Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til to diploide (2x) og sju tetraploide (4x) foredlingslinjer av flerårig raigras (Lolium perenne) ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to nye norske sortene `Fenre" hybridraigras (Lolium x boucheanum, 4x) og "Fia" flerårig raigras (4x), samt den danske flerårige raigrassorten "Tove" (4x). Til sammen ni årshøstinger ble utført, fem på Landvik (58o N), to på Hellerud (60oN) og to på Apelsvoll (61oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud i 2000, og med bygg som dekkvekst (13-15 kg/daa) på Landvik og Apelsvoll i 2001. I to av årsfelta (andre og tredjeårseng) på Landvik i 2003 ble alle sortene / foredlingslinjene frøavlet med og uten bruk av vekstreguleringsmidlene CCC (klormekvatklorid) og Moddus (trinexapac-ethyl) Sprøytingen med CCC 750 (250 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ble utført ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Avlingsmessig kom den danske sorten "Tove" best ut av samtlige sorter / foredlingslinjer. I middel av alle ni årsfelta oppnådde "Tove" om lag 6 og 15 prosent høyere frøavling enn de to norske målestokksortene `Fenre" og `Fia". Sammenliknet med de norske målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos tre av de tetraploide foredlingslinjene ("FuRa 9602", "FuRa 9603" og "RAIGT 11"), mens "RAIGT 12", `FuRa 9503" og "LøRa 9401"hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at søknad om sortsgodkjennelse kan anbefales. Også de to diploide foredlingslinjene "FuRa 9601" og "FuRa 9805" gjorde det signifikant dårligere enn de tetraploide målestokksortene. Men ettersom bruksområdet er forskjellig, og frøavlingen normalt er lavere hos diploide enn hos tetraploide sorter, kan disse foredlingslinjene allikevel være aktuelle som nye sorter. Av de to diploide sortene gav "FuRa 9601" signifikant større frøavling (22 %) enn "FuRa 9805. "FuRa 9601" bør derfor, ut fra frøavlsmessig synspunkt, være et førstevalg ved en eventuell søknad om sortsgodkjenning. I middel av alle sorter og to årsfelt på Landvik i 2003 førte vekstregulering med CCC og Moddus til en avlingsøkning på henholdsvis 5 og 15 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Av de ulike sortene / foredlingslinjene ble det oppnådd størst avlingsgevinst (45 %) ved Moddus-sprøyting hos foredlingslinja "FuRa 9603", mens vekstregulering ikke førte til avlingsøkning i det hele tatt i den danske sorten "Tove". Avlingsgevinsten ved Moddus-sprøyting i de norske sortene `Fenre" og `Fia" var henholdsvis 5 og 12 prosent.

Sammendrag

En rekke sjukdommer kan overleve og spres med såkorn/såfrø. Kjemisk beising har vært hyppig brukt for å holde problemer med frøoverførte sjukdommer nede. Etter endringer i EU"s regelverk må all såvare til bruk i økologisk landbruk også dyrkes økologisk, noe som betyr økt antall generasjoner av ubeisa vare. For å redusere potensielle problemer med frøoverførte sjukdommer ved økologisk såkorndyrking, har man satt i gang undersøkelser av alternative beisemidler i en rekke land. Også i Norge er alternative beisemidler prøvd ut mot nakensot i bygg og havre, stripesjuke i bygg og stinksot i hvete. Blant flere alternative beisemidler hadde spesielt eddik meget lovende effekt mot tre av de fire sjukdommene.

Sammendrag

Eplesorten Fuhr er ein av dei norske sortane som har sett spor etter seg i norsk fruktdyrking. Sorten vart funnen i Luster i Sogn kring 1660-1670 og vart etter kvart mykje planta i indre strøk av Sogn. Trea er herdige og sorten har mange positive eigenskapar. Etter kvart vart sorten planta på stader der den ikkje høvde, og Fuhr er ikkje lengre å finna i norske fruktdiskar.

