Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Gro Hylen John Y. LarssonSammendrag
NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over vitaliteten til bar- og lauvtrær i hele landets skogareal samt utviklingstendenser over tid for utvalgte registreringer. I 2000 er kronetetthet og kronefarge, samt andre parametre registrert på 9845 trær som er fordelt på 953 flater. Gjennomsnittlig kronetettheten for gran var 81,3%, furu 83,7% og bjørk 76,4%. Kronetettheten for alle undersøkte trær av gran og furu har samlet sett vist en nedadgående tendens fra 1989 til 1997. Med økning i kronetetthet for de tre siste årene synes den negative utviklingen å være brutt. I 2000 var det en nedgang i andelen trær med frisk grønne krone for både gran og bjørk sammenlignet med året før, mens det var en økning for furu. Det totale antall furutrær med frisk grønn kronefarge er det største siden registreringene startet. Kronefargen for gran var relativt stabil fram til 1995, mens den de siste fire årene har variert fra år til år. Det er spesielt eldre grantrær som er registrert med misfarging.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor Lunnan Tor Einar RogneSammendrag
Ulike frøblandingar er prøvde ved eit storfesystem (to haustingar) og eit sauesystem (tre haustingar) med økologisk dyrking ved Planteforsk Løken frå 1992. Det er ikkje beita på felta. Kortvarig eng i eit seksårig omlaup (fire år eng - korn/grønfôr - attlegg) blir samanlikna med langvarig eng. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellen mellom engtypane har ikkje vore stor i sauesystemet. Proteininnhaldet i fôret har vore lågt med verdiar rundt 9% råprotein av tørrstoffet i førsteslåtten i storfesystemet og 11% i høyslåtten i sauesystemet. I den langvarige enga har avlingsnivået vore stabilt med avlingar frå 400 til 600 kg tørrstoff årleg. Enga her er dominert av løvetann, kvitkløver og av sådde grasartar engrapp, raudsvingel og bladfaks (i storfesystemet). Timotei, engsvingel og raudkløver er dominerande i den kortvarige enga, men etter 3-4 år har bestanden av desse artane gått sterkt tilbake.
Sammendrag
This manual contains description of field instrumemntation and the proceedures for field sampling of water and hadling of data at the Lei Gong Shan monitoring site in the Guizhou province of China
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Langt tilbake i tid har alt liv felles opphav. Gjennom forskning oppdager vi hvor nær hverandre mennesket og andre levende organismer står. Da hele den genetiske koden til det unnselige ugraset vårskrinneblom ble dechiffrert før jul i fjor ga det oss ny kunnskap ikke bare om planters vekst og utvikling, men også om hvordan mennesker og dyr fungerer og om evolusjonen av artene. Kanskje er det noe av dette fellesskapet mange føler så sterkt i møtet med naturen rundt oss.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Langt tilbake i tid har alt liv felles opphav. Gjennom forskning oppdager vi hvor nær hverandre mennesket og andre levende organismer står. Da hele den genetiske koden til det unnselige ugraset vårskrinneblom ble dechiffrert før jul i fjor ga det oss ny kunnskap ikke bare om planters vekst og utvikling, men også om hvordan mennesker og dyr fungerer og om evolusjonen av artene. Kanskje er det noe av dette fellesskapet mange føler så sterkt i møtet med naturen rundt oss.
Sammendrag
This manual contains description of field instrumemntation and the proceedures for field sampling of water and hadling of data at the Liu Shon Guang monitoring site in the Guizhou province of China
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The effects of cutting, grazing and fertiliser level on the long-term botanical composition were examined in swards established in 1968 at Svanhovd (69027"N 3003"E). The grass swards were sown with a mixture of timothy, meadow fescue and smooth meadow-grass. The swards were either cut only, or cut in combination with grazing either with cattle or with sheep, and fertilised according to common practice in the region or with 150 % of this amount. The botanical composition changed during the experimental period with large fluctuations in the amount of smooth meadow-grass and a notable decrease of timothy and meadow fescue. Both harvesting regime and level of fertiliser had significant effects on the botanical composition. Smooth meadow-grass dominated especially in swards that were ungrazed or grazed by cattle. In sheep grazed swards, tufted hair-grass dominated completely after some time, especially at the lower fertiliser level. Native grasses invaded the ungrazed swards to some extent, but were mainly couch grass at the higher fertiliser level and common bent and couch grass at the lower fertiliser level.