Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Rognebærmøll er eit alvorleg skadedyr i norsk epledyrking. Møllet har rogn som vertsplante for egglegging, men då rogn er vekselberande legg dei egga sine på eple i år når det ikkje er nok eggleggingsstader på rogn. I prosjektet har ein funne dei luktsoff som rognebærmøllhoene reagerar på i rogn og eple. Ein har vidare funne at rognebærmøllet legg egg frå 23:30 til om lag 02:30 på natta. Tanken er å utvikle feller med luktstoff som er meir attraktive enn eple for eggleggingsklare hoer, og på den måten førebyggje skade i eple.

Sammendrag

Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow.

Sammendrag

Hensikten med denne undersøkelsen er å studere hvordan en nedgang i avlingene påvirker lønnsomheten i jordbruket i Nord-Norge, og hvordan forskjellige kortsiktige tiltak for å tilpasse drifta til sviktende avlinger i enkeltår påvirker inntektene i næringen. For å studere disse problemstillinger og måle inntektseffekten, er det konstruert en lineær programmeringsmodell (LP modell) for bruk med mjølkeproduksjon i Nord-Norge. Beregningene viser at variasjon i avlinger av grovfôr på grunn av overvintringsskade eller andre forhold har minimal betydning for husdyrproduksjonen, den opprettholdes med kjøp av kraftfôr. Ved store skader kjøpes noe grovfôr. Inntektene reduseres imidlertid fordi heimeavla fôr er rimeligere enn innkjøpt kraftfôr og grovfôr.

Sammendrag

Populations of carrot flies (Psila rosae Fabr.) may build up in areas where carrots are grown year after year. High numbers of flies normally result in larval damage and unmarketable carrot roots. An integrated strategy for controlling the "one generation" carrot flies in Northern Norway includes non-chemical methods like crop rotation, selecting suitable growing sites (isolated, wind exposed) and crop covers. Adjusting sowing and harvest times is seldom an option, as the carrots need the relatively short and cool growing season to complete growth. The carrot growers often have to apply insecticides to achieve a sufficient reduction in larval damage. In Norway, like many other countries, insecticides are applied when trap catches of adult flies exceed a certain threshold. The current insecticides are normally applied as drenches and are targeted against the young larval stages feeding on the carrot roots. Recently, high insecticide residues in carrots sprayed with fenthion were found and diazinon is now the only approved insecticide against carrot flies in Norway. To minimise the risk for residues, the pyrethroid lambdacyhalothrin is now being tested in field trials after promising results in laboratory tests. In addition to a well known "knock down" effect when the spray hits the flies directly, chemical residues on the carrot foliage may kill adult flies up to two weeks after spraying (cage tests). In our field trials, with small spraying plots, lambdacyhalothrin proved to be effective when the spray was applied soon after the first flies appeared. Application after the onset of egglaying, failed to prevent damage. This year (2000), we are performing experiments including treatment of whole fields with pyrethroids. The results from these trials will give a more realistic test of a possible new strategy in carrot fly control; killing adult flies instead of larvae.

Sammendrag

Ei feltgransking vart gjennomført der målet var å finne ut i kor stor grad ein kan påverke innhaldet av mikroelementa kobolt, kopar og molybden i fôrrasjonen til drøvtyggjarar ved å dyrke andre artar enn vanleg gras.   Ingen av dei undersøkte artane såg ut til å kunne rette opp store manglar eller svært skeiv forsyning av kobolt, kopar eller molybden.  Vikke, og dels italiensk raigras utmerkte seg likevel med å ha høgare koboltinnhald og gunstigare kopar:molybden forhold enn vanleg grovfôr i område der koboltforsyninga var dårleg og kobpar:molybden forholdet var ugunstig.  Ein fann få sikre samanhengar mellom pH eller innhald av mikromineral i jord, og innhald i plantene.  Det var imidlertid store variasjonar mellom ulike felt, både med omsyn til innhald i jord og fôr.

Sammendrag

Timothy is the most widely grown sown grass species for silage and hay production in the Nordic countries; it is also common in many other areas with a cold maritime climate. Research on timothy has identified many environmental factors and plant characteristics that determine timothy growth. However, much of the literature that analyses timothy growth only presents qualitative estimates of the importance of the different growth determining factors. Here, we present a review of quantitative information on timothy. Moreover, we analyse to what extent this quantitative information is sufficient to permit the construction of a simple process-based model of timothy growth. We then use such a model to identify the major growth-determining factors. Simulations with the model showed that the major processes to be elucidated in future research on timothy are tillering dynamics and the formation and loss of leaves from tillers. We conclude that a combination of literature review and analysis by means of simulation modelling, such as we attempted here, is an effective approach to identify and prioritise research goals.

Sammendrag

Kalvingstidpunkt, kraftfôrstrategi, lengde på beitesesongen, gjødsling og artssammensetning på beitareala er viktige strategiske valg knytta til mjølkeproduksjon på beite. Ved rikelig tilgang på beiteareal, godt stell av beita og nøye kontroll med avdråtten hos dyra, kan vårkalving og noe mindre bruk av kraftfôr enn dagens normer tilsier, gi god lønnsomhet i forhold til kalving om høsten og fôring "etter norm". Dersom arealet er begrensa eller andre forhold gjør det vanskelig å opprettholde et høyt beiteopptak gjennom beitesesongen, kan kalving i februar (og til dels også i september) være et bedre alternativ enn kalving i april. Kvitkløver har gunstig effekt både på fôropptak, avdrått og økonomi blant annet som følge av sparte gjødsel. Mye taler for at bruken av kvitkløver vil øke her i landet, og grunnlaget er lagt med norske, hardføre sorter. Utvidelse av beitesesongen til også å omfatte oktober/november og mars/april har i utlandet vist seg gunstig  både på fôropptak og yting, sjøl med bare noen få timer beiting per dag. I enkelte områder er mulighetene for å utvide beitesesongen til stede også her til lands. I hvor stor grad det påvirker avdråtten under våre klimatiske forhold, må undersøkes nærmere.