedsakelig grunnet jerv. Hunden i Amirfjell jaget jerv og de to andre jaget rev, ellers ble ingen nær-konfrontasjoner med rovvilt registrert. Den ene hunden jaget sau ved flere anledninger og den hadde større jaktlyst enn ønsket, men konflikter opp mot vilt og bufe var generelt få. Resultatene indikerer at metoden har en klar forebyggende effekt. En fører med hund kan imidlertid ikke håndtere områder større enn 10-12 km2. Dersom tiltaket skal bli kostnadseffektivt sett i forhold til dagens erstatningsordninger, må en hund forebygge tapet av 65 lam i løpet av en sesong, hvilket er urealistisk. Nytteeffekten av tiltaket må imidlertid ses i et større samfunnsøkonomisk og etisk perspektiv.