Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn NesSammendrag
Bringebær til friskkonsum dyrkes i økende grad i plasttunneler i England. Plasttunnelene brukes både for å beskytte bærene mot klimaskader samt til å forskyve modningstidspunkt. Ved dyrking i plasttunell modner bærene 3-4 uker før enn på friland. Ved sein utplanting av ettårige planter med lange skudd forskyves modningen utover høsten. Flere dyrkingsteknikker er beskrevet i artikkelen.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Et nytt oppbindingssystem for bjørnebær er prøvd ut. Prinsippet for dette systemet er at stenglene legges horisontalt på en side om våren, og reises opp til oppreist stilling ved begynnende blomstring. Alle bærene utvikles dermed på en side av hekken. Ved å legge alle nye skudd langs bakken på baksiden kan man så høste tornete sorter uten å stikke seg på tornene.
Forfattere
Nina Heiberg R. Standal Roald LundeSammendrag
Sortsomtale av bringebærsortene Glen Moy, Stiora, Hitra, Tambar, Glen Ample, Algonquin, Veten, Ida, Tea, Malahat, Kitsilano, Qualicum, Julia og Gaia.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Sortene Glen Moy, Stiora, Tambar, Hitra og Glen Ample har alle gitt god avling og god bærkvalitet og anbefales for dyrking i Norge. Forsøkene viser at disse sortene er egnet til friskkonsum, og alle sortene har også tilfredstillende kvalitet for levering til industri. Algonquin hadde også stor avling, men bærene var for små til at videre dyrking anbefales.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
I dag selges både bringebær, bjørnebær og hageblåbær som delikatessebær gjennom Bama. Skal produksjon og salg øke i tiden fremover er det viktig at alle ledd gjør en god jobb. Deler av bærene må produseres med klimaregulerende tiltak for å sikre leveringsdyktighet. Et mangfoldig tilbud av flere bærslag vil føre til økt etterspørsel av bær.
Forfattere
Nina Heiberg R. Standal Roald LundeSammendrag
Sortene Glen Moy, Tambar, Stiora, Hitra, Glen Ample og Algonquin har gitt størst avling. Glen Ample, Glen Moy, Stiora og Hitra har store bær, Tambar middels store bær og Algonquin små bær. Alle sortene er egnet til friskkonsum. Glen Ample, Glen Moy, Stiora, Hitra og Tambar er testet for syltetøykvalitet i samarbeid med Lerum Industrier, og kvaliteten er akseptabel.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad kan skaffa sertifisert plantemateriale av 20 bringebærsortar våren 2001. Artikkelen gir ein kort vurdering av sortimentet, med stor vekt på bruksområdet for dei ulike sortane, og kor egna dei er for dyrking på Vestlandet..
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Navnet Gunvald Henning Jonassen er velkjent for de fleste frøavlere. Når han nå, etter 35 år som frøavlsforsker på Landvik, trer inn i pensjonistenes rekker, kan han se tilbake på et langt og omfangsrikt virke i frøavlens tjeneste.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I juni ble det arrangert frøavlstreff på Landvik hvor fokus var satt på hvilke muligheter og begrensninger norsk engfrøavl står overfor i åra som kommer. i tillegg ble åpningen av Planteforsks nye sentrallager for foredler- og prebasisfrø behørig markert.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Lunde frøavlet tidligere timotei, men gikk over til de vanskelige artene som engkvein og bladfaks. I tillegg har han fått erfaring med dyrking av frø til blomsterenger. Artene ble alet opp i veksthus og plantet ut for seinere å bli høstet for hånd.