Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Rapporten er ein introduksjon til kva som finst av rotekte plommesortar i Norge, og det er gjort førebels kartleggingar i utvalde område. Det er funne både gule, raude, blå og grøne plommer med ulike kvalitetar.
Sammendrag
De nye Debioreglene krever større areal og tett liggeunderlag til sau i økologisk drift. Trelemmer i to etasjer (køyesenger) kan være en måte å tilfredsstille kravene på. Et pilotprosjekt viste at eldre søyer som ikke var vant med denne type innredning benyttet seg av køyesengene i svært liten grad. Resultater fra utprøving på 1/2 år gamle livlam som ikke hadde vært oppstallet innendørs før, viste at disse benyttet seg av køyesengene i langt større grad enn hva de voksne søyene gjorde (p
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Generelt om atferden til vokterhunder
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Leserinnlegg til en reportasje i lokalavisene angående vokterhunder som potensielle sauedrepere, der jeg på et faglig grunnlag argumenterer for hvilke egenskaper som ligger og ikke ligger til denne type hunder.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Med dagens rovviltforvaltning og et mål om og ha levedyktige betander av rovvilt samtidlig som det skal kunne drives utmarksbasert beitenæring, vil det i framtida være et økende behov for å sette i verk effektive forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe og tamrein. Det er behov for en egen nasjonal institusjon som kan samle den erfaring som er gjort i inn- og utland, delta i videreutvikling av tilktak, informere brukere og forvaltningen om ulike tiltak, samt igangsette, følge opp og evaluere tiltakene. Et norsk "viltskadesenter" kan være løsningen. Dette senteret bør også kunne håndtere andre typer skader i landbruket forårsaket av vilt, f.eks. beiteskader av gås på dyrka mark og beiteskader på skog forårsaket av elg.
Forfattere
Kåre Rapp Ivar Schjelderup Gunnlaug RøtheSammendrag
I forbindelse med bygging av kraftverk, gruvedrift, militær og industriell aktivitet og veibygging er det tidligere gjort lite for å reparere skader på planter og jord. Behovet for egnet plantemateriale til reparasjon av slike skader er påtrengende. I den senere tid har også motorisert ferdsel på bar mark forvoldt skade, blant annet på Finnmarksvidda. Kommersielle sorter for fôrproduksjon og plen er ikke egnet for revegetering under vanskelige naturlige vilkår i utmark. I 1995 startet derfor Planteforsk Holt et prosjekt for å utvikle plantemateriale til revegetering. Det ble samlet inn viltvoksende arter i høyereliggende strøk av Troms og Finnmark med det mål å utvikle sorter av gras, urter og treaktige vekster med god evne til etablering og formering, god overvintring og god frøsetting ved kommersiell frøavl. Sortene må dessuten opptre som "pionertyper" på ulike jordarter, ha god beitekvalitet for rein og vilt, og de treaktige vekstene må gi levirkning. Resultatene fra seleksjons- og testingsarbeidet ved Holt, Tromsø, ved Biedjuvagge gruver, Kautokeino og ved Flaten, Alta gir grunnlag for å tilrå kommersiell frøproduksjon av lokale graspopulasjoner og småplanteproduksjon av treaktige vekster som dvergbjørk og grønnvier. Det er besluttet å søke om sortsgodkjenning for 7 arter for bruk ved revegetering i klimaharde områder.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tunrapp regnes vanligvis som et vinterettårig ugras, men på golfgreener vil det over år utvikle seg flerårige typer (Poa annua f. reptans) med mange fremragende karaktertrekk. Denne artikkelen gir en innførring i tunrappens biologi og omtaler et amerikansk foredlingsprogram med flerårig tunrapp til golfgreen.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Anne A. Steensohn Åge Susort Frank EngerSammendrag
Til sammen 43 sorter av 6 ulike grasarter ble prøvd på USGA golf greener på Landvik (Grimstad) og Apelsvoll (Toten) fra 2003 til og med 2005. Feltene ble stelt som golfgreen med klipping til 4.5 mm for rødsvingel og 3 mm for kvein og tunrapp, daglig slitasje, gjødsling annenhver uke, vertikalskjæring, topdressing m.m. Feltene ble bedømt for helhetsinntrykk annenhver uke og ellers for dekningsprosent, skuddtetthet, farge, sjukdom og høydetilvekst en gang pr måned. Forsøka viste at følgede sorter kan anbefales på golfgreener i Skandinavia (i prioritert rekkefølge innafor hver art): Nordlige, kontinentale områder: Hundekvein "Avalon" og "CIS AC1"; krypkvein "Nordlys", "Penncross", "Bueno", "Penn G1" og "Independence"; engkvein "Jorvik", "Leirin", "KvAt 96" og "Nor" ; rødsvingel med korte utløpere "Baroyal" og "Cezanne"; rødsvingel uten utløpere "Kiruna", "Darwin", "Soberana", "Bargreen", "Center" og "Barbirdie". Sørlige, kystnære områder: Hundekvein "Greenwich", "CIS AC1" og "Avalon", krypkvein "Independence", "Penn G1", "Nordlys", "Penn A1" og "Penn G6" ; engkvein "Jorvik", "Barking", "Denso" og "Bardot"; rødsvingel med korte utløpere "Cezanne" og "Barcrown"; rødsvingel uten utløpere "Calliope", "Center", "Barbirdie", "Kiruna", "Rossignol" og "Bargreen". tunrapp "TruePutt" kan ikke anbefales i noe område av Skandinavia.
Forfattere
Ronald Bjøru Håvard Berg Lars Henrik KristiansenSammendrag
Konsekvensutredning av friluftslivet i planlagt verneområde (nasjonalpark) og fylkedelsplan for Sjunkan-Misten i Nordland. Utredningen er en kartlegging av dagens bruk av området, konsekvenser ved 0-alternativet (ikke vern), konsekvenser ved vern etter strenge og milde bestemmelser, og forslag til avbøtende tiltak.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
In spring 2004 it was started a pilot project for determining the lengths of the periods of leaf wetness duration in apple orchards in a small region of commercial fruit growing in the county of Telemark in Southern Norway. In this area it is placed four automated meteorological stations (hourly values). The measurement of precipitation is made by two weather radars in pixel areas of 1x1km. In this pilot project the periods of leaf wetness duration is calculated at the 15 sites ( 15 orchards) using hourly measurements from the automated stations and the two weather radars. The quality of the measurements of precipitation from the weather radars is compared to rain gauge measurements of precipitation at the four automated stations. The concept of quality of meteorological measurements is shortly defined and discussed. Also the possibilities making the quality of the radar measurements better in the future is discussed.