Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

I 2002 tok DN initiativ til et prosjekt vedrørende utvikling og operasjonalisering av nøkkeltallet 1RM3. Hensikten var å identifisere nøkkeltall som kan gi et bilde av utviklingen i områdene som ble definert som særlig verdifulle i nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap 1991-1994. I denne rapporten utredes det hvordan nøkkeltallet 1RM3 kan utvikles og operasjonaliseres gjennom identifisering av parametre, utvikling av metoder for datafangst og kvalitetssikring. Det diskuteres hvilke parametre som det er ønskelig å måle og registrere, og gjøres en vurdering og sammenligning av ulike måter å innhente aktuelle data på. 3Q-programmet er konsentrert til dagens aktive jordbrukslandskap og behovet for å supplere det understrekes. Dette gjøres sannsynligvis mest kostnadseffektivt ved et spesialtilpasset tillegg til 3Q-programmet. Ved overvåkning av de registrerte spesielt verdifulle kulturlandskapene (totalt 300) vil en fange opp områder som har blitt spesielt fokusert i skjøtselssammenheng og der en derfor kan forvente en positiv utvikling. Etter en sammenligning av bruk av ulike flybilder og satelittbilder ved overvåkning av slike områder konkluderes det med at IR-flybilder og feltkontroll er den mest kostnadseffektive metodikken. En slik ekstensiv overvåking bør suppleres med en intensiv overvåking av utvalgte plantearters populasjoner for å dokumentere om særlig verdifulle vegetasjonstyper / habitater opprettholdes ved de forvaltningstiltak som gjennomføres i de særlig verdifulle kulturlandskapene.

Sammendrag

En særpreget topografi med bratte skråninger og mye ulendt mark preger vestlandsgården. En typisk vestlandsgård disponerer og kan bruke areal i ulike høyde- og klimasoner fra lavland til fjell, slik at mange ulike vegetasjonstyper blir påvirket av utnyttingen. Innmarksarealene på gårdsbruket er begrenset og ofte oppdelt av berghamre og ulendt mark. Dette gjør at dritsarealene blir mange og små, samtidig som det utvikles en rekke småbiotoper og kantsoner. Alt dette bidrar til at en på vestlandsbrukene kan finne et mangfold av menneskepåvirkede og menneskeskapte (semi-naturlige) vegetasjonstyper og et rikt planteliv.

Sammendrag

Kulturlandskapets store natur-, kultur- og opplevelsesverdier er resultat av landbruksaktivitet og matvareproduksjon gjennom flere tusen år. De største kulturlandskapsverdiene er gjerne knyttet til de små brukene og småskala-landskapet. Småskala-landbruket bygger i utgangspunktet på en mangesidig og spesialisert utnytting av naturressursene, og utfordringen må derfor bli å utvikle driftsformer som i større grad utnytter tidligere generasjoners kunnskap om naturgitte og økologiske forutsetninger. Synliggjøring av verdiene og kunnskap om dem kan gi småskala-landbruket supplerende legimitet i en tid da både subsidier og bygdeutviklingstiltak diskuteres, og avfolking av distriktene er en reell trussel.

Sammendrag

De store forandringer som vårt kulturlandskap har gjennomgått de siste decenniene har ført til et behov for skjøtsel av kulturlandskap og særlig verdifulle gamle kulturmarker. Skjøtselen kan legges på forskjellig nivå alt etter formålet. For at kulturmarkene og det store biologiske mangfoldet som er knyttet til dem skal kunne opprettholdes, kreves det imidlertid forståelse for at det dreier seg om en økosystemforvaltning med dimensjoner både i tid og rom. Kulturmarkene er skapt i en vekselvirkning mellom bruk og økologiske prosesser. Hvis bruken forandres eller opphører forandres også kulturmarken. Utviklingen i jordbruket har stor betydning for kulturlandskapet og den norske floraen og faunaen. I dag truer både intensivering og gjengroing det biologiske mangfoldet og de gamle kulturmarkene som sikret menneskets eksistens i Norden gjennom utallige generasjoner før oss. Hvis de skal ivaretaes må vi utvikle gode drifts- og skjøtselsmetoder basert på forståelse for de økologiske prosesser som skapte dem.

