Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Lang høstesesong er nødvendig for å øke salget av bær til friskkonsum. For å forlenge høstesesongen for bær i Norge er det nødvendig å ta i bruk klimaregulerende tiltak som regntak, plasttunneler og veksthus. Erfaringene så langt viser også at det er nødvendig med regntak til bringebær og bjørnebær også i normal høstesesong for å produsere topp kvalitet og samtidig være leveringssikre. Kjølelagring av planter er aktuelt for sein høstavling.
Forfattere
Olav Lode Jan NetlandSammendrag
Dei siste 2 åra har vist sikker nedgang i justert funnfrekvens, klar men ikkje statistsk sikker nedgang i konsentrasjoner og usikker reduksjon i Miljørisikoindeks (MFI). Ei årsak til ei viss positiv utvikling er restriksjonar i bruken. MCPA, bentazon og diklorprop har gått ut i korn. Linuron og metribuzin har vi fått sterkt reduserte dosar . Det same gjeld metamitron som også har gått ut i bete. Endra praksis for handtering åkersprøyta, påfylling og reinhald og sprøyterest og generell auka oppmerksemd har i positiv retning for redusert funn. Også endra bekjempingsstrategiar med delte og reduserte dosar i gulrot, potet, bete (linuron, metribuzin, metamitron) og mekanisk ugrasbekjemping slår positivt ut. Naturleg Varierande behov for soppbekjemping kan vera ein årsak. Restriksjonar er mest effektivt for å hindra rester i miljøet, men det er vanskeleg når alternativ manglar. Det er mye å vinna på tilpassing av bruken etter behov og unngå bruk av risikomiddel på kritiske areal. Her er det mye arbeid på gang
Forfattere
Viil Søyland Gisle Solvoll Ole Christian Øksne Nils Kristian NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Det stilles forskjellige krav til vekstmassenes fysiske egenskaper ut i fra bruksområde. Jordblandinger som skal brukes til idrettsanlegg med høy bruksfrekvens bør ha et lavt innhold av finstoff og en relativt ensartet kornfordeling. Innholdet av organisk materiale bør ikke være over 2% tørrstoff. Jordblandinger som skal brukes i grøntanlegg med for eksempel buskbeplantning, stiller mindre krav til kornfordeling og bør ha et høyere innhold av organisk materiale. Omkring 5% av tørrstoff bør være organisk materiale, i noen tilfeller kan det være ønskelig med opp mot 8%. Brukes kompost i jordblandingen kan det maksimalt brukes 30 volum% kompost (før blanding). Tungmetallinnholdet i komposten er bestemmende for hvor mye det kan legges ut av en jordblanding som inneholder kompost. Det kan benyttes 70 cm/10 år av en jordblanding som inneholder kompost i klasse I, og 35 cm/10 år av en jordblanding hvor det er brukt kompost som holder klasse II, gitt at det for begge er blandet inn 30 volum% kompost. Det bør kun brukes godt moden kompost i jordblandinger, og for å unngå vekst og spirehemming vil det ofte være passe å blande inn 20-25 volum% kompost. Selv med mindre mengder kompost vil en kunne hente ut positive effekter ved å ha kompost i en jordblanding. Det største fortrinnet med tilvirkende jordblandinger er at det kan lage et ugrasfritt produkt med spesifikke egenskaper som kjent kornfordeling, næringsinnhold pH osv. For å kunne lage gode jordblandinger er det nødvendig å kjenne til hvor en kan få tak i gode ingredienser. I denne rapporten er det gjort en kartlegging av hvor det finnes ressurser som kan brukes i en jordblanding produsert i Salten. I hele Nordland er det et etablert marked for jord. Dette markedet må de som skal lage og selge jordblandinger av for eksempel sand, kompost og torv forholde seg til. Det kan ta tid å komme inn i markedet og prisen på produktene må stå i forhold til det som er markedsprisen for jord i nedslagsfeltet. Jord er et tungt og voluminøst produkt. Markedet må befinne seg innen for noen mil omkrets fra anlegget som produserer jord. Transport over ca 30 kilometer til kunde, vil kunne gi høyere transportutgifter enn salgsprisen på jordproduktet.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Omhandler den historiske utviklingen av kulturlandskapet og hvordan kulturlandskapsverdiene best kan tas vare på.
