Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
T Garmo Samson Øpstad M Lystad P Kaland L EikSammendrag
Syklusen i lyngheidrift gir auka grasvekst og betre beitekvalitet i åra etter sviing. Etter 4-6 år vil røsslyng igjen vere dominerande. Tilveksten hjå lam av utegangarsau er større der det er gras- eller mosaikk av gras og lyngvegetasjon samanlikna med lyngdominert
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E EkebergSammendrag
Interessen for å utnytte næringsstoffene i slam og praktisere en fullverdig resirkulering er stigende. Det lyktes å få tak i et lite parti (50 og 70 kg) slam fra Tyskland og England som var avvannet etter lett nedbryting av det organiske materialet. Slammet var tørket ved høg temperatur og var dermed hygienisert. Det ble anlagt et forsøk med 1,8 m2 store forsøksruter og et forsøk i veksthus med 15 liters kar. Forsøket med småruter lå på steinrik morenelettleire mens det i karforsøket ble brukt torv som vekstmedium. Det ble brukt mengder tilsvarende 1, 2 og 3 t slamtørrstoff pr. dekar på smårutene og 1 og 2 t pr. dekar i karforsøket. I begge forsøk ble det brukt 10 kg N i fullgjødsel som referanse samt et ugjødslet ledd. I småruteforsøket ble det tatt med et forsøksledd med kalking i tillegg til den ene slamtypen. Hensikten var å vurdere fosforets tilgjengelighet med og uten kalk når kalken blir gitt separat og om små kalkmengder kunne virke positivt på denne egenskapen. Etter spredning av slam, kalk og kunstgjødsel (det siste bare på referanserutene) ble arealet frest grunt og tilsådd med like deler Pernilla bygg og Westerwoldsk Andy raigras. Våren 1996 og 1997 ble det spredd kunstgjødsel på referanserutene, frest og sådd de samme vekster på de samme ruter som i 1995. Begge slamtypene var rike på organisk materiale og dermed nitrogen. Med 2 t slamtørrstoff fulgte 1200 og 1500 kg organisk materiale, det stoffet som slambrukere ønsker å påføre jorda si, og 70 og 80 kg nitrogen, det stoffet som gir øket avling. I tillegg fulgte det med 20 og 30 kg fosfor. Det ble like stor avling av 1 t slamtørrstoff pr. dekar som av 10 kg N pr. dekar i kunstgjødsel første året både i småruteforsøket og i veksthusforsøket for begge vekstslag og god ettervirkning andre og tredje året. Både avling og analyser av nitrat i planter og jord viste at den ene slamtypen friga mere nitrogen til plantene første året enn den andre. Andre og tredje året var de likeverdige. Jordreaksjonen og tilgjengeligheten av fosforet ble positivt påvirket av tilført kalk. Ved bruk av største mengde slam ble det målt tap av mineralisert nitrogen om vinteren der det var dyrket bygg men ikke der det var dyrket raigras
Forfattere
M Lystad Samson Øpstad T Garmo L Eik P KalandSammendrag
Villsauproduksjonen er ei driftsform som nyttar marginale beiteressursar. Villsauhald er ein god måte å skjøtta kystlyngheiane, kombinert med flekkvis sviing av aldrande lyng. Forholdet mellom lyng og gras påverkar slaktvekt og vektendring gjennom vinteren
Forfattere
Nina OpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E EkebergSammendrag
Utråtnet slam fra Sarpsborg Renseanlegg (SR) og avvannet, 2 måneder gammelt slam fra Hedemarken Interkommunale Avløpssamband (HIAS) ble brukt i markforsøk på Kise i årene 1992 til 1994. Forsøksfeltet lå på gammel kulturjord, lettleire med 13 % leir og en god del stein. Jorda hadde tilfredsstillende pH og tilfredsstillende innhold av mold og plantenæringsstoffer, men var noe tørkesvak. Slammet ble spredd for hånd og frest inn i jorda første våren. I ettervirknings-årene ble jorda frest om våren etter at gjødsla var spredd på leddet som fikk kunstgjødsel hvert år (referanseleddet). Det ble dyrket bygg og raigras i alle år. I 1992, hvor juni var meget tørr, ble feltet vannet etter behov. Dette ga gode vekstvilkår og reddet forsøket fra å bli mindre verdifullt dette året. Analyser av slammet viste stor forskjell mellom slamtypene i innhold av nitrogen. HIAS-slammet som var lagret et par vårmåneder før spredning hadde omtrent doble mengder av både totalnitrogen og mineralisert nitrogen i tørrstoffet i forhold til slammet som var utråtnet. Da slammet ble porsjonert ut på tørrstoffbasis fikk derfor forsøksrutene med HIAS-slam doble mengder med nitrogen i forhold til slammet fra Sarpsborg. Dette ga seg utslag i alle målte størrelser i alle 3 årene. Forsøket viste at raigras utnyttet nitrogenet i slammet mye bedre enn korn. Årsaken er at kornet slutter å ta opp næring i modningsfasen i juli/august mens raigraset tar opp næringsstoffer helt til frosten setter inn. I forsøket ble det brukt 1, 3 og 5 t slamtørrstoff pr. dekar. For HIAS-slam var 3 t slamtørrstoff pr. dekar for sterk gjødsling første året til korn, mens raigraset tålte denne mengden. I ettervirkningsårene var det ingen problemer med for sterk vekst - heller ikke etter 5 t slamtørrstoff pr.dekar. Største mengde HIAS-slam ga stort innhold av nitrat i plantene og stort innhold i jorda etter høsting av kornet. Etter korn ble det målt 25,1 kg mineralisert nitrogen i sjiktet 0-60 cm høsten 1992 og 8,2 kg neste vår. Mye tyder på at differansen er forsvunnet med sigevannet i vinterhalvåret. De tilsvarende målte mengder etter raigras var henholdsvis 7,3 kg og 8,2 kg - altså ingen avrenning til undergrunnen der det ble dyrket raigras. Korn og jord ble analysert for kadmium, kvikksølv og bly. Det var ikke målbare verdier av kvikksølv og bly i kornet mens det var tendens til noe større verdier av kadmium ved største mengde HIAS-slam. I jorda var det målbare verdier av alle tre stoffer, og her ga det utråtna slammet fra Sarpsborg målbare verdier av kvikksølv.
