Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til ti nye foredlingslinjer av strandrør (Phalaris arundinacea L.). ble i perioden 1998-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til den norske sorten "Lara" og den nordamerikanske sorten "Vantage". Til sammen ni årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58oN) og Hellerud (60oN). Strandrørsortene / foredlingslinjene ble enten etablert uten dekkvekst (tre felt) eller med vårhvete som dekkvekst (ett felt). Såmengden for strandrør var i begge tilfeller 0.5 kg/daa. Ingen av de nye foredlingslinjene gav høyere frøavling enn den nordamerikanske målestokksorten "Vantage". Sammenlignet med "Lara", var frøavlingen til de to beste foredlingslinjene, "FuSr 8702" og "FuSr 8703", signifikant høyere, og frøavlingen til "VåSr 8401" signifikant lavere enn den norske hovedsorten. Ut fra en samlet vurdering har "VåSr 8401","FuSr 8701" og "LøSr 9104" for dårlige frøavlsegenskaper til at det bør søkes om sortsgodkjenning. For de andre foredlingslinjene, "FuSr 8702", "FuSr 8703", "LøSr 9101", "LøSr 9102", "FuSr 9102", "LøSr 9103" og "FuSr 9101" er frøavlingen, i tillegg til andre frøavlsegenskaper, tilstrekkelig til at det kan være aktuelt å søke om sortsgodkjenning, dersom verdiprøvingsresultatene tilsier dette. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.51), vekt per utreska frøtopp (r=0.18) og tusenfrøvekt (r=0.31). Til sammen forklarte disse karakterene 55 prosent av variasjonen i frøavling.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til fire nye foredlingslinjer av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble i perioden 1997-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de veletablerte norske sortene `Salten" og `Fure" og den nye norske sorten `Norild" (godkjent i 2000). Til sammen ti årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58o21"N) og Apelsvoll (60o42"N). I seks av årsfelta var også den nederlandske sorten `Stella" med som målestokksort. Alle engsvingelsortene/ foredlingslinjene ble etablert med hvete eller bygg som dekkvekst og sådd ut med en såmengde på 0.5 kg/daa. Like etter frøhøsting (i begynnelsen av august) i første og andre engår ble alle sortene/foredlingslinjene gjødslet med enten 3 eller 6 kg N/daa. På rutene med sterkest gjødsling (6 kg N/daa) ble gjenveksten avpusset 10. september (intensiv fôrutnytting), mens svaktgjødsla ruter (3 kg N/daa) ikke ble avpusset om høsten. Den nye norske sorten `Norild" var avlingsmessig på høyde med den beste målestokksorten `Fure", og produserte klart høyere frøavlinger enn `Salten" og `Stella". Av de fire foredlingslinjene var det ingen som oppnådde høyere frøavling enn `Fure" og `Norild". Den beste foredlingslinja, "KvEs 922" ("Munin"), kunne imidlertid ikke signifikant skilles fra `Fure" verken med hensyn til frøavling, antall frøstengler, vekt per frøtopp eller tidlighet. I tillegg til "KvEs 922", hadde "KvEs 921" (Hugin), og, under tvil, "HoEs 1012" tilstrekkelig frøavling til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.52), vekt per utreska frøtopp (r=0.14) og tusenfrøvekt (r=0.09). Til sammen forklarte disse karakterene 31% av variasjonen i frøavling. På den sørlige kystlokaliteten Landvik, som har ustabilt snødekke om vinteren, førte avpussing av det isolerende laget av gjenvekst om høsten (10. september) til reduksjon i frøavlingen året etter i alle sorter. Avlingsreduksjonen var større i "KvEs 922", "KvEs 922" og "Fure" enn i de mer herdige nordnorske sortene/foredlingslinjene "Norild" og "HoEs 1012". På innlandslokaliteten Apelsvoll, som har mer stabilt snødekke om vinteren, hadde avpussing om høsten ingen negativ innvirkning på frøavlingen året etter. Både på Landvik og Apelsvoll ble de høyeste tørrstoffavlingene ved slått 10. september oppnådd i den nye sorten `Norild".
