Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1999

Sammendrag

Etter at prosjektet `Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til juletreproduksjon` ble satt i gang høsten 1994, har interessen for dette treslaget økt betydelig blant juletreprodusentene. Planteskolene har merket en stor økning i etterspørselen etter fjelledelgran, og det har blant annet ført til forholdsvis stor import av planter fra Danmark

Sammendrag

The relationship between phenological stage at the first cut and the subsequent regrowth rates was studied in seven field experiments with timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) under two levels of nitrogen application. The field sites were selected to cover a wide range of climatic conditions in Norway. Five weekly yield samplings during the regrowth periods were fitted to an expolinear growth equation to determine initial maximum relative regrowth rates (Rm) and maximum regrowth rates (Cm). The step from actual to potential rates was accomplished by weighting the obtained rates with a weather index. For both species Rm was highest after an initial cut at the early vegetative stage. It was reduced by 50% at jointing whereupon there was no change with later cuts. For both species the Cm declined sharply with cutting time through the early stages of phenological development, whereas from early heading to anthesis there was no significant change. Compared with timothy, the Cm values of meadow fescue were higher after cut at the leaf stage and lower after cut at anthesis. For both species and for all stages of first cut the Cm increased with increasing N application, whereas Rm was not significantly affected.

Sammendrag

Situasjonsrapport fra Institutionen för skogshushållning, SLU, beskrevet i enkel form og mot en historisk bakgrunn.

Til dokument

Sammendrag

Kvaelommer fins i mange bartreslekter; de skaper problemer for treforedlingsindustrien, og man vet ikke hvordan de oppstår. De er vanlige i Sørøst-Norge hvor skogen ofte angripes av granbarkbillen, men ikke på Vestlandet hvor billen ikke finnes. Det kunne derfor tenkes at de oppstår som følge av billeangrep. Dette ble undersøkt i et materiale fra Ås i Akershus.Våren 1987 ble et dusin grantrær angrepet av granbarkbillen etter at det var satt feromondispensere på dem, men billene var for få til å erobre trærne. Angrepspunktene på stammen ble merket av, og flere år senere ble trærne felt og undersøkt. Resultatet viste at billeangrepet etterlater tydelige spor i veden hos trær som overlever, men disse er helt forskjellige fra kvaelommene, som derfor må ha en annen årsak.