Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Analysis of 44 isolates of Phytophthora cactorum, isolated from strawberry and other hosts, by AFLP showed that the crown rot pathotype is different from leather rot isolates and from P. cactorum isolated from other hosts. 16 of 23 crown rot isolates, including isolates from Europe, Japan, Australia, and New Zealand, were identical in an analysis based on 96 polymorphic bands from seven primer combinations. Leather rot isolates of strawberry could not be distinguished from isolates from other hosts. The pathogenicity test of all 44 isolates on strawberry plants mostly gave unambiguous results, except for three American isolates, which seemed to have reduced aggressiveness compared to the crown rot isolates. These isolates also differed in the AFLP analysis. Comparing information on the origin of the isolates with results from the pathogenicity test, showed that isolates from strawberry fruits or petioles could be either leather rot or crown rot pathotypes. None of the isolates from hosts other than strawberry caused crown rot symptoms in strawberry.

Sammendrag

Rapporten gir eit oversyn over kva sortar som bør bevarast innan ulike typar Rubus, og strategiar for bevaring. Bjørnebær er unnateke i rapporten, i og med at det er utarbeidd eigen rapport på denne veksten tidlegare. h

Sammendrag

Different reported methods for germination of plum seeds were tested in order to construct a more efficient protocol. A certain loss of germination capacity was found after drying of seeds followed by water saturation. The percentage of germination ranged between 0 and 80.

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Eidsvoll kommune. Enkelte av resipientene i området er meget belastet. Blant annet fører høye fosforutslipp til en økende algeoppblomstring. Spredt avløp representerer sannsynligvis en betydelig del av denne tilførselen. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet har man benyttet GIS i avløp, som er en nedbørsfeltorientert avløpsmodell. Data til modellen er hentet fra kommunens anleggsdatabase, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2187 avløpsanlegg. Utslippsmenger og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til ca 3.9 tonn fosfor, 25.8 tonn nitrogen og 47.8 tonn organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Den registrerbaserte metoden gir noe usikkerhet i beregningsgrunnlaget. Vi antar likevel at beregningene langt på vei gir et godt bilde av forurensnings-tilførslene i de enkelte delnedbørfelt. Ny utslippsberegning for de enkelte anlegg bør foretas når databasen er supplert med data fra feltkartlegging som kommunen nå er i gang med. Resultatene er lagret i GIS-database. Databasen danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter. Den kan også kobles mot andre databaser i kommunen og danne grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.

Sammendrag

Mens styrt næringstilførsel har vært en selvfølge i veksthuskulturer i mange tiår, har en i frilandsproduksjonen ansett denne teknikken for altfor arbeidskrevende og kostbar. Etter hvert er utstyr for dryppvanning og gjødseldosering blitt rimligere, en bruker nå dett i "verdifulle" frilandskulturer som frukt og bær.  Treårige forsøk viser at nøyaktig styring av vann- og næringstilførsel kan være avgjørende for utbytte og kvalitet også hos frilandssalat. Trolig vi det være enda mer avgjørende når en ser på enkelte spesialsalater.