Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Avling, fôrkvalitet og N-fiksering blir undersøkt i økologisk dyrka blandingseng av timotei, engsvingel og raudkløver ved Planteforsk-stasjonane Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Tal frå dei to første engåra over planteetablering, avling, fôrkvalitet og N-samling er presentert. Forsøka viser at raudkløver har eit stort potensial for avling og N-fiksering under norske vekstforhold.
Sammendrag
Nylig godkjente sorter ble gjødslet med ulik styrke. Påvirkning på avling og kvalitet ble målt
Sammendrag
Resultater fra offisiell sortsprøving i potet 2001
Forfattere
Erling Berentsen Gunhild BørtnesSammendrag
For å finna ut korleis avling og kvalitet vart påverka av tal planter per dekar i brokkoli vart det i alt prøvd ut åtte sortar. For tidleg hald vart det nytta 4000, 5000 og 6000 planter per dekar, og for seint hald 3500, 4000 og 4500 planter. I alt vart det gjennomført 25 forsøk.
Forfattere
Tor J. Johansen Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Offisiell verdiprøving av potetsorter i Nord-Norge foregår på Planteforsk Holt og Vågønes. Resultater for 1998-2001 tyder på at flere av de nyere sortene har et stort avlingspotensiale og gode egenskaper for ulike bruksområder, mens tørrstoffinnholdet er noe lavt for de fleste.
Forfattere
Tor Lunnan Lars NesheimSammendrag
Målet med forsøka var å finne korleis ulik fordeling av nitrogen i eng verkar inn på avling, fôrkvalitet og nitrogenutnytting. Fire fordelingar av N-gjødsling om våren og etter første slått (40-60, 50-50, 60-40 og 70-30) vart prøvde ved to N-mengder (12 og 24 kg N/daa) på 16 stader i Norge. Fordeling av gjødsla gav generelt små utslag på totalavlinga, men ved den sterkaste gjødslinga gav 50-50 og 60-40-fordeling best resultat. Bortføring av N med avlinga viste dårleg utnytting av N-gjødsla ved den største mengda. Det blir konkludert med at gras er fleksibelt med omsyn på fordeling av gjødsla i eit to-slåttssystem, og at vårgjødslinga ikkje bør vera for svak for å sikre både høg avling i førsteslåtten og gje tilstrekkelege reservar for ein rask gjenvekst.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vekst og utvikling av potet i vekstsesongen 2001
Sammendrag
Bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei kan gi nyttig informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling (midten av mai). I et år med lite legdepress (2001) var likevel behovet for nitrogen større enn det som ble anbefalt av Hydro N-tester. I middel av 5 felt på Sørøstlandet, med ulike N-mengder tilført ved vekststart, kom høyeste delgjødslingsmengde (5 kg N/daa) best ut avlingsmessig.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
To forsøksserier har vist positive erfaringer med vårbrenning til frøeng av engsvingel. I den ene serien ble ulike kombinasjoner av stubb- og gjenvekst-behandlinger prøvd ut. I middel for sju felt i perioden 1998-01 var meravlingen ved vårbrenning i denne forsøksserien om lag 9 prosent sammenlignet med ruter uten brenning eller avpussing av gjenvekst om høsten. I den andre forsøksserien ble det prøvd ut ulike kombinasjoner av insektssprøyting og vårbrenning. Uansett insektsbehandling var det i alle felt en positiv virkning av vårbrenning. I middel for ruter med og uten insektsprøyting førte brenning før vekststart til en avlingsøkning på 17% i et felt i Vestfold og 23% i et felt i Østfold, sammenlignet med ikke-brente ruter.
Sammendrag
Mengde endogent gibberellin (GA1, GA8, GA19, GA20, GA29, GA44 og GA53) og IAA ble målt i frukt av molte fra 0 til 21 dager etter pollinering. Nivået av aktive gibberelliner øker like etter pollinering, mens det totale innholdet minker. Mengden IAA øker gjennom hele perioden på 21 dager. De ulike nivåene av plantehormoner relateres til ulike utviklingstrinn i fruktutviklinga.