Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Olav Arne Bævre Ann NorderhaugSammendrag
I artikkelen vises det til utviklingen i llandbruket og konsekvensene for landbruket som følge av gjengroing for å holde landskapet åpent drøftes og det vises til at vegetasjonene kan nyttes til f.eks bioenergi.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond Henriksen Jan TangsveenSammendrag
Gjennom "tilskudd til endret jordarbeiding" har myndighetene stimulert kraftig til økt dyrking av fangvekster som et tiltak for å redusere N-avrenning fra landbruksareal til vassdrag og sårbare sjøområder (EU"s nitratdirektiv). Dette gir et betydelig behov for informasjon om bruk av fangvekster samt behov for ny kunnskap på fagområdet. Prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp" ble gjennomført for å møte disse utfordringene. I prosjektet har vi undersøkt hvordan valg av såmengde, såmåte og såtid påvirker etablering og vekst av grasarter og -sorter, dyrket som fangvekst i ulike kornarter. Vi har undersøkt i hvilken grad fangvekstene påvirker kornavlingene og -kvaliteten. Vi har også undersøkt hvor stort N-opptak fangvekstene har om høsten og hvor mye N som er igjen i plantene når våren kommer, samt innhold av uorganisk N i jorda. Organisatorisk ble prosjektet delt i tre: 1) Ny kunnskap om praktisk bruk av fangvekster i korn, herunder arter, sorter og dyrkingspraksis (to serier vanlige feltforsøk, henholdsvis 33 og 17 felt ble anlagt). 2) Demonstrere og informere om dyrkingspraksis for fangvekster som kan gi en redusert N-avrenning fra kornareal (to serier med demonstrasjon-/ storskalafelt, henholdsvis 9 og 36 felt ble anlagt). 3) Pilotforsøk vedrørende vintertap av N og P fra fangvekster under norske klimaforhold. I alt har 3 kornarter (vårkorn), 12 forskjellige fangvekster og en underkulturblanding, 2 ulike såmengder, 2 ulike såmetoder og 2 ulike såtider vært testet i forsøk. Bruk av fangvekster reduserte kornavlingene med 0-12 %. Raigras, og spesielt italiensk raigras, konkurrerte hardere med kornet enn hundegras, timotei og engsvingel. Avlingsreduksjonen var størst i hvete og 2-radsbygg, og minst i 6-radsbygg og havre. Tidlig såing av fangvekstene gav større avlingsreduksjon i korn enn sein såing. Såmengden og såmåten hadde mindre betydning for kornavlingene. Bruk av fangvekster reduserte kornets proteininnhold med 0,1-0,4 prosentenheter, men påvirket ikke Hl-vekt, 1000-kornvekt og vannprosent ved høsting. Når det gjelder tilslaget av fangvekstene, var dette avhengig av værforholdene i etableringsfasen på våren og etter tresking om høsten, men det ble også i stor grad påvirket av dyrkingstekniske forhold som valg av art og sort av både korn og fangvekster, såmengde og såtid. Såmåte for fangvekstene hadde liten betydning for tilslaget i disse forsøkene. Godt etablerte fangvekstbestand av raigras tok opp 2,5-3,5 kg N pr. daa i løpet av vekstsesongen, mens de tradisjonelle slåttegrasa timotei, hundegras og engsvingel tok opp 1,5-2,5 kg N. Bruk av fangvekster reduserte jordas innhold av uorganisk N fra midt på sommeren og frem til oktober. Gjennom vinteren ble 20-30 % av oppsamlet N borte fra fangvekstplantene, - mest fra raigrassortene. Om våren var det likevel 2-2,5 kg N/daa i graset. Et godt voksende plantebestand av fangvekster er derfor et effektivt miljøtiltak for å redusere risiko for N-avrenning fra kornareal. Visuell vurdering av fangvekstbestandet om høsten viste nær sammenheng med målt opptak av N. I praksis er dette en rask og god nok metode for bedømmelse av grasets evne til å ta opp N om "inspektøren" har noe erfaring. Såing av fangvekster i bygg samtidig og gjerne i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. Sorten "Fredrik" italiensk raigras er svært aktuell. Såmengde på 0,5-0,8 kg frø/daa og en avslutning av fangveksten våren etter med pløying kan anbefales. En må imidlertid være nøye med pløyingen slik at fangvekstene blir godt nedmoldet.
Sammendrag
Forebyggende og direkte tiltak mot salatbladskimmel blir beskrevet.
