Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Ettervirkningen av planterester fra flere grønnsaksarter (blomkål, kålrot, løk og erter) på N-behovet til påfølgende vekster er undersøkt i to toårige feltforsøk, sammenlignet med bruk av havre som forgrøde. Større ettervirkning ble funnet i bygg enn i potet. Resultatene er tolket ut fra risikoen for utvasking i ulike kulturer og på ulike jordarter.

Sammendrag

Her presenteres resultater fra undersøkelser eller oversikter over pågående prosjekter innen plantevern. Rapportene er skrevt avvietnamesiske forskere, de fleste fra Hanoi Agricultural University, eller av norske forskere fra Planteforsk Plantevernet. Workshopen ble arrangert som en del av det prosjektet Planteforsk Plantevernet har innen integret plantevern på grønnsaker i Vietnam.

Sammendrag

Near-isogenic lines (NILs) with resistance for scald in seventh generation backcross with "Ingrid" as recurrent parent (RP) were tested with seven differential isolates of Rhynchosporium secalis in Norway and Canada. NILs of "Turk", "Brier", "CI 8162", "La Mesita", "Hispont", "Atlas 46", "Modoc", "Hudson", "Abyssinian", "Steudelli", and "CI 2222" also were evaluated for field reactions. The genetic characterization of the NILs (degree of isogeneity with Ingrid) and with each other was carried out. The molecular marker pattern shows that the backcrossing program has resulted in from 86.3 to 100% RP genome in the NILs, depending on the marker system. On an average, 96% RP genome was found in the NILs. There were certain consistent (pairwise) differences between the NILs and RP on chromosomes 3H and 7H. Both chromosomes are known to contain loci conferring resistance to R. secalis, indicating successful introgression from the donors into the NILs. Approximately two-thirds of the observed RP-NIL polymorphisms were linked to the assumed resistance in the NIL. Based on the marker and phenotypic analyses of the NILs, suggestions for a more appropriate and updated terminology of genes for resistance to R. secalis in barley are made. The proposed changes in nomenclature also indicate the differentials that areavailable as NILs and those lacking. Additional keywords: differential varieties, molecular markers, NILs, PCA, resistance genes.

Sammendrag

In a recently started research project with field experiments conducted under different climatic conditions, winter survival, spring growth and nitrogen dynamics of white clover are studied in relation to its physiological condition. Belowground biomass and the functioning and longevity of roots and nodules are especially focused. The physiological condition of the plants is manipulated by the use of different defoliation regimes during the growing season. The field experiments are situated at two locations; at Apelsvoll at 61°N, and in Tromsø, 69°N. The results show that the defoliation regimes affected the strategy of DM allocation in the white clover plants. The more frequent defoliation regime lead to increased allocation of photosynthates to leaves at the expense of roots and stolons. The defoliation regimes thus created a gradient in physiological condition of the plants

Sammendrag

Economical and ecological criteria for optimal N fertilization are inherently in conflict, largely due to lack of precise predictions of nitrogen availability as a function of agronomic practice and weather conditions. This problem is particularly pronounced in organic farming, where plant N supply depends on microbial mineralization of organic N such as `green manure". In the present paper, N dynamics after incorporation of a mixture of a green manure material (undersown white clover) and barley straw was investigated in laboratory and field experiments. Nitrogen flows in the soil-plant system were further analyzed with simulation models (COUP: heat- and water transport model, SOILN_NO: soil nitrogen model). Our laboratory experiments showed that the incorporation of a mixture of N-rich white clover material and N-poor barley straw created a transient accumulation of clover derived inorganic N during the first period. Thereafter, microbial N demand during straw C utilization resulted in net immobilization of most of the clover derived inorganic N. As a consequence, the synchronization between net N mineralization and plant N uptake would be better by spring- than autumn incorporation. This was largely confirmed both by measurements and simulations. However, the expected benefit of spring incorporation (ploughing) was counteracted by a large loss (36%) of clover material due to freeze/thaw damage and subsequent surface runoff during the winter. Such winter loss is likely to be a rare phenomenon, however. The results supported our hypothesis that net inorganic N accumulation due to degradation of a clover-straw mixture is transient and that spring incorporation of undersown clover gives a better coincidence of N availability and N uptake by a subsequent crop than does autumn incorporation. Model scenarios showed that ploughing as late as possible in autumn appears to be a good alternative to spring ploughing with regard to N leaching, but early autumn ploughing should be avoided. The study shows that the timing of agronomic operations are important, not only for determining the fraction of inorganic N lost by leaching, but also for the fraction assimilated by microorganisms. In effect, the plants and the microorganisms compete for the same nitrogen, and the success of the plants depend on a proper synchronization.

