Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Ved å sammenholde gjødsling, næringsopptak og skuddlengdevekst med observasjoner over avling og soppangrep i 11 bringebærsorter, er det satt opp en gjødselplan som balanserer tilførselen av næringsstoff i vekstsesongen. Gjødselplanen er et kompromiss mellom ulike krav til avling, vekst og fruktkvalitet og må justeres i forhold til sort og sted.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i gras til grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk sine enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). I denne forsøksperioden ble det på hvert sted anlagt et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg ble det på Kvithamar anlagt et ekstra plenforsøk med ekstra hyppig og kort klipping (her kalt "green-feltet"). Forsøksserien bestod av 6 arter og 52 sorter, hvorav 31 var under prøving, 20 var målesorter og 1 var utfylling-/demonstrasjon (kun i "green"). Av de 31 sortene som var under prøving er 16 anbefalt godkjent, (4 flerårig raigras, 1 stivsvingel, 6 rødsvingel, 4 engrapp og 1 sølvbunke).
Sammendrag
Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that infects and kills the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. N. floridana is the key regulator factor of T. urticae on maize and soybean in the mid-western and south-eastern USA where farmers are encouraged to adapt their fungicide spray programmes to avoid suppressing the fungus (Cross et al. 1999). To our knowledge few systematic studies have been conducted on N. floridana as a mortality factor of T. urticae in strawberry fields. Some preliminary studies have, however, been conducted in Poland which indicate that N. floridana might be important for the regulation of T. urticae in strawberry. A cropping system that enhances the prevalence of N. floridana might therefore be important for the reduction of T. urticae in strawberry. In our studies we therefore aim to clarify the effect of different strawberry growing systems on the infection level of N. floridana. In one study, the occurrence of N. floridana in T. urticae in organic and conventional strawberry fields was studied in the summer 2002 and 2003. Strawberry leaves were collected from two fields, one organic and one conventional, from each of six different locations in Norway (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Leaf samples were collected at four-weekly intervals. First sampling was conducted in June/July and the second in July/August. Preliminary results show that N. floridana infected and killed T. urticae in all strawberry fields studied. Infections from 0 to 19% were registered, and the highest infection rates were observed late in the season from the second sampling. Our preliminary results do not show any relationship between occurrence of N. floridana and strawberry cropping systems. The fluctuation in the N. floridana infection rate throughout the season might be higher than observed in the first study. A second study on the infection level of N. floridana in a T. urticae population throughout the season 2003 was therefore conducted in a conventional strawberry field in Follo. Our preliminary results show that the highest N. floridana infection level for this field was around 20%.
Forfattere
Gunnlaug Røthe Tor LunnanSammendrag
Raudkløver og kvitkløver er sentrale vekstar for å få til ein vellukka grovforproduksjon i nord. Det er gjennomført forsøk med desse vekstane i prosjekta "Kunnskapsoppbygging innen økologisk landbruk i Troms og Finnmark" i regi av forsøksringane i nemde fylke og "Artar, næringsforsyning og varigheit av kløver i økologisk engdyrking i ulike landsdelar" i regi av Planteforsk. Jamtover har kløver fiksert 3-4 kg N/daa, men mengden kan vera vesentleg høgare i varme somrar i eng med mykje kløver. Energiverdien i raudkløvereng går mykje ned frå begynnande skyting til full skyting av timotei. Eng med kvitkløver viser høgt energiinnhald og lågt innhald av fiber, noko osm kan gje auka fôropptak og auka produksjon.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er gjennomført kartlegging av praktisk korndyrking ved 10 bruk i Troms og Finnmark i årene 2000-2002. Kartleggingen omfattet dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa korn, og er utført på konvensjonelt og økologisk drevne gårdsbruk. Resultatet viser at det er godt mulig å dyrke korn til krossing i Troms og Finnmark, og det er mulig å oppnå godt tilfredsstillende avlinger. Jevnt over må en akseptere et noe høyere vanninnhold i kornet ved tresking og krossing i Troms og Finnmark enn i andre, mindre marginale områder for korndyrking i landet.
