Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Norsk flora inneholder ca 2500 karplanter og av disse finnes 6-700 arter i enger og grasmarker. Ca. 350 finnes bare i disse biotopene, og mange arter har øknomisk eller kulturell verdi. For norsk landbruk er spesielt fôrvekstene av gras eller kløver viktige. Aktiv bruk av grasmarkene for beiting eller fôrslått reduseres dramatisk i Norge, noe som reiser bekymring for forekomst av arter som finnes i disse engene, og for den genetiske variasjonen innen artene, som blant annet framtidig foredling vil være avhengig av. Husdyrhold i Norge startet for ca 6000 år siden, og beiting og slått har påvirket genetisk utvikling og tilpasning i engartene slik at vi i dag har unike genotyper som ikke finnes i vill flora. Genetisk mangfold i disse artene er ikke godt undersøkt, men innsamlinger av frø fra populasjoner ulike steder i landet er gjennomført i regi av NGB. I tillegg til fôrvekstene er disse engene voksested for andre nytteplanter, som feks. krydder- og medisinvekser, slektninger til nytteplantene og arter som har potensiale til å bli brukt mer. Deres forekomst in situ vil være avhengig fortsatt landbruksdrift. Studier har vist at hvis den tradisjonelle landbruksdriften opphører endres artssammensetningen i engene og når endringen er skjedd er det så og si umulig å gjenskape den opprinnelige floraen, og genressurser vil være tapt for alltid. Det er også viktig å merke seg at floraen i beitemarker skiller seg mye fra slåtteengenes flora. Beitemark inneholder mer grasarter, mens slåttemarker har mer urter og tpfrøbladete arter. Slåtteenger domineres av arter som blomstrer tidlig, mens beiteenger generelt har mindre blomsterprakt og artene blomstrer senere. For å hindre utryddelse av artene og deres genetiske variasjon har det Norske Genressursprogrammet initiert prosjekter for å sikre fortsatt drift av verdifulle engarealer. I en pilotfase er verdifulle enger kartlagt for flora og aktuell jordbruksdrift, og det er vurdert om ulike virkemidler kan benyttes for å sikre fortsatt drift.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet "Etablering av lauvskog" har blitt gjennomført i perioden 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2005. Plantenes utvikling på to demonstrasjonsfelt som ikke har inngått i forsøkene, blir også presentert. Detaljer omkring etablering av de ulike forsøkslokalitetene er tidligere beskrevet i årsrapporter fra prosjektet; 2002, 2003 (Grønn kunnskap@ 8:101/2004) og 2004 (Grønn kunnskap@ 8:128/2004).
Forfattere
Svein Eilertsen Lise HattenSammendrag
Praktiske forsøk har vist at det kreves solide permanente inngjerdinger for å sikre foryngelse av bjørk i områder som beites intensivt av sau og storfe.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Beiteforsøk viser at en gjennom styrt beitebruk kan oppnå god tilvekst på lam som beiter på innmarksbeiter gjennom hele sommeren. Inkludert i den styrte beitebruken er bruk av traktordrevet beitepusser og tilførsel av kunstgjødsel.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Konsekvensutredningen utreder direkte og indirekte virkninger og konsekvenser for reindrifta i utredningsområdet for vern. I tillegg inneholder rapporten en fylkesdelplan for reindrift innenfor et utvidet utredningsområde. Vurderingene er gjort for både landskapsvernområde og nasjonalpark samt 0-alternativet (ikke vern). Deler av utredningsområdet har svært stor verdi for reindrift. Oppsummert gir både mildt vern (landskapsvernområde) og strengt vern (nasjonalpark) middels negative konsekvenser. De negative konsekvensene for reindrifta kan avbøtes dersom foreslåtte endringer i verneforskrift gjennomføres.
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen Mikkel Bakkegard Bernt Olav HoelSammendrag
Field experiments were carried out on three representative soils, to evaluate the effect of various starter fertilizers, together with different rates of band placed phosphorus (P), on nutrient uptake and yield of spring barley (Hordeum vulgare L.) and spring wheat (Triticum aestivum L.). The starter fertilizers were placed in the immediate vicinity of the seed, while the band placed P was placed at about 5 cm below the seeds and spaced at 25 cm between alternate seed rows. As starter fertilizer, monoammonium phosphate (MAP), calcium nitrate (CAN), ammonium nitrate (AN) and triple superphosphate (P20) were compared. In both species, effects of starter fertilizer on P uptake were most marked early in the growing season. At GS 13 application of 20 kg P ha-1 as MAP increased the P uptake by 50 % in barley and by 35 % in wheat, compared to no seed-placed nutrients. In grain, the increase in P content was 8 % for both species. The higher P uptake at GS 13 was supported by observations of higher plant vigour in the treatments with either P20 or MAP as starter fertilizer. The use of N only as starter fertilizer did not increase the vigour of the plants. Band placement of P also gave more vigorous plants in spring barley. The grain yield increased on the silty clay loam and on the silt soil when starter fertilizer was applied, especially with the use of MAP. Smaller and non-significant yield differences were found when starter fertilizer was used on the loam soil. No delay or reduction of emergence was observed with starter fertilizer. Therefore, on soils where root growth or nutrient uptake becomes limited during the first weeks after sowing, application of starter fertilizer is recommended in Norway to both spring barley and spring wheat. Crops grown on silty soils seem to have an especially high demand for easily available P given as starter fertilizer.
Sammendrag
Fondazione Minoprio
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Rogaland i utvikling
Sammendrag
Utvalg av trær i grøntanlegg
Sammendrag
Utvalg av trær i grøntanlegg