Sammendrag

I alt 912 individer fra 15 arter Lauxaniidae (Diptera) ble identifisert fra lysfellefangster i årene 1994 til 2002. Tre arter, Meiosimyza decempunctata (Fallén, 1820), M. rorida (Fallén, 1820) and Tricholauxania praeusta (Fallén, 1820) var tilstede i større antall, med varierende forekomst mellom og innen år. Mere enn en tredjedel av artene som er kjent for Norge ble registrert fra én lokalitet

Sammendrag

Ulike plasttyper (PE svart, PE brun og LDPE hvit), vevd fibermatte (Uco Polyfiber, svart) og papirduk (Gropex, grå) ble undersøkt som jorddekke i flerårige urter som isop (Hyssopus officinalis), sitronmelisse (Melissa officinalis), kryddertimian (Thymus vulgaris) og purpursolhatt (Echinacea purpurea). Overvintring, avling, plantenes innhold av N, P, K, jordtemperatur og jordas innhold av mineral-N ble undersøkt. Undersøkelsen gir grunnlag for å anbefale bruk av svart eller brun plast til slike kulturer. Dette under forutsetning at plastrestene kan resirkuleres på tilfredsstillende måte. Papirduk gir ikke samme avling som mørk plast, og har dessuten for dårlig holdbarhet i felt. Vevd fibermatte fungerer bra, men faller dyrere enn plast i innkjøp uten at avling og overvintring bedres. Et reelt alternativ til mørk plast kan være nedbrytbare materialer basert på maisstivelse eller andre organiske stoffer. For å få maksimal varmeinnstråling, er det et poeng at mate- 10 S. Dragland, R. Mordal og S.Ø. Solberg / Grønn kunnskap 7 (18) Grønn kunnskap 2003 rialene er mørke. Mørke materialer gir en økning i jordtemperatur i løpet av sommeren og økt innhold av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Også urtenes innhold av kalium var klart høyest ved bruk av mørkt dekkemateriale i denne undersøkelsen.

Sammendrag

Store delar av det biologiske mangfaldet i Noreg er knytt til jordbrukets kulturlandskap, - landskap og naturtypar som menneskeleg aktivitet har vore med på å forme gjennom fleire tusen år. Desse kulturbetinga vegetasjonstypane og mange av plante- og dyreartane knytt til dei er i dag trua av landskapsendringar, i første rekkje attgroing. Samfunnsendringar og økonomiske tilhøve har gjort at mykje av den tradisjonelle bruken har opphøyrt, og at det som står att i dag er hovudsakleg beitebruk (i første rekkje med sau og tamrein), noko vedhogst og litt seterdrift. Beitebruken endra seg også i takt med at rovdyra vart så godt som utrydda fra norsk natur framover mot midt på 1900-talet. Det vart mellom anna slutt på gjetinga. No når rovdyrbestandane veks att, oppstår nye konfliktar mellom rovdyr og beitebruk i ein del område. I denne utgreiinga prøver vi å sjå om rovviltforvaltinga kan vere ein trussel mot det biologiske mangfaldet knytt til beitebruk. Dette gjer vi ved å oppsummere kunnskap om utmarksbruken i Noreg (kapittel 2) og om korleis beite av husdyr og hjortedyr påverkar plantemangfald i skog og fjell (kapittel 3), og ut frå dette prøver vi å finne dei økologiske konsekvensane av ein eventuell endra utmarksbruk som følgje av ulike forvaltningsstrategiar for rovvilt (kapittel 4).

Sammendrag

Dette er en artikkel som handler om behovet for mangfold og rom innen typen grønnsaksgårder og mennesketype. To økologiske gårder i Vestfold danner rammen for artikkelen.

Sammendrag

Dette er en artikkel som handler om dyr og mennesker, men særlig om det i mellom.