Sammendrag

Nitrogen (N) er det kvantitativt viktigste næringsstoffet for plantevekst, men det er også et forurensende stoff. Nitrogen som vaskes ut fra jordbruksjord bidrar til økt N-innhold i vassdrag og fjorder. Dette kan igjen føre til endret biologi, slik som f.eks. algeoppblomstringa i Oslofjorden er et eksempel på. Et jordbrukssystem bør drives slik at plantenes N-behov blir dekket og at N-tapene holdes på et minimum. Omfattende kunnskap om N-kretsløpet er en forutsetning for slik drift. I denne artikkelen drøftes noen nøkkelfaktorer for utvasking, basert på flere forsøk med ulik varighet og geografisk plassering. Hovedkonklusjonene er: Økende overskudd (tilført minus fjernet) av N i et system øker N-utvaskinga. Vårpløying eller sein høstpløying reduserer risikoen for N-utvasking. Tidlig høstpløying må unngås. Bruk av husdyrgjødsel innbærer større risiko for N-utvasking enn bruk av mineralgjødsel. Mye nedbør gir mye N-utvasking. Lang sesong for N-opptak i planter kan redusere N-utvaskinga betydelig.

Sammendrag

Presisjonsjordbruk kan defineres som det å bruke den beste, tilgjengelige teknologien til å skreddersy behandlingen av jord og vekst til spesifikke forhold funnet innenfor et jorde. Hvor en tidligere ofte har betraktet et jorde som en homogen enhet, i hvert fall i praksis (lik behandling), ønsker en ved presisjonsjordbruk altså å ta hensyn til den variasjonen som finnes innefor jordet. Formålet med dette er å utnytte ressursene best mulig; øke det økonomiske utbyttet for bonden og redusere miljøbelastningen fra jordbruket. Kunnskap om jordvariasjonen innenfor hver enkelt jorde er en viktig forutsetning for optimalt presisjonsjordbruk. Som en del av et samarbeidsprosjekt Planteforsk-Jordforsk har vi derfor gått til anskaffelse av et instrument som kan brukes til å kartlegge jordvariasjon på en effektiv måte. Instrumentet heter EM38 og erfaringer fra høstens målinger blir presentert her. Elektrisk ledningsevne korrelerer godt med leirinnholdet på morenejord. Ledningsevne og glødetap er også korrelert, men først og fremst der det er stor spredning i moldinnhold. Måling med EM38 i horisontal stilling virker mest lovende for kartlegging av matjordsjiktet.

Sammendrag

Et forsøk i 1999 sammenlignet nedmolding av ulike kløverarter til ulik tid i sesongen ("living mulch") og bruk av ulike mengder kløverhakk som dekkemateriale ("surface mulch"). Nedmolding av levende kløvermateriale hadde negative virkniger på nytteveksten, på grunn av konkurranse, mens bruk av dekkemateriale hadde god effekt.

Sammendrag

Avlingsutslag for ulik jordarbeiding på felt i Midt-Norge viser at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert  (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen.    Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet.               Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.

Sammendrag

Development of environmentally and economically sound agricultural production systems is an important aim in agricultural policy and has a high priority in agricultural research worldwide. Here we use results from the first complete crop rotation period (1990-1997) of the Apelsvoll Cropping System Experiment in central southeast Norway, to discuss the effect of cropping systems and their management practices on environment, soil fertility, crop yields and farm economy, and how this knowledge may be used to develop a more sustainable agriculture. Overall, integrated and organic forage systems results in the least environmental harm, and based upon the present government subsidies, the forage systems also seem the most profitable, along with the organic arable system. Negative nutrient balances is a serious concern that has to be taken into consideration in development of sustainable organic farming systems.