Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Insect species in 20 families of Diptera were collected by an equal number of interception traps in spruce forests of different management practice:young regrowth 5-10 years after logging and replantingmanaged old-growth forestgap opening of old-growth forest with plenty of even-aged dead wooda shady remnant biotope of uncultivated old-growth forest with plenty of dead wood in various levels of decay. Forest cultivation seems to favour saprophagous generalists on behalf of the specialised fungal fauna. The species in mycorrhizal fungi were clearly reduced in young regrowth, while species in wood-inhabiting fungi were most diverse in the remnant biotope with a heterogeneous composition of dead wood.The abundance of saprophagous generalists was significantly increased in the managed forest variants (young regrowth and managed old-growth forest). More studies are necessary to evaluate how the shift in decomposer fauna influence nutrient cycling and other ecosystem processes in forests.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Sigbjørn ØenSammendrag
Ask er i Norge naturlig utbredt i lavlandet nordover til Trondheimsfjorden, og kan trives i kysttraktene helt til Troms. Den opptrer gjerne i hellinger, helst rasmark og kalkrike urer med frisk fuktighet. På Vestlandet forekommer den ganske hyppig i sør- og vestvendte fjordlier - arealer det tidligere har vært attraktivt å treslagskifte til gran. Å dyrke ask fremstår som et interessant alternativ dersom skogeiere på egnede steder utnytter mulighetene til å produsere brukbare skurstokker gjennom en målrettet skjøtsel. Markedet for asketømmer ser ut til å ta seg opp.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
En undersøkelse ved Norsk institutt for skogforskning (NISK) i Bergen har vist at det er gode gevinster å hente ved å bruke plantasjefrø etter krysninger fremfor å bruke vanlig handelsfrø til dyrking av juletrær. Plantemateriale fra helsøsken og halvsøsken i vanlig gran (Picea abies) er et betydelig fremskritt i forhold til bruk av klimaraser (provenienser) som tidligere er nyttet i denne produksjonen. NISK og Skogfrøverket på Hamar kan nå fremskaffe et plantemateriale som har gode juletrekvaliteter. Plantematerialet stammer fra både halvsøsken og helsøsken. Denne artikkelen vil presentere noen resultater fra to avkomforsøk med 100 kontrollerte parkrysninger med anbefalinger og bruksområde for disse krysningene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan Aamlid Natalya Vassilieva Per Arild Aarrestad Michael L. Gytarsky S. Lindmo Rodion Karaban Vladimir Korotkov Tord K. Rindal V. Kuzmicheva Kåre Olav VennSammendrag
Six sites for forest ecosystem monitoring were established to perform a long-term study of effects of air pollution on pine forest ecosystems along a pollution gradient in the border areas between Norway and Russia. The main pollution source is a nickel smelter.Several methods and analyses were used to investigate different compartments of this northern boreal forest ecosystem. The differences in ecological condition and diversity observed among the research sites are probably due to the air pollution load in the area. The elevated concentrations of Ni and Cu detected in plant tissues, the reduced lichen vegetation on stems and on the forest floor, and the reduced or absent moss vegetation are the most obvious impacts in the investigated area.
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åke LindelöwSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Målerammer av typen 3D benyttes gjerne til å bestemme diameter og postningsuttak hos tømmer. Rammen registrerer hele den tredimensjonale stokkoverflaten, og kan derfor gi detaljerte data. Et nylig fremlagt forskningsarbeid viser at slike data også kan nyttes til å beregne og klassifisere tømmerkrok. Automatklassifisering har også den fordel å være objektivt målbar, det er egenskaper som følger stokken uten behov for andre merkesystemer, og de kan derfor registreres raskt og billig hver gang det er behov for dataene.