Forfattere
A ErstadSammendrag
Dyrkingsveiledning for pors. Både plantet og kultivering av naturlige forekomster. Biologi, hausting og lagring, sortering og bunting
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Friske planter av beste kvalitet er avgjerande for lønsam miljøvenleg jordbærproduksjon. Det finst i dag fleire typar og kvalitetar av småplanter av jordbær. Artikkelen gjev ei orientering om dei ulike typar
Forfattere
E EkebergSammendrag
Ti 750 liter store plastkasser, med avløp i bunnen, ble fylt med siltig lettleire fra Nannestad, fem av kassene hadde bare undergrunnsjord mens fem kasser hadde matjord fra samme lokalitet i øvre 20 cm. Øvre jordlag ble iblandet slam fra Vestfjorden Avløpssamband (VEAS) i mengder tilsvarende 0, 1, 3, 5 og 63 t tørrstoff pr. dekar, med to gjentak. Vekstene var Gunilla bygg og Westerwoldsk Caramba raigras første året og Pernilla bygg de tre siste årene. Det kom 1930 l vann pr. kasse som nedbør i forsøksperioden. I tillegg ble det vannet med 230 l vann pr. kasse i tørkeperioder. Avrenninga ble målt til 420-480 l for de ulike kasser. Avrenningsvannet inneholdt henholdsvis 0,4 kg, 1,6 kg, 5,9 kg og 123 kg mer nitrogen pr. dekar enn referansekassene, tilsvarende 2,3 %, 2,8 %, 6,2 % og 10,3 % av det som var tilført kassene med slam. Det var mindre fosfor i avrenningsvannet med henholdsvis 0,08 kg, 0,30 kg, 0,43 kg og 0,31 kg mer enn referansekassene tilsvarende 0,9 %, 1,1 %, 0,9 % og 0,005 % av det som var tilført med slam. De 3 første årene var det stor virkning av slammet på avling og stoffinnhold i avlinga. Siste året var det fortsatt stor virkning av største slammengde. I middel for de tre siste årene var slamvirkningen 406 kg tørrstoff pr. dekar i middel for 1, 3 og 5 t slamtørrstoff pr. dekar på undergrunnsjord og 334 kg på matjord. Avlinga hadde tatt opp henholdsvis 15,6 kg, 21,7 kg, 35,7 kg og 64,1 kg mer nitrogen pr. dekar for de fire slammengder enn referansekassene, tilsvarende henholdsvis 82 %, 38 %, 38 % og 5,4 % av tilført nitrogen med slammet. Meropptaket ,av fosfor var henholdsvis 2,6 kg, 3,8 kg, 4,1 kg og 9,7 kg pr. dekar, tilsvarende 29 %, 14 %, 9 % og 1,7 % av det som var tilført med slammet. P-AL-tallene i øvre sjikt økte med økende slammengder. Analyser for kadmium i 1991 viste at største slammengde, 63 tonn tørrstoff pr. dekar, ga akkumulasjon i jorda og et lite meropptak i halmen. De andre slammengdene hadde liten eller ingen virkning på de målte størrelser
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Vigdis HegsethtrøSammendrag
Artikkelen drøfter hvordan en best produserer snittkrysantemum av jevn og høy kvalitet. Enhver snittkrysantemumprodusent ønsker å høste ferdigvare av høy og ikke minst jevn kvalitet. Skal begge mål nås, er det viktig at enkeltgreiner ikke vokser seg store og fine på bekostning av andre. Produsenten må sikre at ingen stiklinger/småplanter stikker seg fram og blir vinnere i konkurransen om plass, lys og næring. Vi vil her drøfte hvordan en kan motvirke dette på ulike stadier i produksjonen