Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2004

Forfattere

Lars Tørres Havstad John I. Øverland

Sammendrag

I frøavlsområdene på Sørøstlandet hvor snødekket om vinteren er ustabilt vil avpussing om høsten kunne gi overvintringsskader og redusert frøavling. Dette kan unngås hvis en venter til våren med å fjerne det isolerende laget av stubb og vissent plantemateriale (daugras). To forsøk i Vestfold i 2002-03 har vist at aktuelle tiltak for å fjerne plantemassen om våren kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det ennå er tele i jorda, eller en bør vente til jorda har tørket slik at kjøreskader unngås.

Forfattere

Lars Tørres Havstad John I. Øverland

Sammendrag

Timotei: I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking. Engsvingel: I ett felt med engsvingel gav kutting av frøhalmen ved førstegangs tresking like stor frøavling som på ruter hvor halmen var fjernet. Høyest frøavling ble oppnådd på ruter som var brent like etter høsting eller om våren i frøhøstingsåret. Flere forsøk er nødvendig for å kunne gi sikre anbefalinger.

Forfattere

Lars Tørres Havstad

Sammendrag

Kutting av dekkvekstens halm (bygg og hvete), enten ved hjelp av treskerens kutteutstyr eller ved hjelp av traktormontert halmsnitter, har i to forsøk i 2003-03 avlingsmessig vist seg å være fullt brukbare alternativ til dagens praksis med å fjerne halmen fra enga like etter tresking. Flere forsøk er imidlertid nødvendig før sikre anbefalinger kan gis.

Forfattere

Lars Tørres Havstad Lars O. Breivik

Sammendrag

Det ble i perioden 2002-2003 gjennomført tre forsøk med ulike gjødselmengder om høsten og om våren i frøenga av Klett rødsvingel i Aust-Agder og Buskerud. Erfaringer så langt tilsier at frøeng av Klett bør høstgjødsles med 2-3 kg N/daa i etableringsåret og 4-6 kg N/daa i engåra. Om våren bør enga få tilført 4-6 kg N/daa ved vekststart. Delgjødsling ved begynnende strekningsvekst (Z 31) ser ikke ut til å ha noen avlingsmessige fordeler sammenlignet med å tilføre all gjødsla ved vekststart.

Forfattere

Lars Tørres Havstad John I. Øverland

Sammendrag

I ett forsøk i Vestfold ble fem ulike nitrogengjødslingsstrategier prøvd ut i engsvingelfrøeng både med og uten bruk av Moddus som vekstregulator. Uansett N-gjødsling, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var behandlet med Moddus ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I middel for de ulike N-gjødslingsstrategiene var avlingsnivået 44 prosent høyere på ruter behandlet med Moddus enn på ubehandla ruter Det var ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike N-gjødslingsstrategiene. Både med og uten vekstregulering ble imidlertid de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var delgjødslet så seint som ved begynnende skyting (Z 52). Flere forsøk er nødvendig før anbefaling om optimal N-gjødslingsstrategi kan gis.

Forfattere

Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over høstearealer og gjennomsnittsfrøavlinger i norsk frøavl i 2002 og 2003. Årsaker til avlingsvariasjonen blir diskutert. Artikkelen gir også en oversikt over forsøksvirksomheten innafor frøavlen i 2003.

Forfattere

Anne Straumfors Halstensen Karl-Christian Nordby Oleif Elen Wijnand Eduard

Sammendrag

Ochratoksin A (OTA) er et toksin som virker på nyrene og som ofte fins i korn. Bønder som puster inn OTA under arbeid med korn kan derfor være utsatt for helserisiko og dette var bakgrunnen for studien. Kornstøv fra nedfall og luft ble samlet inn under arbeid med korn på 84 norske gårder. Klima og dyrkingsforhold ble registrert på hver gård. Penicillium spp., Aspergillus spp. og OTA i kornstøv fra nedfall ble registrert. Støvet inneholdt 2-128 µg OTA/kg og det var en positiv korrelasjon mellom OTA og forekomsten av Penicillium (r=0.33). Under tresking ble bøndene utsatt for 2-14000 pg OTA/m3 luft. Dyrkingsforholdene kunne ikke brukes til å forutsi mengden OTA, Penicillium eller Aspergillus. Selv om inntaket av OTA i gjennomsnitt var lavt, var variasjonen meget stor og korndyrkere kan av og til bli utsatt for sterk eksponering, spesielt ved håndtering av lagret korn.

Forfattere

Bolette Bele Ann Norderhaug

Sammendrag

During pre-industrial time the Fennoscandian boreal forests were influenced by several human activities. However, the degree and also type of utilisation varied spatially as well as temporally. Swedish studies of boreal forests show that pattern and traces of pre-industrial forest use are often found in nature reserves. In a Norwegian pilot study in 2002 in the rural borough of Lierne in eastern part of Nord-Trøndelag county, we identified several cultural modified trees. Scars originating from human activities in earlier times were identified as blazes marking boundaries and trails, girdling for forest cultivation and utilization of raw materials. Also local names of some forest areas describe specific historical land use practice as for example "Brenna" and "Storbrenna". The results of the pilot study are in other words in accordance with the Swedish studies, and show that also Norwegian old boreal forests can be defines as historical cultural landscapes.

Forfattere

Liv Synnøve Sognnes Samson Øpstad

Sammendrag

Drift av myrjord krev skånsam behandling av jorda. Køyring på våt og kald jord vil alltid vere skadeleg. På beresvak jord er vi avhengig av at planterøtene dannar den armeringa som er naudsynt for at traktor med reiskap skal flyte. Jordpakking er skadeleg for plantesetnaden, jordfysiske forhold og verkar negativt på avlingsmengd. Ein bør følgjeleg satse på mest mogeleg varig eng, og i regelen nøye seg med to slåttar. På myrjord må ein tenkje på at aksellasta skal vere minst mogeleg og at hjulutrustninga skal vere god. Tilfredstillande drenering er naudsynt for å kunne drive myrareala rasjonelt.

Forfattere

Inger Sundheim Fløistad

Sammendrag

Prosjektet "Etablering av lauvskog" skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.