Sammendrag
The runoff from the drainage Hydrology. A satisfactory simulation is dependent on that the amount of water, which leaches to the drainage, is reflected in the model. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount of water should not exceed 25% during a year. For the blind test with no changes in the parameters for 1994/95, there is a difference of 45%. The main reason for this is that the model is unable to simulate the last runoff in the spring. This is a reocurring problem for all of the years, both for surface and drainage runoff. The active substance in the ditch water. All of the measured concentrations have been less than 1 µg/L. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount should not exceed a factor of 10. All of the simulated concentrations have been within this range. Surface runoff Hydrology. The simulations of the hydrology has not exceeded the recommended limit of 25% difference between simulated and measured values. However, the simulations are poor when it comes to modelling the distribution of the runoff events throughout the year. The model simulates an earlier runoff than observed and it is also very poor at simulating the runoff in April. The active substance in the draianage water. Most of the measurements performed have given pesticide concentrations less than 1 µg/L. With the exception of a few of the measurements, all of the simulated values lie within the recommended factor of 10. Those values that differ from this, have been events where the model has simulated runoff in connection with the application of the pesticides to the field, when the volume of runoff water has been too small to sample. The total runoff of pesticides in the catchment. Table 6 displays how much the pesticide runoff constitutes in relation to the concentrations that were applied in 1993 and 1994. In total, pesticide runoff separately constitutes less than 0.1% of the amount originally applied. Surface water. Among the measured pesticides, propiconazol has the largest % runoff (0.05%). The simulated value was 0.1%, and was therefore overestimated in 1994/95, but underestimated in 1993/94. Runoff from the drainages. Only bentazone had concentrations at measurable levels. The values are within a factor of two between the simulated and the measured values for both seasons. The model underestimates the total amount of bentazone in the ditch water both years. When the runoff of the pesticides from all the plots are compared to the amount applied, the simulated results are fitting quite well within the measured range of concentrations. The factor is less than 4 between the simulated and observed concentrations for all plots and pesticides. The model overestimates the runoff of propiconazol in all plots, except one plot. Propiconazol had the highest degree of runoff in 1994/95.
Forfattere
Morten Gunther Per Gustav Thingstad Morten GuntherSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra vannfugltellingene i Øvre Pasvik 2000 og 2001. Undersøkelsene er gjort i og omkring Pasvik naturreservat - et våtmarksområde som på grunn av sin rike og spesielle vannfuglfauna fikk internasjonal vernestatus som Ramsarområde i mars 1996. Vannfuglfaunaen ble kartlagt etter samme metode som de fire foregående årene, noe som også innbefatter supplerende registreringer i de tilgrensende myrområdene til naturreservatet på norsk side. I rapporten presenteres også resultatene fra en taksering av våtmarkskomplekset langs Lille Mennika på russisk side lengst nord i Pasvik zapovednik våren 2000, samt registreringer fra området ved Lille Skogøy (Mennikaholmen) på norsk side i 2001. For første gang siden Wikan (1987), gir denne rapporten en samlet oversikt over status for alle vannfugler som er påtruffet i Pasvikdalen sør for Skrukkebukt. For hver art gis opplysninger om forekomst og trekkforhold. Videre presenteres ekstremumsobservasjoner vår og høst, spesielle observasjoner, samt observasjoner av store antall. Vårtellingene av vannfugl i Øvre Pasvik har nå foregått kontinuerlig i seks år. Hvert år, i overgangen mai-juni, har området blitt undersøkt fra båt, en på russisk og en på norsk side. To tellinger har blitt gjennomført med noen dagers mellomrom. I 1996, 1997 og 2000 deltok både norske og russiske ornitologer under vårregistreringene, mens vi fra norsk side hadde eneansvaret de øvrige årene. Ved høsttellingene i september har man kun registrert en dag og kun fra norsk side. Rapporten gir en oppsummering etter seks år med faste registreringer. Resultatene fra vårtellingene ultimo mai/primo juni har avdekket stor variasjon i antall vannfugl. Det største registrerte totalantallet var drøyt 1450 individer i 1996 og det minste registrerte antallet var omlag 725 året etter. De reelle antallene er nok vesentlig større ettersom det er en stadig gjennomstrømming av vannfugl på trekk gjennom området. Blant annet foregår hovedtrekket av sangsvaner og gjess like etter at de første råkene har åpnet seg i elva, dvs vanligvis i begynnelsen av mai. I 2000 ble det i Fjærvannområdet, inklusive den norske delen av Hestefossdammen og myrlokalitetene nord og vest for Hestefossdammen, til sammen registrert om lag 1300 vannfugler. De fire tidligere årene har største registrerte antall variert mellom omlag 770 og 1470 individer. Disse store variasjonene skyldes trolig ulike fenologiske forhold. På grunn av manglende finansiering ble det ikke foretatt opptellinger av myrområdene i 2001, slik at vi mangler et totalantall for dette siste året. Antall registrerte vannfugler i Fjærvannområdet under høsttrekket (opptalt i midten av september) har variert enda mer, med 324 individer i 1999 som det minste antallet og vel 800 individer de to første årene som det største. I 2000 ble det talt opp 758 individer på denne høstopptellingen, og siste år 549. I våtmarksområdet rundt Lille Mennika på russisk side av reservatet ble det opptalt 160 vannfugl under besøket her den 6.6.2000. og ved Lille Skogøy på norsk side ble det opptalt henholdsvis 238+ og 215+ vannfugl ved registreringene 5. og 6.8.2001.