Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ketil KohmannSammendrag
When spring frost occur on recently planted forest sites, severe damage may occur to the seedlings. The aim of the present study was to test how different levels of nutrient concentrations in the seedlings affected spring frost hardiness and time of bud break.Seedlings were grown in a greenhouse for one season and supplied with fertiliser containing 22, 43 and 72 mg N per litre respectively. The treatments resulted in needle nitrogen concentrations ranging from 0,9 to 1,8 % in the autumn.After winter storage at 0C, bud break was recorded on seedlings growing in greenhouse, outdoors and in growth chambers at 12C and at 17C. Freezing tests were performed on seedlings directly removed from winter storage and following one week growth in the greenhouse. Seedlings receiving fertiliser with 43 mg per litre had less freezing injury than the two other fertilisation treatments. The ealiest bud break occurred in seedlings receiving 72 mg per litre.
Forfattere
Ingvald RøsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hovedvassdragene i Ullensaker kommune har til dels dårlig vannkvalitet. På bakgrunn av dette, har kommunen tatt initiativ til å lage en tiltaksanalyse for vassdragene. Jordforsk har fått i oppdrag å gi innspill til denne tiltaksanalysen. Denne rapporten omfatter innspillene til tiltaksanalysen for landbruk. Programmet GIS avrenning er brukt for å beregne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer for å kunne planlegge tiltak i hovedvassdragene i kommunen. Dette er på bakgrunn av at erosjon anses som en betydelig kilde for fosfortap fra landbruket. Metodikken er basert på erosjonsrisikoklassifisering og opplysninger om driftsformer ved bruk av offentlige stønadsordninger og registre. Flateerosjon ved dagens drift ble beregnet til ca 48 % av verdiene dersom alt arealet var høstpløyd (maksimal erosjon). I forhold til dagens flateerosjon, vil effekt av tiltak om alt areal i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 legges i stubb være ca. 61 %. Tilsvarende tall om klasse 3 og 4 legges i stubb er 51 %. Fosfortilførselen fra landbruksområdene i kommunen er estimert til ca. 11-23 tonn pr. år (forutsettes at forholdet fosfor/partikler er 1-2 ). Det er grunn til å anta at estimatet ligger i nedre del av intervallet. Det anbefales å starte med tiltak i nedbørfeltet til Rømua hvor det bør lages en tiltaksplan som inneholder en kartlegging av aktuell drift i området og lokalisering av aktuelle tiltak som vegetasjonssoner/grasdekte vannveger, fangdammer og hydrotekniske tiltak. Det bør vurderes om tiltak i selve bekkeleiet bør utredes. Totalt for kommunen er det estimert en reduksjon på ca. 40-50 % for fosfor ved å etablere tiltak som blant annet vegetasjonssoner og fangdammer. Ved gjennomføring av både redusert jordarbeiding og vegetasjonssoner/fangdammer, er det estimert en reduksjon på ca. 70 %. Etter gjennomføring av nevnte tiltak blir fosfortilførselen ca. 3-7 tonn pr år fra landbruksområdene. Evt. tiltak i bekkeleiet kommer i tillegg.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I dagene 20.-22. juni 2004 arrangerte Norsk frøavlerlag fagtur til Sverige og Danmark. Til sammen var det 44 deltagere med på turen. Deltagerne var hovedsakelig frøavlere fra alle landets sju frøavlerlag, men også frøfirmaene og konsulenttjenesten var godt representert. I artikkelen forteller noen av turdeltakerne om sine inntrykk fra turen.
