Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Resultater viser at høsteregimet influerer på kvitkløverens innhold av N om høsten, tapet av N fra stoloner gjennom vinteren, og akkumulasjon av N i nye blad om våren. Resultatene antyder også at N tapt fra kvitkløveren gjennom vinteren kan være svært mobilt.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Miljøovervåkning sigevann Ørndalen 2003-2004
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Miljøstatus Ørndalen deponi 2005
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Analyser og evaluering av treavfallet ved Tromsdalen avfallsmottak
Forfattere
Christian Uhlig Lars SvensonSammendrag
Forslag til beplanting av grustak i Alta
Forfattere
Helge Mundal Konrad Furset Lars SørdalSammendrag
Høymole er eit av dei mest brysame ugrasa vi har. Særleg i langvarig eng og beite er høymolen problematisk, den konkurrerer med kulturplantene om lys, næring, vatn og plass. Kvaliteten på eng og beite vert sterkt forringa når det er mykje høymole, på grunn av at planta er grov og lite smakleg. Dette ugraset er det såleis svært viktig å halde i sjakk om ein ynskjer god kvalitet på fòret.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Norsk flora inneholder ca 2500 karplanter og av disse finnes 6-700 arter i enger og grasmarker. Ca. 350 finnes bare i disse biotopene, og mange arter har øknomisk eller kulturell verdi. For norsk landbruk er spesielt fôrvekstene av gras eller kløver viktige. Aktiv bruk av grasmarkene for beiting eller fôrslått reduseres dramatisk i Norge, noe som reiser bekymring for forekomst av arter som finnes i disse engene, og for den genetiske variasjonen innen artene, som blant annet framtidig foredling vil være avhengig av. Husdyrhold i Norge startet for ca 6000 år siden, og beiting og slått har påvirket genetisk utvikling og tilpasning i engartene slik at vi i dag har unike genotyper som ikke finnes i vill flora. Genetisk mangfold i disse artene er ikke godt undersøkt, men innsamlinger av frø fra populasjoner ulike steder i landet er gjennomført i regi av NGB. I tillegg til fôrvekstene er disse engene voksested for andre nytteplanter, som feks. krydder- og medisinvekser, slektninger til nytteplantene og arter som har potensiale til å bli brukt mer. Deres forekomst in situ vil være avhengig fortsatt landbruksdrift. Studier har vist at hvis den tradisjonelle landbruksdriften opphører endres artssammensetningen i engene og når endringen er skjedd er det så og si umulig å gjenskape den opprinnelige floraen, og genressurser vil være tapt for alltid. Det er også viktig å merke seg at floraen i beitemarker skiller seg mye fra slåtteengenes flora. Beitemark inneholder mer grasarter, mens slåttemarker har mer urter og tpfrøbladete arter. Slåtteenger domineres av arter som blomstrer tidlig, mens beiteenger generelt har mindre blomsterprakt og artene blomstrer senere. For å hindre utryddelse av artene og deres genetiske variasjon har det Norske Genressursprogrammet initiert prosjekter for å sikre fortsatt drift av verdifulle engarealer. I en pilotfase er verdifulle enger kartlagt for flora og aktuell jordbruksdrift, og det er vurdert om ulike virkemidler kan benyttes for å sikre fortsatt drift.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet "Etablering av lauvskog" har blitt gjennomført i perioden 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2005. Plantenes utvikling på to demonstrasjonsfelt som ikke har inngått i forsøkene, blir også presentert. Detaljer omkring etablering av de ulike forsøkslokalitetene er tidligere beskrevet i årsrapporter fra prosjektet; 2002, 2003 (Grønn kunnskap@ 8:101/2004) og 2004 (Grønn kunnskap@ 8:128/2004).
Forfattere
Svein Eilertsen Lise HattenSammendrag
Praktiske forsøk har vist at det kreves solide permanente inngjerdinger for å sikre foryngelse av bjørk i områder som beites intensivt av sau og storfe.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Beiteforsøk viser at en gjennom styrt beitebruk kan oppnå god tilvekst på lam som beiter på innmarksbeiter gjennom hele sommeren. Inkludert i den styrte beitebruken er bruk av traktordrevet beitepusser og tilførsel av kunstgjødsel.