Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
A.J. González J.C. Tello M.L. HerreroSammendrag
I 2002 ble det påvist for første gang Pythium tracheiphilum på salat i Asturias (Nord-Spania). Det forårsaket skader på veksthus og frilandssalat. Avlingsreduksjon i sommer ble antatt å værer 20%. på frilandssalat.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad, gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2003.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2003. Målingene viste at årsmiddeltemperaturen for 2003 var 7.7oC. Dette er 0.8oC over normalen på 6.9oC, og dermed det sjuende varmeste året siden målingene starta i på Landvik i 1957. Bare månedene januar, mai og oktober hadde middeltemperatur under normalen. De resterende ni månedene var varmere enn normalt. I løpet av året 2003 kom det totalt 1100 mm nedbør. Dette er elleve prosent mindre enn årsnormalen på 1230 mm.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Ola M. Heide Olavi JunttilaSammendrag
Virkningen av skuddannelsestidspunktet på frøstengelproduksjon og andre blomstringskarakterer ble undersøkt hos enkeltplanter av nordiske bladfaks-, engsvingel-, hundegras- og flerårig raigras-sorter som var primærindusert ved 4oC / lang dag (24 t) , 9oC / Kort dag (10 t) eller 15oC / kort dag. Mens artene bladfaks og hundegras hovedsakelig hadde behov for korte dager under primærinduksjonen, krevde engsvingeplantene lave temperaturer under induksjonen for å utvikle frøstengler. Selv om skudd som var kommet ut før eller under primærinduksjonen hadde den beste sjansen til å bli frøbærende i alle arter, ble 22, 15 og 27 % av skudda som var kommet ut etter endt primærinduksjon, reproduktive i henholdsvis bladfaks, hundegras og flerårig raigras. I ett tilleggsforsøk med kortdagsinduksjon av bladfaks ved 12 °C førte skuddfjerning etter endt primærinduksjon til at flere ikke-indusert skudd ble frøbærende. I artikkelen blir resultatene diskutert i lys av ulike hypoteser omkring blomstring hos gras. Det blir konkludert med at overføring av blomstringsstimuli fra mor- til datterskudd er mer sannsynlig i arter med kortdagsinduksjon enn hos arter som krever vernalisering ved lave temperaturer for å blomstre.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til de tre engkveinforedlingene "LøEk 9601", "VåEk 2162" og "VåEk 2171" ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til engkveinsortene "Leikvin", "Nor" og "Leirin", samt krypkveinsorten "Nordlys". Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst i to forsøksfelt på Landvik (58o20"N) og ett forsøksfelt på Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår. Mens foredlingslinjen "LøEk 9601" var med i samtlige tre forsøksfelt (8 årsfelt) ble "VåEk 2162" og "VåEk 2171" kun etablert i ett av feltene på Landvik (2 årsfelt). Såmengden av bygg var 12-13 kg/daa, mens kveinfrøet ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. På Landvik, men ikke på Apelsvoll, ble det utført avlingskontroll som viste ei gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret på 479 kg/daa. Bruk av bygg som dekkvekst førte i første engår til en gjennomsnittlig reduksjon i kveinfrøavlingen på 32 og 12 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. Avlingsforskjellen mellom de to gjenleggsmåtene var imidlertid ikke signifikant på noen av forsøksstedene, verken i første eller i andre/tredje engår. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår på Landvik viste at gjenlegg av engkvein med bygg som dekkvekst kom bedre ut økonomisk enn såing i renbestand. For krypkveinsorten "Nordlys" var lønnsomheten like god ved etablering med eller uten dekkvekst. I middel av alle felt og gjenleggsmetoder oppnådde den beste målestokksorten "Leikvin" om lag 15, 57 og 49 prosent høyere frøavling enn de andre sortene "Leirin", "Nor" og "Nordlys". Sammenlignet med målestokksortene kom "LøEk 9601" for dårlig ut frøavlsmessig til at sortsgodkjenning kan anbefales. De to andre foredlingslinjene, "VåEk 2162" og "VåEk 2171", ble i to årsfelt på Landvik vurdert som dårligere frøprodusenter enn "Leikvin" og "Leirin", men bedre enn den dårligste målestokksorten "Nor". Bruksområdet til "VåEk 2162" og "VåEk 2171" er i stor grad sammenfallende med "Leirin" (plen og grasbakke). Ettersom verken "VåEk 2162" eller "VåEk 2171" er noen frøavlsmessig forbedring sammenlignet med "Leirin", har det liten hensikt å søke om sortsgodkjenning for disse to foredlingslinjene