Til dokument

Sammendrag

Problemstillinger knyttet til tørking av trevirke og tørkekvalitet hos de ferdige produkter er gjenstand for kontinuerlig og allsidig innsats, såvel vitenskapelig, som teknisk og merkantilt, og slike forhold tillegges stadig større kommersiell vekt. Den komplekse natur av sammenhengen tre - fukt er på nytt bekreftet i det gjennomførte arbeidet. Trefuktigheten influeres simultant av mange faktorer, så som luftfuktighet (i omgivelsene), temperatur (i omgivelsene), trestykkets størrelse, trestykkets kvalitet og tørketemperatur. I denne rapporten presenteres resultater for enkeltstående effekter av 1)tørketemperatur og 2)prøvebitens lengde/kvalitet for gitte likevektsklima. Trefuktighet ble bestemt ved tørke/veiemetoden. De viktigste resultatene består i en tallfesting av sammenhengen mellom tørketemperatur og nedgang i likevektsfuktighet (LVF), og i påvisning av høyere LVF for lengre trestykker. Vanlig kommersiell trelast av gran ble benyttet, men resultatene forventes også å kunne anvendes for furu. Eksperimentet for effekt av tørketemperatur benyttet planker fra 8 stokker tørket ved fire temperaturer fra 30 til 120°C. Små feilfrie prøver ble så preparert og benyttet for å bestemme LVF ved fire nivå for relativ luftfuktighet (RF) i intervallet 33 til 97 % RF, separat for henholdvis adsorpsjon og desorpsjon. Resultatene viser at LVF reduseres med en faktor som øker proporsjonalt med kvadratet av temperaturen, slik at LVF ved 90°C er 95% og ved 120°C 88% av LVF for friluftstørket tre. Resultatene står i et rimelig forhold til sammenlignbare undersøkelser, herunder oppgitt effekt for tre varmebehandlet ved vesentlig høyere temperaturer. For vanlig industriell trelast tørket ved 70-80 °C betyr dette at LVF reduseres til ca. 97 % av LVF-verdiene oppgitt for friluftstørket trelast. Dette vil kunne ha praktisk betydning, og mest for de mest krevende tørkekvaliteter. Lengdeeffekten ble undersøkt på 5 industrielt tørkede granplanker. Prøvebiter i 6 kombinasjoner av lengde og kvalitet fra 9 mm feilfri til 90 cm naturlig kvalitet inngikk. LVF ble bestemt for et gitt klima (40°C, 65% RF), separat for adsorpsjon og desorpsjon. Resultatene viser at LVF øker proporsjonalt med logaritmen av prøvebitens lengde. LVF for planker i full lengde kan være ca. 1,0 %-enhet høyere enn for helt korte prøver. Dessuten viste prøver av naturlig kvalitet 0,4 %-enheter lavere LVF enn feilfri prøver av samme lengde. Disse forholdene vil ha betydning for fuktighetseksperimenter med trelast av vekslende størrelse. Også hysterese* økte proporsjonalt med lengdens logaritme, fra forholdstall 1,0 ved ”mikroskopisk korte” biter til 0,87 for trelast i full lengde. LVF for desorpsjon er vesentlig mer lengdeavhengig enn LVF for adsorpsjon. Hysteresen økte fra ca. 1 %-enhet ved luftfuktighet 30% til ca. 2%-enheter ved 95% luftfuktighet. Resultatene tyder også på at tre tørket ved høyere temperaturer kan ha større hysterese. * Hysterese – en fysisk egenskap som ”henger” etter, for eksempel dødgang på et ratt eller forskjellig LVF ved adsorpsjon og desorpsjon.

Til dokument

Sammendrag

Bruk av rundtømmer og firkant av furu fra høyereliggende skog til bindingsverk og lafting har lange tradisjoner. Til lafting brukes det fortsatt mye rundtømmer, men i bindingsverk har det blitt mindre vanlig. I Nord-Gudbrandsdalen ønsker man å ta opp igjen tradisjonen med å bruke rundtømmer og firkant i bindingsverk, men det mangler dokumentasjon på egenskapene til slike materialer. Hensikten med dette arbeidet er å dokumentere de konstruktive egenskapene til rundtømmer og firkant av furu fra høyereliggende skog i regionen. Statisk bøyefasthet, elastisitetsmodul ved statisk bøying (E-modul) og basisdensitet ble testet på 94 prøver av rundtømmer med nominell dimensjon (toppdiameter) fra 100 mm til 225 mm. De samme egenskapene ble testet på 57 prøver av firkant skåret med tilnærmet 2/3 kant. Dimensjonene til firkant var fra 75 x 75 mm2 til 200 x 200 mm2. Rundtømmer ble tatt ut av 60 trær fra fire felt med høyereliggende furuskog i Lesja og Dovre, mens firkant ble tatt ut av 18 trær fra to av de samme feltene. Feltene ble valgt slik at de representerer variasjon i bonitet innenfor ulike høydelag. Gjennomsnittlig bøyefasthet til rundtømmer er 58,9 MPa og nedre 5 % fraktil er 40,0 MPa. Gjennomsnittlig E-modul er 12,1 GPa. Gjennomsnittlig basisdensitet er 382 kg/m3 og nedre 5 % fraktil er 333 kg/m3. Bøyefastheten øker med økende basisdensitet og E-modul, mens den avtar med økende årringbredde og dimensjon. Basisdensitet og E-modul er lavere for andrestokker enn for rotstokker, mens det ikke er funnet noen effekt av dimensjon på disse egenskapene. Gjennomsnittlig bøyefasthet til firkant skåret med 2/3 kant er 44,3 MPa, og nedre 5 % fraktil er 32,8 MPa. Gjennomsnittlig E-modul er 9,0 GPa. Gjennomsnittlig basisdensitet er 381 kg/m3 og nedre 5 % fraktil er 327 kg/m3. Bøyefasthet til firkant av rotstokkene er høyere enn firkant fra de øvrige stokkene. Verdiene for bøyefasthet og E-modul til rundtømmer av furu fra høyereliggende skog i Lesja og Dovre er høye. Særlig de laveste verdiene for bøyefasthet er høye sammenlignet med trelast. Dette medfører at dimensjonerende verdi for bøyefasthet til rundtømmer blir høy og at materialene derfor vil være godt egnet som konstruksjonsmaterialer. Rundtømmer kan styrkesorteres visuelt, men europeiske reglement som finnes er utviklet for tynningsvirke og undervurderer bøyefastheten til dette materialet. Styrkesortering basert på dimensjon, E-modul og basisdensitet vil gi mulighet for bedre nøyaktighet enn visuell sortering. Firkant med 2/3 kant har betydelig lavere bøyefasthet og E-modul enn rundtømmer, men verdiene for bøyefasthet er likevel relativt høye sammenlignet med skarpkantet trelast. Til formål hvor det er viktig med plane flater og hvor kravet til bøyefasthet og E-modul er mindre kan firkant være et godt alternativ.