Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Forsøk med melkekyr på beite ble gjennomført ved Åna kretsfengsel i Hå kommune i Rogaland i 1999 og 2000. Beiteopptaket til de enkelte individ ble registrert ved hjelp av alkanmarkør i to utvalgte perioder hver sommer. Opptaket av beitegrøde økte med økt  melkeavdrått, levende vekt og grashøyde, mens det minkede med økt kraftfôrtilskudd. Forsøket viser at det er mulig å oppnå et svært høgt beiteopptak om forholdene legges til rette for det. Ved god kvalitet på beitet og riktig beitehøyde og tilbud, kan enkelte kyr oppnå beiteopptak oppe i 20 kg tørrstoff per dag.

Sammendrag

Verknad av førebyggande tiltak mot rovviltskade i saue- og reindriftsnæringane i åra 1998 til 2001.  Evaluering av tilskottsordninga og bruken av midla i fylka for dette formålet, samt gjennomgang av regional sakshandsaming og administrering av ordninga.

Sammendrag

Sammendrag: Programmet GIS avrenning er brukt for å sammenligne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer i nedbørfeltet til Borrevannet. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Rapporten sammenligner også to metoder for å få inn driftsopplysninger fra arealene, registerbasert metode med data fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) og data fra direkte kartlegging på hvert enkelt gårdsbruk. Resultatene viste at det allerede er gjennomført mye tiltak i nedbørfeltet. Det er i hovedsak vestre delnedbørfelt som bidrar til erosjon. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 33 % sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen ytterligere reduseres med 17 %. Rapporten omtaler også andre tiltak for å redusere erosjon som tiltak i erosjonsrisikoklasse 2, hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Sammenligning av de to metodene ga samsvarende resultat mht- forventet effekt av tiltak. Metodene ga noe ulikt resultat i beregning av erosjonsverdier i hovedsak som følge av manglende kvalitet av registerdata. Rapporten gjennomgår årsaker til disse avvik. Det er også diskutert egnethet av de to metodene til ulike formål. I små nedbørfelt vil direkte kartlegging være å anbefale, mens registermetoden anbefales for større nedbørfelt.