Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2003

Forfattere

Bjørn Molteberg Jan Tangsveen

Sammendrag

Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder og forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-7 %. Størrelsen på avlings-reduksjonen vil avhenge av både kornart, kornsort og fangvekstart og sort av grasarten. Avlingsreduksjonen er størst i hvete og minst i havre. Det er enklest å etablere og få fangveksten godkjent i bygg og hvete, og det er mer usikkert i havre. Det italienske toårige raigraset regnes som sikkert å etablere. Det passer best i havre og 6-radsbygg, og der en vil bruke fangveksten til beite på høsten. Engelsk (flerårig) raigras er noe mindre aggressivt og egner seg bedre enn italiensk raigras i vårhvete og 2-radsbygg, men passer ikke i havre. Timotei ser ut til å konkurrere bedre med kornet enn en tidligere har trodd. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg og enda mer i hvete. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet. Engsvingel vil være en svært usikker fangvekst. Hundegras er mer interessant. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). Såmåte av både italiensk- og engelsk raigras som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Tre år med forsøk og erfaringer fra praksis viser tydelig at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen.

Forfattere

Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Jan Bjørn Kvamme

Sammendrag

Bygg- og havresorter er prøvd i forsøk på Sør-Vestlandet.  Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Forfattere

Mauritz Åssveen Håkon Linnerud

Sammendrag

Sorter av vårrybs er prøvd i forsøk på Østlandet. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Forfattere

Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Anne Kari Bergjord Lasse Weiseth

Sammendrag

Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk både på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.

Forfattere

Jahn Davik

Sammendrag

Aurora" og "Carmen" bør prøves i begrenset omfang hos dyrkere før den eventuelt oppformeres for alminnelig salg. "Polka" ser ut til å være mer produktiv enn "Korona", men det er en ulempe at "Polka" etter hvert utvikler en lite tiltalende plante. Verdiprøvingsfeltene på Kise har vist at "Korona" holder stand der. To nye sorter "Florence" og "Frida" kan imidlertid vise seg som utfordrere. "Florence" har blitt godt mottatt i forbrukertester, mens "Frida" ser ut til å være meget produktiv. Mer erfaring vil nok akkumuleres fra disse sortene etter hvert. Fra jordbærforedlingen i Planteforsk ligger de an til at fire nummersorter vil bli oppformert for begrenset utprøving.

Forfattere

Annichen Smith Eriksen Møyfrid Sørestad Nina Trandem

Sammendrag

(Se også del 1 av artikkelen.) Del 2 dreier om "nye problembarn", dvs skadedyr knyttet til frilands-bjørnebær, og som veksthusgartnere ikke er så vant til å se i sine andre produksjoner. Disse skadedyra er også de vanskeligste å bekjempe, fordi det sjelden er utviklet metoder for ikke-kjemisk kontroll av dem. Skadedyra som gjennomgås i artikkelen er "liten bjørnebærbladlus" (Aphis ruborum), rosesikade og diverse bladveps og nattfly. Det er viktig med tidlig identifikasjon av disse og fjerning av smittepress i og utenfor huset. For sikader og larver av planteveps og nattfly blir tidlig håndplukking av infiserte blader viktig, samt fjerning av overvintrende stadier. Mot A. ruborum er pirimikarb (Pirimor) tillatt på visse betingelser. En tabell oppsummerer tiltakene mot skadedyr nevnt i de to artiklene.

Forfattere

Nina Trandem Møyfrid Sørestad Annichen Smith Eriksen Nina Heiberg

Sammendrag

I artikkelen gjennomgås tilgjengelige tiltak mot de forskjellige skadedyra som er aktuelle i veksthus-Rubus: Bruk av nyttedyr og klimastyring, fjerning av smittepress, samt sprøyting. Innholdet er oppsummert i en tabell. Se også del I av artikkelen.

Forfattere

Bernd Gawlik A. Lamberty J. Pauwels W.E.H. Blum A. Mentler B Bussian Ole Martin Eklo K. Fox W. Kor del D. Hennecke T. Maurer C. Perrin-Ganier J. Pflugmacher E. Romer o-Taboada G. Szabo H. Muntau l

Sammendrag

EU-kommisjonen ahr karakterisert og sertifisert et sett med 6 europeiske jordtyper (The EUROSOILS) angitt som IRMM-443. Etter en periode med validering og utprøving med preliminære jordprøver, ble det vedtatt å lage en ny samling med sertifisert referanse materiale. Del en av dette dokumentet beskriver sertifiseringen av sorsjonskoeffisientene for atrazin, 2,4-D og lindan i disse jordtypene. Sorpsjonskoeffisientene ble bestemt i henhold til OECD-Test Guideline 106.

Forfattere

Bonsak Hammeraas

Sammendrag

To arter av rotgallnematoder er oppddaget på friland i Norge. I utlandet finnes det arter som om de ble introdusert vil bli alvorlige skadegjørere i potet. Faktaarket gir oversikt på kjent situasjon for rotgallnematoder i Norge pr. 01.08.2003.

Forfattere

Christer Magnusson Bonsak Hammeraas

Sammendrag

Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans er vanlig som parasitt på en rekke kulturplanter og kan blant annet forårsake stor skade i beplantninger med eple og kirsebær. Andre viktige nematodetyper på frukttrær er "pin-nematoder" (slekten Paratylenchus), ringnematoder (familien Criconematidae), spiralnematoder (familien Hoplolaimidae), dolknematoder (Xiphinema) og nålnematoder (Longidorus). Svært viktig for skade på trærnes utvikling og fremtidig produksjonsevne er antallet nematoder i jorda, særlig det første året etter planting. Forståelse av nematodenes effekter på frukttrær krever kjennskap til de enkelte artenes oppformeringsevne på den aktuelle grunnstammen og skadelighet på både grunnstammer og sort. Artikkelen viser også undersøkelser som er gjort i et 11 år gammelt morellfelt ved Ullensvang forskningssenter i Hardanger. Grunnstammene i bestandet var GM61, GM69, Colt og Prunus avium "Sandøya", fordelt på sortene Van, Kristin og Stella. Strategier for å unngå/redusere skade av nematoder kan være; ta jordprøver for å kartlegge nematodesituasjonen før planting, bruk av nematodefrie grunnstammer, bruk av planter som er tolerant eller resistent mot nematoder, og valg av underkulturer som ikke medfører sterk oppformering av nematoder.