Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
K Tørresen Oleif Elen Birgitte Henriksen Arild Andersen Rolf SkuterudSammendrag
Development of weeds, plant diseaese, pests and beneficial insects and the need for plant protection measures with different tillage systems in spring cereals are presented.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utviklingen av skadegjørere og nyttedyr og behov for planteverntiltak ved ulik jordarbeiding i vårkorn er kort beskrevet.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T Edland Trond Hofsvang Arild Sletten Arne Stensvand T Amundsen R Langnes Dag-Ragnar Blystad Jan Netland J Ystaas Solveig HaukelandSammendrag
Skade- og nyttedyr i frukthagar, deira kroppsbygnad, struktur og funksjon, utvikling og skade. Bestemmingsnøklar. Plantesjukdommar. Skade- og mangelsymptom. Norsk tekst til 72 fargeplansjar
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Å HålandSammendrag
Ein serie på 25 lokale eitt-årige markforsøksfelt i Sørvest-Norge viste at 6 tonn storfeblautgjødsel pr. dekar spreidd på eng når graset var 10 cm høgt hadde svakare gjødselverknad enn same mengd spreidd ved vegetasjonsstart. Dette gjeld verknad både på avlingsstorleik og på mengd N, Ca og K opptatt i avlinga, men ikkje på utnyttingsgraden av N, P og K i gjødsla. Tre tonn av same gjødsla viste ikkje tilsvarande forskjell mellom spreietidspunkta. Det blei i forsøka gitt tilskot av nitrogen i kalksalpeter for å jamna ut skilnader i nitrogenforsyning som hadde andre årsaker enn tidspunktet for spreiing av blautgjødsla. Det var små avlingsskilnader mellom forsøksledd med ulike spreietidspunkt og mengder blautgjødsel og kalksalpeter. Men opptatt N, Ca og K i 1.slåtts avling var betydeleg lågare etter sein enn etter tidleg spreiing av blautgjødsla. Verknaden av delt spreiing av både 3 og 6 tonn blautgjødsel skilde seg stort sett lite frå verknaden av udelt spreiing både på avling, næringsinnhald i avlinga og på utnyttingdgraden av N, P og K. Det var ikkje samspel mellom spreietidspunkt og blautgjødselmengd på avling. Alle ledd med blautgjødsel gav mindre sumavling enn Fullgjødsel med tilsvarande N-mengder, men for 6 tonn blautgjødsel spreidd tidleg, var forskjellen ikkje signifikant. Fullgjødsel gav større P- og K-opptak enn leddet med 3 tonn blautgjødsel. Utnyttingsgraden av N i blautgjødsel saman med kalksalpeter endra seg ikkje med spreietidspunktet for blautgjødsla eller etter delt spreiing, men var signifikant betre for Fullgjødsel. P og K blei betre utnytta i minste mengd blautgjødsel enn i største.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Artikkelen gjør greie for hva integrert plantevern er, sentrale begreper, metoder for vurdering av skadegjørerangrep innen sopp, ugras og skadedyr, og bruk av reduserte doser
Sammendrag
In Norway several insects and mites are resistant to pesticides. However, no scientists in Norway have devoted their main research activities to the subject. This review summarises the current knowledge on the presence of arthropod pesticide resistance in Norway.