Forfattere
David Gadoury Robert C. Seem William E. MacHardy Wayne F. Wilcox David A. Rosenberger Arne StensvandSammendrag
Maturation and release of ascospores of Venturia inaequalis was assessed at Geneva and Highland, New York; and at Durham, NH. Airborne ascospore dose was monitored at each location by volumetric spore traps. Maturation and discharge of ascospores at each location was also assessed by microscopic examination of crushed pseudothecia (squash mounts). Additional assessments were made at New York locations to quantify release from leaf disks collected weekly from orchards (discharge tests). Finally, ascospore maturity was estimated for each location by a degree-day model developed in an earlier study. Ascospore maturation and release as measured by squash mounts and discharge tests lagged significantly behind cumulative ascospore release as determined by volumetric spore traps. The mean date of 98% ascospore discharge as determined by squash mounts or discharge tests occurred from 20-30 days after the mean date on which cumulative ascospore release had been detected by volumetric traps. Cumulative ascospore maturity estimated by the degree-day model was highly correlated (r2 = 0.82) with observed cumulative ascospore release as monitored by the volumetric traps. Although large differences between predicted maturity and observed discharge were common during the exponential phase of ascospore development (125 to 350 degree days after the occurrence of the green tip stage of apple fruit buds), the date of 98% cumulative ascospore maturity predicted by the model was generally within 1 to 9 calendar days of the date of 98% cumulative ascospore release as determined by the volumetric traps. Cumulative ascospore discharge as monitored by the volumetric traps always exceeded 98% at 600 degree days after green tip. Estimating the relative quantity of primary inoculum indirectly by means of a degree-day model was more closely aligned with observed ascospore release, as measured by volumetric traps, than actual assessments of ascospore maturity and discharge obtained through squash mounts and discharge tests.
Sammendrag
Posteren omhandler resultater fra sortsforsøk i erter , amimnosyreanalyser på sortsmaterialet samt forsøk på erter med korn som støttevekst. Forsøkene viste at de nye ertesortene har bedre avling og plantehøyde sammenlignet med standardsorten Delta. Proteininnhold og aminosyresammensetning varierer mellom sortene. Resultater fra to år med korn som støttevekst i erter viser en liten øking i plantehøyde ved høsting, men en liten nedgang i avlingen av erter.To like og gode sesonger med støttevekstforsøk er ikke nok for å få testet effekten av støttevekstene , og forsøkene fortsetter.
Forfattere
Olav Arne BævreSammendrag
Kronikken tar presenterer veksthusnæringa i Nord-Trøndelag, produksjon, arbeidsplasser, faglig styrke og hvilke utviklingsmuligheter den har, spesielt med vekt på energikostnaden
Forfattere
Olav Arne Bævre Ann NorderhaugSammendrag
Med utgangspunkt i kulturlandskapet på Innherred drøftes stilstand og mulig utvikling sett i forhold til utviklingstrekkene i landbruket. Gjengroing vies spesielt oppmerksomhet og konsekvensene for bosettting og turisme som følge av endringene i landskapsbildet.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte ErøySammendrag
I år med tidlig setting, mye nedbør/vanning etter plastavtak og stor avling (sein høsting) får en størst utslag for delgjødsling. Bladgjødsling (med Stopit, Wuxal, Allgrow) kan gi betydelige avlingsutslag, og vi ubetinget være positivt. Dersom en skal ut i åkeren med tørråtesprøyting bør det drfor alltid tas med et bladgjødslingsmiddel, men det kan også tilrådes separate bladgjødsling-sprøytinger. Sortene reagerer forskjellig på delgjødsling og bladgjødsling, der Rutt gir bedre respons på dette enn t.d. Ostara. Det ser også ut itl at sortene reagerer forskjellig på delgjødsling/bladgjødsling med hensyn til tørrstoffinnhold. Rutt "tåler" dette bedre enn Ostara. Det blir atså viktig å kjenne de enkelte sortene sine behov/reaksjoner på de ulike innsatsfaktorene.
Sammendrag
The quantitative expression and the regulation of chitinase-encoding genes ech30, ech42 and nag1 in Trichoderma atroviride P1 under varying growth conditions were investigated using real-time RT-PCR, principle component and multivariate analyses. Twelve media combinations including 0.1 % and 3 % glucose as carbon source and no (0 mM), low (10mM) and high (100 mM) ammonium acetate as nitrogen source combined with or without colloidal chitin at 3 time intervals and 2 replications were applied to current study. The real-time RT-PCR analysis showed that the expression of ech30, ech42 and nag1 was regulated by the interaction of nitrogen, glucose and chitin under different growth conditions. The highest and earliest expressions of ech30 were induced by glucose and nitrogen starvation i.e. 0.1% glucose and 10 mM ammonium acetate in the growth media. This was also the case for ech42 and nag1 but at a relatively low level. In contrast, high (3%) glucose and high (100 mM) ammonium acetate concentrations repressed the expression of all the genes studied. These results were confirmed by principle component and multivariate analyses. The effect of chitin on ech30, ech42 and nag1 expression varied depending on the concentrations of glucose and ammonium acetate.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Bildequiz om insekter i bær (12 bilder). NB: Det har sneket seg inn en feil i fasiten til bilde nr 5. Det skal være stikkelsbær i stedet for bringebær (stikkelsbærveps angriper ikke bringebær).