Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Haldor Fykse H. Lundekvam E. RomstadSammendrag
Redusert jordarbeiding eller vårpløying reduserer erosjonen av fosfor opne vassvegar og grunnvatn og er, sett frå eit miljømessig synspunkt, difor heldig. Dessverre krev desse formene for jordarbeiding meir bruk av kjemiske ugrasmiddel. Denne publikasjonen har som mål å visa vekselverknaden mellom fosfortap og behovet for ugrasmiddel ved hjelp av modellar for ugraskontroll, erosjon og økonomisk vurdering.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Bjørn Kløve P. Stålnacke Stine Vandsemb (permisjon) Lillian ØygardenSammendrag
Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai 1999 30. april 2000. Året 1999/2000 var preget av generelt høye nitrogentap i Grimestadbekken, Vasshaglona og Hotrankanalen (10-12 kg N/dekar), mens det for de øvrige feltene var mindre enn 5 kg N/dekar. I kornfeltene på Østlandet var nitrogentapet 2-5 kg/dekar, som er på nivå med middeltapene for hele måleperioden. I nedbørfelt med overveiende grasdyrking varierte nitrogentapene fra 1-5 kg/dekar, størst i nedbørfelt med størst husdyrtetthet. Svært store fosfortap ble registrert i Grimestadbekken (1220 g/dekar) og Vasshaglona (720 g/dekar) i 1999/00. I Hotrankanalen var fosfortapet 430 g/dekar. I kornfeltene i Akershus varierte fosfortapet 120-340 g/dekar, mens det på Hedmarken var 40 g/dekar. I nedbørfelter med overveiende grasdyrking ble det registret fosfortap på 30-500 g/dekar i 1999/00. Nedbørfeltet med myrjord ga de største tapene. I 1999/00 er det også målt svært høye jordtap i Grimestadbekken (730 kg/dekar) og Vasshaglona (140 kg/dekar). I Skuterud-, Mørdrebekken og Hotrankanalen var jordtapet ca 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Vasshaglona lå jordtapene på ca 130 kg/dekar. Jordtapene fra Rømua var meget lave (60 kg/dekar) i 1999/00, sammenlignet med andre felt i tilsvarende områder. Kolstad-, Time- og Volbubekken hadde jordtap på ca 10 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer er klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.
Sammendrag
Overvåkingen av partikkeltransport (suspendert tørrstoff) i jordbruksbekker muliggjør en sammenligning av jordtap mellom jordtyper, klima og driftsformer i de ulike distriktene. Denne overvåkingsmetoden gjør det imidlertid ikke mulig å kvantifisere de ulike erosjonsformene eller å lokalisere de skifter der erosjonen er størst. Det er derfor satt igang mer detaljerte studier av erosjonsformer og erosjonsmønstre i Skuterud og Mørdrebekkens nedbørfelt. Denne overvåkingen av erosjon har i 2000 vært delfinansiert av JOVÅ programmet og det Strategiske Instituttprogrammet (SIP); Bærekraftig landbruk. I denne foreløpige rapporten er en del av resultatene fra denne overvåkingen sammenstilt. Det er utarbeidet en standard metodikk for kartlegging av erosjonsformer på skiftenivå. Det registreres hvilke erosjonsformer som forekommer, flateerosjon, rillerosjon eller gully erosjon. Lengde, bredde, dybde av konsentrerte erosjonsspor måles opp. Alle felt med synlige erosjonsspor fotograferes. Denne samling av bilder utgjør en viktig dokumentasjonskilde for erosjon på landbruksareal. Utbredelse og forekomst av synlige erosjonsspor har vært størst etter vinterperioden, mens langvarig eller intenst regnvær på høsten ikke har gitt tilsvarende jordtap. Dette skyldes delvis den effekt fryse/tine perioder har på infiltrasjon i vinterperioden og dermed på fordelingen mellom overflate og grøftevann. Det er avdekket stor erosjon i høsthvete med dårlig utviklet plantedekke. Gjennom flere vintre har høsthvete på enkelte skifter i Mørdrebekken vært dårligere utviklet enn høsthvete i Skuterudbekken. Ved tele i jorda og vekslende værforhold med frysing og tining gjennom vinteren har det blitt omfattende flateerosjon på disse skifter.
Forfattere
T. LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Rapporten framstiller og diskuterer resultat av langvarige gjødslingsforsøk med kalium til eng i Sør-Vest Norge. Det blir lagt spesiell vekt på jorda si eiga evne til å forsyne engvekstane med dette næringsemnet.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Dette prosjekt har som mål å vise hvorfor det er behov for å etablere et kompetanse-senter for grøntanlegg i vid forstand og hvordan dette kan etableres og drives. Et slik kompetansesenter skal etableres for virksomhetsorientert informasjon til alle aktorer i grøntanleggssektoren med utgangspunkt i brukerens og dermed samfunnets behov.
Forfattere
Arild Larsen Bjørn Ivar HonneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne ElgersmaSammendrag
Ved NIJOS har ein det siste tiåret arbeidd fram eit omfattande informasjonssystem med opplysningar om landskapet i Norge. Systemet `` Referansesystem for landskap`` er ei inndeling av landskap, bygd opp som eit hierarki med fleire nivå. I referansesystemet ligg skildringar av landskapet og evaluering av landskapskvalitet på nasjonalt og regionalt nivå. Etterkvart vert det og opparbeidd mykje informasjon om landskap og landskapskvalitet lokalt i kommunane. Ei av oppgåvene, og ei utfordring, er å sjå korleis lokallandskapets eigenskapar er forankra (refererbare) i dei større overliggjande nivåa. Systematisk gjennomført vil dette gje større perspektiv til ei utgreiing om landskapskvalitet. Fylkesmannen i Hordaland ved miljøvernavdelinga, ønskjer å få evaluert landskapsverdiar i utvalde dalføre kringom Folgefonnhalvøya. Evalueringa har gått føre seg på det mest detaljerte nivået i referansesystemet, landskapsområdet. I desse landskapsområda vert opplevingsverdiane av landskaps-komponentane skildra og verdsett, men skal slik verdsetjing ha nokon verdi utover eigenverdien lyt ein referera til større einingar i hierarkiet. Dei andre nivåa oppover i hierarkiet er landskapsunderregion og landskapsregion og desse nivåa dekkjer suksessivt større landareal i fylket, og over fylkesgrensene saman med dei andre vestlandsfylka. På denne måten kan ein få fram om kvalitetar i lokallandskapet kan ha regionale eller nasjonale verdiar. Synfaringa vart gjennomført i august 1999.