Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Allerede på 1960-tallet drev Skogforsk med genetikk og planteforedling. I 1988 begynte vi med celle- og vevskulturer, og i 1992 etablerte Skogforsk et molekylærbiologisk laboratorium Vi bygger opp kunnskap om viktige biologiske prosesser i skog som påvirker skogens helse, og som kan utnyttes i forvaltning og verdiskaping. Det fokuseres på trærnes forsvar overfor abiotisk og biotisk stress, hvordan de tilpasser seg klimaet, og beskrivelse og kvantifisering av vekst og kvalitet. Vi prøver å forstå hvorfor trærne varierer i viktige egenskaper, og søker å finne svar på hvordan variasjonen kan utnyttes og tas vare på. Arbeidet er i hovedsak av eksperimentell karakter hvor forsøk i laboratorier, klimakammer, veksthus og felt benyttes. Tre bioteknologiske prosjekter ved skogforsk: PROTEIN-POLYFENOL KOMPLEKSERING: Hvilken rolle har forhåndslagrede PR-proteiner i granas forsvar mot patogene sopp? TØRKE PROSJEKT: Hvilke genprodukter induseres etter tørke behandling i forhold til ustressede og soppinfiserte granplanter. EST sekvens og database prosjekt (internt): Til bruk for array teknologi for å se på ekspresjon mønster (abiotisk og biotisk stress) og til genetisk forskning på gran.

Sammendrag

Norsk Trepleieforum på Vestlandet arrangerte i fjor høst en skogkveld ved Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) sin forsøksskog på Sele i Fana. Temaet som skulle belyses var omkring spredning av fremmede treslag på Vestlandet. Rammen omkring arrangementet var skog, bålbrenning og kaffekoking. Forsker dr.phil. Oddvar Skre fra Skogforsk i Bergen var invitert som foredragsholder.

Sammendrag

Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS). Overvåkingen på disse flatene har pågått siden 1988, med skogoppsynet som observatører. Registreringer ble i år utført på 602 flater med 35.000 trær, og av disse har 17.500 trær på 394 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 15 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utvalgt, hovedsakelig i granskog, og i fire typer, - hogstklassene III, IV, V, og en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. For gran har det siste året føyd seg inn i rekken av 3-4 år med stabilisering, og til dels, forbedring av trærnes vitalitet. Felles for disse årene er at kronetetthet har endret seg lite, kronefargen har blitt grønnere, mortaliteten har vært lav eller moderat, og konglemengden har vært lav. For Sørøst-Norge (Østlandet og Agder), som på store deler av 1990-tallet skilte seg ut med mye kroneutglisning, mye misfarging, stedvis høy mortalitet og generelt nedgang i vitalitet, blir det stadig tydeligere at disse forholdene var forbigående og nå er avløst av en utvikling mot økt vitalitet. Trøndelag er den landsdel som nå skiller seg klarest ut, med lav, og stadig avtakende kronetetthet på gran. Kronetetthet gikk noe opp i Telemark og Aust-Agder. Rogaland hadde en stabilt høy kronetetthet som tidligere. Kronefargen har fortsatt sin utvikling fra de siste tre årene mot grønnere farge, særlig i Østfold, Hedmark og Oppland, og ikke på noe tidligere tidspunkt har misfarging vært så lite utbredt som dette året. I gjennomsnitt for granflatene var 93% av trærne normalt grønne. Mortaliteten har avtatt noe siste år, og utgjorde i gjennomsnitt 2,3% av treantallet på flatene, - omtrent som gjennomsnittet for alle årene. Konglemengden var for det meste lav, men i midlere og høyere beliggende områder på Østlandet var det en del kongler på gran. For furu gikk kronetetthet gjennomgående ned i eldre og gammel skog i Sør-Norge, mens den gikk opp i ungskogen her. Kronefargen ble grønnere, unntatt i Oppland. Årsakene til variasjoner i trærnes vitalitet og mortalitet har vi begrenset kjennskap til. Så langt vi kan se har skogskadesituasjonen i stor grad vært styrt av spesielle værforhold, både direkte som ved tørke, frost og storm, og indirekte ved klimabetingede sopp- og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger (sur nedbør, ozon) er bakgrunnen for overvåkingen, men betydningen av slike stressfaktorer har vært vanskelig å bestemme.

Sammendrag

Sammendrag: Slorene i Gjersjøen er et delta- og våtmarksområde med et rikt fugleliv. Området har stor regional og lokal interesse, og kommunene har tatt et initiativ for å sikre naturverdiene gjennom Plan- og bygningsloven. Forurensningskilder gir området et eutroft preg. Gjennom prosjektet er det foretatt en avgrensning av området med tanke på regulering. Det er foretatt senkning av Dalsbekken. Jordforsk har vurdert konsekvensene av dette. Inngrepet kan ha medført at bekken oversvømmer mindre deler av våtmarken enn tidligere, og at det blir færre oversvømmelser i den øvre delen av området. Senkingen av bekken har hatt små effekter på det generelle grunnvannsnivået. Naturverdiene med tanke på fuglefauna og vegetasjon er dokumentert gjennom informasjonsinnsamling og en vegetasjonskartlegging. Totalt er det observert 137 fuglearter hvorav 82 arter er hekker. Det er observert 14 rødlistede fuglearter i området. Område er et "Svært viktig viltområde". Vegetasjon i Slorene er preget av gjengroing og pionersamfunn i våtmarka. En rødlistet planteart ble funnet. Sverdlilje er en karakterart for området. Det er ioreslått 6 tiltak