Forfattere
Christian Uhlig Tore Sveistrup Ivar SchjelderupSammendrag
I løpet av de siste 30 år er det i flere undersøkelser dokumentert at reinsdyrbeiting påvirker vegetasjonen på Finnmarksvidda. Det er kjent at jordegenskapene har avgjørende innvirkning på planteveksten og følgelig på produktiviteten i hele økosystemet. Likevel er det gjennomført få undersøkelser på hvordan reinsdyrbeiting påvirker jordegenskaper og hvordan endringene i disse påvirker veksten. Målet med denne undersøkelsen var å dokumentere eventuelle endringer i fysiske og kjemiske jordegenskaper som følge av beite og tråkk fra rein. På fire lokaliteter på Finnmarksvidda ble det valgt ut 3 prøvesteder etter en subjektiv vurdering av tilstanden for lav og planter: A) godt lav- og plantedekk; B) redusert lavdekke, men moderat dekning av planter; C) lav og andre planter nesten helt borte. Det ble antatt at forskjellene i lav og annen plantebestand var forårsaket av ulik beiteintensitet. De undersøkte vegetasjonstypene var lavrik fjellbjørkeskog og lav-lynghei. På hvert prøvetakingssted ble jordmonnet beskrevet og prøvetatt sjiktvis for fysiske og kjemiske jordanalyser. Fysiske parametere det ble analysert for var jordtetthet, porevolum, vann- og luftinnhold ved forskjellige sug, plantetilgjengelig vann og tekstur. Kjemiske parametere det ble analysert for var pH, organisk karbon (org.-C), Kjeldahl-N, kationbyttekapasitet (CEC), basemetning og plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Resultatene viste at mineraljorda besto av siltig mellomsand med 1-3% leir. På prøvesteder med god lavvegetasjon var det organiske laget cirka 6 cm. Planterøtter var i hovedsak lokalisert til det organiske toppsjiktet, men en god del røtter var også i de øverste 20 cm av mineraljorda. Tykkelsen på det organiske toppsjiktet avtok med avtakende tykkelse på lav- og plantedekke. Bare små forandringer i jordfysiske egenskaper ble funnet mellom de ulike prøvesteder. Det ble imidlertid funnet en sterk korrelasjon mellom org.-C i jorda og CEC for alle prøvesteder og sjikt. Videre hadde det organiske toppsjiktet høyest innhold av plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Ved å gå ut fra at forskjellene i lav og annen vegetasjon er et resultat av ulik beiteintensitet, tilsier resultatene at reinsdyrbeitingen kan føre til en betydelig reduksjon av det organiske materialet og dermed også av plantenæringsstoffer. På de undersøkte lokalitetene på Finnmarksvidda må mengden organisk materiale i jorda betraktes som en av nøkkelfaktorene for jordfruktbarhet og dermed også økosystemets bæreevne og produktivitet.
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Insect pathogenic fungi and parasitoids are important control agents of aphids. In a survey in one conventional and four organic apple orchards in Norway insect pathogenic fungi and parasitoids as natural enemies of Aphis pomi and Dysaphis plantaginea were studied weekly in the summer 2002 and 2003. Four species of insect pathogenic fungi in the order Entomophthorales were observed in both apple aphid species: Entomophthora planchoniana, Neozygites fresenii, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus. The fungus N. fresenii caused an epizootic on A. pomi in one organic location and seemed to decrease the aphid population during the summer 2002. The highest mortality caused by fungal infection of A. pomi was 39,6 % and 33,3 % of D. plantaginea. Mortality caused by parasitoids was more important in A. pomi than in D. plantaginea and the highest parasitation recorded in A. pomi was 30 %. Four species of primary parasitoids hatched from A. pomi: Binodoxys angelicae, Lipolexis gracilis, Praon sp. and Ephedrus sp. Hyperparasitoids that hatched from A. pomi were: Dendrocerus carpenteri, Alloxysta pleuralis, Phaenoglyphis villosa and Asaphes suspensus. Only one individual of D. plantaginea was parasitized and this parasitoid was Ephedrus persicae.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Bildequiz om insekter i bær (12 bilder). NB: Det har sneket seg inn en feil i fasiten til bilde nr 5. Det skal være stikkelsbær i stedet for bringebær (stikkelsbærveps angriper ikke bringebær).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag