Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Oleif Elen Leif Sundheim Weizhong Liu Helge Skinnes Magne Gullord Wenche LangsethSammendrag
The Fusarium mycotoxins deoxynivalenol (DON) and 3-acetyl-deoxynivalenol (3-acDON) were determined in grain samples from naturally infected and Fusarium culmorum inoculated plants in field experiments in Norway during 1992-1996. The mean DON content in trials with inoculated plants was 11.8 mg/g in spring oats, 11.3mg/g in winter wheat, 28.9 mg/g in spring wheat and 31.4 mg/g in spring barley. In the natural infection trials the mean DON content was 0.32 mg/g in spring oats, 0.22mg/g in winter wheat, 1.48mg/g in spring wheat and 0.54 mg/g in spring barley. Only small differences in DON content were observed among cultivars, and significant differences were found only in winter wheat in the inoculation trials, and in spring wheat in the natural infection trials. A significant correlation was observed between the 3-acDON and DON contents in the inoculated trials in all grain species, the mean ratio of 3-acDON to DON ranging from 0.011 in wheat to 0.071 in oats.
Forfattere
Stefano Predieri Ramdane Dris Lars Sekse Francesca RappariniSammendrag
Artikkelen gjev ei oversikt over nyare litteratur som omhandlar kva innverknad miljø og driftsformer på avling og kvalitet hjå søtkirsebær. Hovudvekt er lagt på temperatur, nærings- og vassforsyning, bruk av bioregulatorar og grunnstamme og formingsmåtar.
Forfattere
Åshild Ergon Helge Skinnes Anne-Marte TronsmoSammendrag
Vinteroverlevelsen til 24 høsthvetelinjer ble vurdert på tre steder i sørøst-Norge i 1996-97 og 1997-98. Plantene ble smitta med en mycelsuspensjon av Microdochium nivale eller M. nivale-mycel dyrka på kokt korn, eller de forble usmitta. Det var bare i noen av forsøkene at det påførte inokulumet førte til høyere smittepress. Miljøvariasjoner hadde en større effekt på variasjonen i vinteroverlevelse mellom høsthvetelinjene en det påført inokulum hadde, og det var derfor vanskelig å si noe om variasjonen i spesifikk snømuggresistens.
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
Symptomer etter angrep av rotgallnematode Meloidogyne hapla på clematis og roser vises. På clematis visner blader og på røttene blir det relativt store galler. Roser blir spinkle i veksten, mens gallene på rota er små og lett forveksles med smårusk fra jorda. Vi kjenner to arter av rotgallnematoder på friland i Norge. Det er nevne M. hapla, som også kalles Nordlig rotgallnematode, samt den ganske nyoppdagede arten M. ardenensis. Rotgallnematoder har mange vertsplanter, også hageplanter, samt en rekke ugrasarter, og er derfor vansklig å bekjempe hvis man først får de inn i f.eks. hagejorda.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Hanne Sivertsen Sigrid FlatlandSammendrag
Plommesortane "Avalon", Excalibur", "Jubileum", "Reeves" and "Victoria er svært ulike med omsyn til viktige faktorar som påverkar fruktkvaliteten. Sortane vart vurderte av eit forbrukarpanel og eit ekspertpanel. Forbrukarane likte best "Excalibur", medan "Reeves" vart vurdert som den dårlegaste. Ekspertpanelet vurderte "Avalon" som mest smakfull, medan "Excalibur" var mest aromatisk. "Avalon" og "Jubileum" fekk høgast smakspoenga etter lagring på grunn av nedgang i syreinnhald. Sortar med lite syre fekk låge smakspoeng etter lagring. Plommer mjuknar under lagring. "Reeves" i mindre grad enn dei andre sortane som var med i desse forsøka.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Vekttap på grunn av vasstap og anding er ein viktig del av svinnet i omsetninga av plommer. Resultat frå forsøk viser at dette vekttapet kan vera opp mot 15% ved ugunstige tilhøve. Luftråme og temperatur er dei viktigaste faktorane som påverkar vekttapet etter hausting i plommer. Ved omsetning av frukt har ein vore særleg medviten på å kjøla fruktene. Men målingar viser at høg luftråme er vel så viktig som temperaturen. Det er skilnad mellom plommesortane med omsyn vekttap under omsetning. Reeves letnar lite, medan Avalon letnar tre gonger så mykje.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Svinn under omsetning av plommer skuldast frukter som må kasserast p.g.a mekaniske skader, fysiologiske skader, overmogning eller soppskade. I tillegg kjem vekttap p.g.a fordamping og anding. Samla svinn i plommeomsetninga er truleg kring 20%. Vekttapet fører til at diameteren på fruktene minkar, og mange fell under minstekravet på 36mm. Tapa under omsetning kan reduserast ved godt tynningsarbeid, bladgjødsling med kalsium, rett haustetid, hausting i opphaldsver og godt sorteringsarbeid. Brettpakking og forbrukarpakningar vil redusera påkjenninga for fruktene.
Sammendrag
Resultatene etter tre års forsøk med ulike varianter av Hydro Agri-gjødsel viser at både to gangers delgjødsling og en gangs readgjødsling med kalksalpeter ved slutthypping kan være gunstig i forhold til avling, knollstørrelse og avmodning (tørrstoffinnhold og flassing). Effekten av radgjødsling er ikke stor nok til å veie opp for så mye som 1/3 -del av delgjødslingsmengden. En gangs breispredd delgjødsling er oftest på høyde med vårgjødsling, men kan gi noe forsinket avmodning. Delgjødsling, og særlig radgjødslet eller delgjødslet ved siste hypping, kan være gunstig i forhold til rust og sentralnekroser, selv om effekten bare ble oppnådd i noen av feltene. I middel for 11 felt var utslagene av de ulike delgjødslingsstrategiene relativt små, men med store variasjoner. Bruk av delgjødsling bør vurderes i forhold til faktorer som jord og klimatiske betingelser, nitrogennivå og vanning, men virkningen er ikke alltid lett å forutsi.
Sammendrag
Resultatene viser at startgjødsling med OptiStart har gitt avlingsøkning på opp mot 11% i middel for de tre foregående årene. Effekten av startgjødsling til potet har vært størst på moldfattig sand og siltjord, og i vekstsesonger med kjølige og tørre forhold fra spiring og utover til knolldanning, slik som i 2001. Effekten av startgjødsling økte med økende mengde OptiStart opp til 3 kg P/daa. Resultatene tyder på at mye av den positive effekten også kan oppnås med kalkamonsalpeter som startgjødsel. Startgjødsling med OptiStart har ofte gitt økt antall knoller per plante, og i 2001 ble det også høyere tørrstoffinnhold. Stargjødsel er spesielt aktuelt for sorter som ansetter få knoller.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et debattinnlegg i SAmvirke 1/2003 gav prof. em. Erling Strand sin vurdering av årsakene til manglende avlingsframgang i norsk korndyrking de senere årene. Denne artikkelen tar for seg hans påstander om de uheldige virkningene av gjødslingsplanlegging og endrete jordarbeidingsformer. Det argumenteres at disse tiltakene ikke nødvendigvis kan klandres og det vises til en rekke nyere forskningsresultater som understøtter at nåværende gjødslingsanbefalinger til korn er i tråd med det som er både økonomisk og miljømessig optimalt. Videre vises det til målte endringer i jordas moldinnhold de senere årene, som i seg selv taler for større bruk av endret jordarbeiding.