Forfattere
Lars Svenson Ivar SchjelderupSammendrag
Fagmøtet for Planteforsk sitt innsatsområde "Landbruk i Nord" ble arrangert for andre gang 2.-3. april 2003. Fagmøtet i 2003 var et samarbeid mellom FOU-avdelingen ved Nordnorsk Kompetansesenter Holt og de øvrige Planteforsk-enhetene i landsdelen. Dessuten deltok forsøksringene i Nord-Norge aktivt i planleggingen. Denne volum av Grønn Forskning er et ettertrykk fra dette møtet. Første del av møtet fokuserte på næringspolitiske spørsmål. Artiklene behandler spørsmål og oppgaver om næringsutvikling, verdiskaping og nyskaping. I Nord- Norge er dette blitt spesielt lagt vekt på og anskueliggjort gjennom etableringen av Nordnorsk kompetansesenter Holt. I denne avdeling finner vi et innlegg av statssekretær Anders Eira om politiske mål og tiltak i nord, og flere innlegg om utvikling av et sterkere nordnorsk landbruk. For å lykkes med verdiskaping og kompetanseoppbygging i de landbaserte primærnæringene, må det også produseres kunnskap gjennom forskning. Denne kunnskapsproduksjonen må være knyttet til både landbruk og naturbruk. Naturbruk, som i stor grad er basert på ressurser i utmarka, vil i tiden fremover få en stadig større rolle i verdiskapningen. I programmet fra møtet fikk derfor ressursene i utmarka en sentral plass. Under dette tema finner vi artikler om beitressursene. Gjennom å ta opp temaer rundt utmarksressurser og nyskaping, var målsettingen å bidra til å få fram visjoner og ideer som kunne være med på en styrking av lanbruksnæringen generelt, og en bedring av det økonomisk grunnlag hos primærprodusenten spesielt. I den landbruksfaglige delen ble det fokusert på potet, bær, korn til krossing og belgvekster i eng og beite. Disse fagområdene var valgt ut fordi det her forelå nye resultater som det var behov for å få ut til næringen. De fagområdene som ble tatt opp, inkluderer også et potensial til styrking av primær-produksjonen i nord. Fagområdet potet er et eksempel på et slikt område som ble tatt opp. Det er et stort potensial for økt produksjon av matpotet i Nord-Norge. Økt produksjon krever imidlertid bl.a. organisert lagring, omsetning og industriell bearbeiding for å nytte de markedsmulighetene som foreligger. Produksjon av settepoteter krever også forskningsmessig oppfølging hvis potensialet for potetdyrking skal utnyttes. Flere artikler er derfor viet tema av denne typen.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Sju flerårige markforsøk ved Planteforsk Vågønes forskingsstasjon, Bodø, ble tilført fra 1 til 4 tonn tørrstoff pr. dekar av kompost av husholdningsavfall ved anlegg i gjenlegg med dekkvekst, eng og ettårig raigras. Komposten inneholdt ca. 2,2 % N, 1,1 % P og 1,1 % K i tørrstoff. Effekter av kompost i tilførselsåret og ettervirkninger i ett til tre år ble sammenlignet med mi-neralgjødsel alene eller i kombinasjon med kompost. Meravlingen i tilførselsåret tilsvarte 2-4 kg N pr. tonn komposttørrstoff, sammenlignet med Fullgjødselâ etter tilført N-mengde. Beregnet etter opptatt N i avlingen var virkningsgraden i tilførselsåret ca. 10 % av total-N i komposten ved to tonn kompost-tørrstoff pr. dekar. Andre året var ettervirkningen av komposten i middel ned mot 0,5 kg N i Fullgjød-sel pr. tonn tørrstoff, eller knapt 4 % av rest-N i komposten. I sum over 3-4 år vil ettervirkningen være av størrelsesorden 10 % av tilført N. Meropptaket av fosfor i avlingen utgjorde knapt én prosent av tilført mengde i komposten, og av kalium inntil 22 %. Forsøkene viste ellers at kompost har betydelig avlingseffekt over flere år når den blir supplert med nitrogen, delvis også med kalium. Innholdet av sink i komposten var over grensen for kvalitetsklasse I i to av tre partier. I avling-ene var innholdet lavt og økte lite med tilført kompost. Høgeste nivå etter største mengde kompost var 23 mg Zn pr. kg tørrstoff i korngrønnfôr, og 28 mg i grasmark. I jorda økte P-AL i sjiktet 0-20 cm med inntil 10 enheter på sandjord og 15 enheter på myrjord etter største kompostmengde. Merinnholdet av lett tilgjengelig P i jorda ned til 40 cm dybde tilsvarte inntil vel 60 % av tilført mengde på sandjord, og 75 % på myrjord. Ved tilsvarende beregninger for kalium ble det gjenfunnet ca. 50 % på sandjord og 65 % på myrjord. Komposten hadde pH rundt 8,5 og økte pH på sandjord med inntil 0,5 enheter i sjiktet 0-20 cm etter 4 tonn komposttørrstoff pr. dekar, og 0,3 pH-enheter på myrjord.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar utprøving av ulike system for varsling av gråskimmel i jordbær i Belgia, England, Italia, Nederland og Noreg.
Forfattere
Christian BrevigSammendrag
For å redusere risikoen ved bruk av kjemiske plantevernmidler er det nødvendig med god presisjon i plantevernrådgivningen, og prognoser og varsler er viktige verktøy for både rådgivere og dyrkere. VIPS er et internettbasert system for varsling av fare for angrep og skader av sjukdommer og skadedyr innen jord- og hagebruksvekster. Varslingen i VIPS er knyttet til et nettverk av klimastasjoner. Biologiske observasjoner som er nødvendig i noen av varslingsmodellene, blir registrert av ringledere i Landbrukets Forsøksringer. Varslene presenteres med fargede bokser der rødt betyr fare for angrep, gult betyr mulig fare for angrep og grønt betyr ingen fare for angrep.