Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Prosjektet ble startet på grunn av usikkerhet knyttet til effekten av gjenopptaking av beiting med storfe i et område der deler av arealet er en fredet kalkfuruskog. Foreliggende rapport tar for seg undersøkelser knyttet til dyrenes bruk av beiteområdet: dyrenes tilvekst, deres bruk av beiteområdet og av vegetasjonstyper samt dyrenes tråkkpåvirkning i verneområdet. Dyrene ble veid flere ganger per sesong. I tre år ble dyrenes tilholdssted registrert flere ganger per døgn i observasjonsperioder gjennom sesongen. Dyrenes oppholdssted ble kartfestet og vegetasjonstypen de befant seg i registrert. Hvert år ble den delen av verneområdet som inngår i beitet gjennomgått av en person og tråkkpåvirkning registrert. På grunn av tilleggsfôring, kan ikke dyrenes tilvekst på beitet relateres til bruk av vegetasjonstyper. Tilveksten anses som god. Dyrene er observert i de fleste delene av beiteområdet, men observasjonsfrekvensen var høyest ved og omkring ei eng nær fôringsplassen. Tilleggsfôringen har trolig vært viktig for dyrenes arealbruk på beitet. Dyrene ble mest observert i engvegetasjon, lågurt-/småbregneskog, myr og furuskog. Vegetasjonstypenes beiteverdi kan forklare preferanseforskjellene, men avstanden til enga og fôringsplassen er trolig også viktig. Dyrene har vært i verneområdet flere ganger, men det synes ikke som det er et område de prefererer. Trolig er variasjon i kosten viktigste motiv for å oppsøke verneområdet. Resultatene kan tyde på at det har vært en gradvis økning i dyrenes bruk av verneområdet fra år til år. Tråkkpåvirkningen siste prosjektår var betydelig. Tråkkskader ble observert flere steder, hovedsakelig i tilknytning til stier og i de fuktigste arealene. Endelige anbefalinger kan ikke gis før resultatene fra den botaniske delen foreligger. Foreløpige anbefalinger fra foreliggende delprosjekt går ut på at dagens driftsmåte i beitesesongen bør fortsette, dersom det er ønskelig å holde dyrene vekk fra verneområdet i størst mulig grad. Dagens tråkkpåvirkning anses ikke som så omfattende at beiting frarådes. Det er imidlertid viktig å følge opp utviklingen i tråkkpåvirkningen de neste årene, slik at eventuelle nødvendige tiltak kan settes i verk i tide.
Forfattere
Eva Narten Høberg Jørn Høberg K. Nesjan Å. KarlsenSammendrag
Seks ulike høste-/beiteopplegg for sau ble utprøvd på to engtyper ved Planteforsk Tjøtta fagsenter i Nordland. Engtypene besto av et fireårig omløp i eng med timotei og engsvingel samt raps, og ei langvarig eng sådd med ei flerartsblanding. Det var lite forskjeller i avling mellom engtypene og lite forskjeller i avling innenfor hvert slåtte-/beitedriftsopplegg i engtypene. Lammenes tilvekst på tidlig vårbeite var størst på langvarig eng, og størst på omløpssystemet ved sein vårbeiting
Forfattere
Bjørn Ivar HonneSammendrag
For a diploid one locus two alleles model it is shown that the parameter space for all possible genotypic compositions of the population is a triagle. The hardy-Weinberg equilibrium is a borderline between the area with excess of homozygotes, comprising 2/3 of the total, and the area with deficiency of homozygotes, 1/3 of the total. A generalized model for factorial mating is used to show that the within family genetic variance is a function of the frequency of heterozugous parents. The exposed additive genetic variance and the GCA among families from polycrosses will therefore increase with an excess of homozygous parents compared to H-W-equilibrium frequencies. It is shown that dividing breeding populations into subpopulations leads to this excess, and a simulation study indicates that GCA on the average will increase about 35% with subdivision of the breeding population. A breeding strategy, with recurrent selection and production of synthetics which utilises this, is described.
Forfattere
Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas G. KarssenSammendrag
Service in Wageningen, The Netherlands. The smooth elongated galls, included several males, swollen adult females with protruding small egg masses and hatching second-stage juveniles. Males and second-stage juveniles also were isolated from adhering soil. The root-knot nematode was identified as Meloidogyne ardenensis Santos. Identification was based on female, male and second-stage juvenile morphology and female isozyme electrophoresis with malate dehydrogenase and esterase. Meloidogyne ardenensis is parasitizing on several dicotyledonous hosts, mostly herbaceous and woody plants and distributed throughout Europe with Scotland as the most northern report so far. To our knowledge this is not only the first published report of Meloidogyne ardenensis in Scandinavia, but also the first report of this species on lady"s mantle.
Forfattere
A. Haile Trond HofsvangSammendrag
I årene 1997-99 ble effekten av sådato og gjødsling på skadeomfanget i sorghum av stengelboreren Busseola fusca undersøkt i Eritrea. Det var ingen forskjellig i angrep mellom gjødslete og ugjødslete felt. Seks forskjellige sådatoer ble undersøkt. Felt med tidlige sådatoer (1. og 15. april) hadde et lavere angrep av larver og resulterte i høyere avling sammenlignet med felt med sene sådatoer (fra midten av mai til midten av juni). Resultatene tyder på at tidlig såing (april) er et effektivt tiltak for å redusere skaden av denne stengelboreren i høylandet i Eritrea.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Diazinon (Basudin 600 EW) er nå det eneste tillatte insektmidlet til bruk i gulrot mot gulrotflue. Men skal diazinon brukes, må dette bare skje i kombinasjon med gule limfeller for å registrere svermetid av gulrotflue. Gule limfeller kan også brukes til å undersøke om den økonomiske skadetreskelen for gulrotflua er overskredet. Under skadeterskelen er det ikke nødvendig å bruke kjemiske plantevernmidler mot gulrotflue. Den økonomiske skadeterskelen er 4-5 voksne fluer pr. felle pr. uke
Forfattere
A. Haile Trond HofsvangSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over skadelige sommerfulgarter som minerer i stengelen på mais, sorghum og hirse i Eritrea 1996-1997. Fire arter ble registrert som skadedyr: Busseola fusca, Chilo partellus, Sesamia calamistis og Chilo orichalcociliellus. Naturlige fiender var to predatorer og fire parasitter. Nitten planter, både dyrkete og ville, ble registrert som vertplanter for sommerfugllarvene.
Sammendrag
Høstgjødsling med fosfor og kalium er ikke nødvendig med hensyn til avling eller kvalitet av høstkorn dyrket på jord med god fosfor- og kaliumstatus. Betydningen av fosfor- og kaliumgjødsling i forhold til vinterherdighet er imidlertid fortsatt uklar
Sammendrag
Positive avlingsutslag alle tre år for fosforgjødsling både på sand/siltjord og leirjord. Positive avlingsutslag alle tre år for kaliumgjødsling på sand/siltjord. Ingen avlingsrespons for kaliumgjødsling på leirjord. Manglende avlingsutslag for kaliumgjødsling på leirjord ble også funnet i eldre norske gjødslingsforsøk, og i nyere forsøk på eng ved god kaliumstatus
Sammendrag
Artikkelen gir en samlet framstilling og diskusjon av nitrogengjødslingsanbefalingene som ble gitt våren 2000 i ulike jordbruksdistrikt