Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Olav Lode Eliann Egaas Torsten Källqvist Gunnhild Riise Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Marit Almvik Reidun Aspmo Karl Jan Aanes Bjørn Almli Tore Krogstad Quinglan Wu Brit Salbu Marit N. Pettersen Agnethe ChristiansenSammendrag
Dette er ei bok på 216 sider som er skrevet på engelsk. Den inneholder 17 artikler. Fem institusjoner står bak og 21 forfattere har bidratt. Institusjonene er Planteforsk Plantevernet, Norges landbrukshøyskole (NLH), Senter for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Veterinærinstituttet. Bokens hovedformål er knyttet til miljørisiko av plantevernmidler som bindes til partikler og sedimenteres ut i vann og vassdrag. Blikket blir spesielt rettet mot to forhold: a) Beskrive fordeling og nedbryting av de utvalgte plantevernmidler i sedimenter og vannfase. Denne delen er knyttet til mobilitet, binding, utvasking, nedbryting, overflateavrenning og jordarbeiding. Både jordkolonneforsøk og feltforsøk er utført. Den andre delen b) gir en vurdering av de utvalgte partikkelbundne plantevernmidlene og deres effekter på organismer i sediment og vannfase. Arbeidet knytter seg dels til avgiftningsenzym som biomarkører hos eksponerte organismer som tanglopper, rumpetroll, sneile, meitemark,vannlopper og ørret, dels på effekter (kolonisering) på begroingsalger i førsøksrenner. Arbeidet er utført i tiden fra 1992 til og med 2002. Når det gjelder mer utførlig informasjon om resultat og oppdatert litteratur, viser vi til de respektive artiklene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Terhi Pousi Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. SkaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved Dalen Carl Gunnar Fossdal Øystein JohnsenSammendrag
Allerede på 1960-tallet drev Skogforsk med genetikk og planteforedling. I 1988 begynte vi med celle- og vevskulturer, og i 1992 etablerte Skogforsk et molekylærbiologisk laboratorium. Arbeidet med DNA-markører og molekylær genetikk på skogstrær startet i 2001. Vi bygger opp kunnskap om viktige biologiske prosesser i skog som påvirker skogens helse, og som kan utnyttes i forvaltning og verdiskaping. Det fokuseres på trærnes forsvar overfor abiotisk og biotisk stress, hvordan de tilpasser seg klimaet, og beskrivelse og kvantifisering av vekst og kvalitet. Vi prøver å forstå hvorfor trærne varierer i viktige egenskaper, og søker å finne svar på hvordan variasjonen kan utnyttes og tas vare på. Arbeidet er i hovedsak av eksperimentell karakter hvor forsøk i laboratorier, klimakammer, veksthus og felt benyttes. Skog utgjør en viktig del av det naturlige landskapet, og spiller en nøkkelrolle i det globale karbonbudsjettet. Trær utgjør også grunnlaget for den betydelige Europeiske skogsindustrien, inkludert omforming av biomasse til energi. Til tross for dette har trær som gran blitt lite studert fra et molekylært perspektiv. Nylig er det gjort store fremskritt når det gjelder forståelsen av de mekanismer som kontrollerer vekst og overlevelse i ettårige planter, som vårskrinneblom (Arabidopsis). Det meste av denne nye forståelsen skyldes anvendelse av det vi kaller funksjonell genomforskning. Ved Skogforsk har mye av den molekylærbiologiske og bioteknologiske forskningen vært fokusert på prosesser i forbindelse med skogskader. Plantesykdommer som rotråte og barkbille-assosiert sopp fører til store tap for skognæringen. Det må her nevnes at de direkte årlige tap i forbindelse med rotråte i Norden er beregnet til 1 milliard NOK. I tillegg kommer et estimert tap på 70% som skyldes redusert vekst på grunn av kroniske rotinfeksjoner. For å kunne studere trærnes forsvarsresponser, er Skogforsk i ferd med å bygge opp en database av gensekvenser og lage den første mikromatrisen for gran. Mikromatrisen skal brukes til å studere genuttrykket i granplanter. Dette gjør det mulig å studere flere tusen gener på en gang. Med billedanalyse, roboter og laser-scanning er det mulig å studere hvordan samtlige gener i en plante oppfører seg i forbindelse med ulik behandling - f.eks. angrep av sopp eller barkbiller, lav temperatur eller tørke. Denne aktiviteten gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner, både i og utenfor Norge. Databasen vil ha stor betydning for den molekylære og genetiske forskningen ved at man kan bruke den både i analyse av molekylære resultater og i valg av markører for ren genetisk forskning, og i forbindelse med identifiseringsoppdrag. Mikromatriseteknologien vil øke vår forståelse av grunnleggende prosesser i gran under ulike typer biotisk og abiotisk stress. For eksempel vil det kunne være mulig å si noe om hvilke gener som er involvert i forbindelse med soppangrep, hvilke gener som er involvert i forbindelse med tørke, og hvilke gener som ikke er involvert i disse prosessene. Som en følge av dette vil det også være mulig å si noe om hvilke genprodukter som bør studeres mer dyptgående. Skogforsk ønsker å bruke genekspresjonsmønsteret til å diagnostisere hvilken type stress trærne har vært utsatt for. En slik diagnose kan tenkes å brukes i forbindelse med utvalg, hogst og tynning av småplanter og trær. Forskningsgrupper som i dag for eksempel arbeider med insektangrep, vil kunne danne seg et bilde av hvilke gener som er involvert i de ulike fasene av et slikt angrep og påfølgende forsvar. De som arbeider med treteknologi vil kunne studere hvilke molekylære prosesser som er involvert i forbindelse med veddannelse, og de som arbeider med soppskader eller luftforurensing vil kunne danne seg et bedre bilde av prosessene som fører til skade.