Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Resultater av et skur-, tørke- og høvlingsforsøk. Betydning av sortering av tømmer før skur, eller av planker før tørking drøftes i forhold til tørkekvalitet, spenninger, kvist og kvaelommer mv. Utgitt som populærfremstilling av NTI-rapport nr. 49.

Sammendrag

Kundene ønsker slankere trær enn det en ofte finner hos jule-trær som har vokst fritt. Markedet vil derfor i økende grad etterspoørre trær som er blitt formet. Dette vil igjen få følger for prissettingen på trærne. Ved forming og toppskuddregulering kan juletreprodusenten i stor grad påvirke kvaliteten til jule-trærne. Arbeidet kan gjennomføres med relativt lave kostnader, det vil si 2-3 kr per år og behandlet tre. Selv om en har flere metoder som fungerer tifredsstillende, står det ennå igjen noe utviklingsarbeid for å finpusse metodene.

Sammendrag

Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av reosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2002. I alle de fire årene registreringene på Øksna har pågått har det vært tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom store deler av vekstsesongen. Det har ikke vært forsommertørke i noen av årene, mens det har vært perioder med lite nedbør på ettersommeren. I løpet av prosjektperioden har avlingene på reparerte områder gjennomgående vært mindre enn på lite skadde områder. Forskjellene mellom reparasjonstiltak har imidlertid vært stor. Tilførsel av et kalkrikt og langtidslagret slam har gitt god virkning, mens bruk av en annen slamtype har ikke gitt påvisbar positiv effekt. Innblanding av torv i ploglaget har vært negativt, medført stor kalkingsbehov og gitt liten avling. Det har vært en klar tendens til at havreavlingene har vært større enn byggavlingene. Avlingene av mandelpotet var store i 2002 og kvaliteten var god. Både i korn og potet er det gjort observasjoner av symptomer på mangel av flere næringsstoffer. Mangel av fosfor og magnesium har vært observert på større områder, mens indikasjoner på mangel av kalium, kalsium, mangan, bor og sink også har vært funnet. I løpet av prosjektperioden ble det dessuten funnet områder med generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Dette er i stor grad rettet opp ved kalking. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene. Imidlertid har rotutviklingen under ploglaget vært vesentlig dårligere på reparerte areal enn på områder med jord som bare var erodert i ploglaget eller var omtrent uskadd. Røttene under ploglaget gikk i stor grad i meitemarkganger, mens meitemark i liten grad hadde etablert seg på reparerte områder ennå. Våre funn tyder imidlertid på at mangler på ett eller flere næringsstoffer er hovedforklaringen på avlingsforskjellene som er registrert på Øksna.

Sammendrag

Beskrivelse av symptomene på julestjernemosaikkvirus i julestjerne. Resultater av forsøk på å rense flere julestjernesorter for viruset. Effekter av rensing, og observert reinfeksjon av virusfrie julestjerner.

Sammendrag

Vitalitet (spirehastighet, etableringstid) og avlinger varierer ofte mellom ulike settepotetpartier av samme sort. Vi undersøker om ulik fysiologisk alder (tilstand bestemt av kronologisk alder og miljø under dyrking og lagring) kan være årsaken til dette. Forsøk i klimarom viser at ulike dyrkingstemperaturer under oppformering kan gi forskjeller i fysiologisk alder. I felt undersøkes om geografisk ulik opprinnelse (nord-sør) medvirker til forskjeller i fysiologisk alder og avlingspotensiale. Første års resultater gir ingen entydige tendenser men konklusjoner må vente til forsøkene avsluttes i 2004.