Forfattere
Peder Gjerdrum Bjarne HamarSammendrag
Rapporten presenterer en pilotstudie over hvorledes ulike impregneringsmidler påvirker avlest fuktighet for målere av typene elektrisk motstand og elektrisk kapasitans, med tørke/veie-metoden som referanse. Fem ulike impregneringsmidler er testet: Tradisjonell CCA, et kopper-bor salt, ScanImp, et vannavvisende middel og vann (kontroll). Fuktigheten ble målt på 24 prøver for hvert middel under sorpsjon i et kontrollert klima. Resultatene viser opptak av impregneringsmiddel økende fra ca. 0.5 g/cm3 for kjerneved til ca. 0.7 g/cm3 for yteved; lasten hadde også noe lavere fukt enn ønskelig før impregnering. I det hygroskopiske området ble det ikke påvist forskjeller i sorpsjonshastighet for de testede midlene. Saltmidlene hadde 0.4%-enh. høyere og ScanImp 0.4%-enh. lavere likevektsfukt enn referansebitene. For begge målertyper ble det funnet stor unøyaktighet ved høye fuktnivåer, og bare avlesninger under 25% anbefales benyttet. Den kapasitive måleren synes å gi rimelig gode resultater for alle midlene. For det bruksområdet som er undersøkt her - impregnert last som skal måles over et stort spennområde i fuktnivå - gis en foreløpig anbefaling for bruk av kapasitiv måler. De tilfeldige feil er i denne undersøkelsen mindre enn for motstandsmåleren. Gjenværende (etter valgt innstilling for densitet) systematiske feil er mindre enn 1-2%-enh., noe som ytterligere bør kunne reduseres ved egnet bruk av densitetsinnstillingen. En formel for å korrigere avlesningen når årring-bredden avviker fra 2 mm er foreslått. Det anbefales å verifisere de oppgitte resultatene gjennom en jevnlig bruk av tørke/veie-prøver i produksjonskontrollen. For motstandsmåleren ble det funnet tildels store avvik for enkeltmålinger, også for avlesninger under 25%. Disse store avvikene er ikke knyttet til temperatur eller til impregneringsmiddel. ScanImp økte ledningsevnen i treet tilsvarende 1.8%-enh. ved 10% fukt økende til 2.6%-enh. ved 20% fukt. Effekten avhenger av konserveringsmiddelkonsentrasjonen, og denne bør følges opp dersom noen av de etterfølgende brukere eller kunder ventes å anvende motstandsmåler. De andre midlene ble ikke funnet å påvirke ledningsevnen.
Forfattere
J. Eilenberg Richard MeadowSammendrag
The brassica root flies (Delia radicum and Delia floralis) cause considerable damage in outdoor brassicaceous vegetables in northern temperate regions. Among the possibilities for control is biological control using insect pathogenic fungi. Four fungi, naturally occurring on Delia spp., show promise: Metarhizium anisopliae, Beauveria bassiana, Entomophthora muscae and Strongwellsea castrans. Due to different biological and ecological possibilities, the different fungi have different target stages (larvae or adults) and the strategies for their potential use differs. For example, M. anisopliae and B. bassiana have potential for inundation biological control against larvae, B. bassiana and E. muscae have potential for inoculation biological control against adults, while E. muscae and S. castrans have potential in conservation biological control. At present, however, none of the fungi are ready for use, and their exploitation should be seen in the light of integration with other sustainable methods for control.
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.D. Omdal Mats Høglind T.H. GarmoSammendrag
Forsøk med melkekyr på beite ble gjennomført ved Åna kretsfengsel i Hå kommune i Rogaland i 1999 og 2000. Beiteopptaket til de enkelte individ ble registrert ved hjelp av alkanmarkør i to utvalgte perioder hver sommer. Opptaket av beitegrøde økte med økt melkeavdrått, levende vekt og grashøyde, mens det minkede med økt kraftfôrtilskudd. Forsøket viser at det er mulig å oppnå et svært høgt beiteopptak om forholdene legges til rette for det. Ved god kvalitet på beitet og riktig beitehøyde og tilbud, kan enkelte kyr oppnå beiteopptak oppe i 20 kg tørrstoff per dag.
Forfattere
Mats Høglind A.D. Omdal T.H. GarmoSammendrag
Forsøk med melkekyr på beite ble gjennomført ved Åna kretsfengsel i Hå kommune i Rogaland i 1999 og 2000. Beiteopptaket til de enkelte individ ble registrert ved hjelp av alkanmarkør i to utvalgte perioder hver sommer. Opptaket av beitegrøde økte med økt melkeavdrått, levende vekt og grashøyde, mens det minkede med økt kraftfôrtilskudd. Forsøket viser at det er mulig å oppnå et svært høgt beiteopptak om forholdene legges til rette for det. Ved god kvalitet på beitet og riktig beitehøyde og tilbud, kan enkelte kyr oppnå beiteopptak oppe i 20 kg tørrstoff per dag.