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til to diploide (2x) og sju tetraploide (4x) foredlingslinjer av flerårig raigras (Lolium perenne) ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to nye norske sortene `Fenre" hybridraigras (Lolium x boucheanum, 4x) og "Fia" flerårig raigras (4x), samt den danske flerårige raigrassorten "Tove" (4x). Til sammen ni årshøstinger ble utført, fem på Landvik (58o N), to på Hellerud (60oN) og to på Apelsvoll (61oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud i 2000, og med bygg som dekkvekst (13-15 kg/daa) på Landvik og Apelsvoll i 2001. I to av årsfelta (andre og tredjeårseng) på Landvik i 2003 ble alle sortene / foredlingslinjene frøavlet med og uten bruk av vekstreguleringsmidlene CCC (klormekvatklorid) og Moddus (trinexapac-ethyl) Sprøytingen med CCC 750 (250 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ble utført ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Avlingsmessig kom den danske sorten "Tove" best ut av samtlige sorter / foredlingslinjer. I middel av alle ni årsfelta oppnådde "Tove" om lag 6 og 15 prosent høyere frøavling enn de to norske målestokksortene `Fenre" og `Fia". Sammenliknet med de norske målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos tre av de tetraploide foredlingslinjene ("FuRa 9602", "FuRa 9603" og "RAIGT 11"), mens "RAIGT 12", `FuRa 9503" og "LøRa 9401"hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at søknad om sortsgodkjennelse kan anbefales. Også de to diploide foredlingslinjene "FuRa 9601" og "FuRa 9805" gjorde det signifikant dårligere enn de tetraploide målestokksortene. Men ettersom bruksområdet er forskjellig, og frøavlingen normalt er lavere hos diploide enn hos tetraploide sorter, kan disse foredlingslinjene allikevel være aktuelle som nye sorter. Av de to diploide sortene gav "FuRa 9601" signifikant større frøavling (22 %) enn "FuRa 9805. "FuRa 9601" bør derfor, ut fra frøavlsmessig synspunkt, være et førstevalg ved en eventuell søknad om sortsgodkjenning. I middel av alle sorter og to årsfelt på Landvik i 2003 førte vekstregulering med CCC og Moddus til en avlingsøkning på henholdsvis 5 og 15 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Av de ulike sortene / foredlingslinjene ble det oppnådd størst avlingsgevinst (45 %) ved Moddus-sprøyting hos foredlingslinja "FuRa 9603", mens vekstregulering ikke førte til avlingsøkning i det hele tatt i den danske sorten "Tove". Avlingsgevinsten ved Moddus-sprøyting i de norske sortene `Fenre" og `Fia" var henholdsvis 5 og 12 prosent.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De digitale fuktighetsmålerne Wile 55, Wile 65, Supertech GM2500 og Farmpoint ble i 2003 testet i engsvingel og timotei med hensyn til fuktighetsbestemmelse i høstemodent frø og i urensa leveringsklar vare etter tørking. Resultatene viste at ingen av de fire fuktighetsmålerne var spesielt godt egnet til å bestemme riktig høstetidspunkt for modent frø (vanninnhold 20-30%). Ved lavere vanninnhold (urensa tørka vare, 10-15% vann) var imidlertid måleresultatene generelt mer pålitelige.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De første norske fôrsortene av flerårig raigras/hybridraigras ble godkjent i 2003 (Fenre) og 2004 (Fia), og flere nye sorter forventes å bli godkjent i de nærmeste årene. Om lag 150 daa basisfrøareal av Fenre står allerede klar for høsting i år. Med tanke på at det årlig importeres 300-350 tonn med raigrasfrø til fôr, kan raigras bli en viktig art i norsk frøavl de kommende åra. I forsøk med testing av frøavlsegenskaper har de nye norske raigrassortene vist seg å være gode frøprodusenter. Frøavlinger på godt over 100 kg/daa er oppnådd i mange av forsøksfelta.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I dagene 20.-22. juni 2004 arrangerte Norsk frøavlerlag fagtur til Sverige og Danmark. Til sammen var det 44 deltagere med på turen. Deltagerne var hovedsakelig frøavlere fra alle landets sju frøavlerlag, men også frøfirmaene og konsulenttjenesten var godt representert. I artikkelen forteller noen av turdeltakerne om sine inntrykk fra turen.