Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
En riktig soppbekjempelse i hvete ut i fra hensyn til økonomi og kornkvalitet må ta henyn til sort og risiko for skadelige sjukdomsangrep. For å videreutvikle VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er det satt i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Varslingssystemet VIPS er en tjeneste som er under utvikling av Landbrukets Forsøksringer og Planteforsk Plantevernet. Det er de siste tre årene anlagt forsøk som fysisk ligger ved siden av en del av verdiprøvingsforsøkene. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. I verdiprøvingsforsøkene blir det ikke satt inn tiltak mot eventuelle sjukdommere. Ved å bruke resultatene fra begge forsøkene kan en finne forskjellen mellom sprøyta og usprøyta sorter og få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig. Hensikten med forsøkene er å holde sortene mest mulig friske og ikke behandlig etter behov. Forsøkene er derfor behandlet med en full dose Stratego. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling.
Sammendrag
Nye sprøytemidler mot soppsjukdommer i korn er prøvd ut sammen med behandlingsstrategier. I bygg hadde Menera og Proline i en halv dose en svakere virkning mot grå øyeflekk enn de andre preparatene, mens Stratego 250 EC, Proline + trifloksystrobin og Stratego 312,5 EC hadde best effekt. Proline alene ved begynnende skyting eller i kombinasjon med strobilurinpreparater har gitt den beste virkningen mot byggbrunflekk. Proline + trifloksystrobin gav den største avlingsøkningen fulgt av en hel dose Proline alene. Menera hadde ikke bedre virkning enn ubehandlet. Virkningen av Proline mot sjukdommer i bygg har vært den samme som av Amistar Pro og avlingseffekten har vært litt bedre. I hvete hadde Amistar Pro i hel dose, Proline + trifloksystrobin og Proline i halv dose en svakere virkning mot hveteaksprikk enn de andre behandlingene. Den beste avlingseffekten hadde Proline og Proline + trifloksystrobin i hel dose. Proline har vist lovende resultater vil bli en viktig resistensbryter mot utviklingen strobilurinresistens både hvete og bygg.
Redaktører
Stein M. TomterSammendrag
Resultatkontrollen som ble utført i 2003 og 2004 av arealer avvirket i 2001 og 2002, viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. Arealet avvirket ved snauhogst er på 62% av totalt avvirket areal. Dette er på samme nivå som de foregående årene. Resultater er også vist for kontroll av anlagte skogsveger og godkjente skogbruksplanprosjekter. Skogbalansen mellom årene 1994-98 og 1999-03 viser at nettoøkningen av stående volum i produktiv skog har vært vel 10% i perioden. Et volum svarende til ca. halvparten av bruttotilveksten går ut i form av avvirkninger eller naturlig avgang.
Sammendrag
Fosforbindingsegenskapene til de to filtermaterialene Filtralite-PTM og Fosen skjellsand er blitt sammenlignet i et pilotskala-anlegg. Anlegget bestod av to kar i plexiglass (3m x 0,8m x 0,29m), ett for hvert materiale. De to karene ble tilført en kunstig P-løsning (6 mg P l-1) i 18 måneder. Fosforkonsentrasjonen i innløp, utløp og i grunnvannsrør jevnt fordelt i karene ble målt igjennom hele forsøksperioden. Mengden akkumulert total P (TP) ble målt i prøver fra filtermaterialet ved forsøkets slutt. Resultatene viser at TP i første del av karet var mye høyere for Filtralite-PTM enn for Fosen skjellsand, henholdsvis 4000 og 330 mg P kg-1. Dette tilsvarer 2000 og 330 g P m-3 filtermateriale. I begge karene sank konsentrasjonen av TP mot utløpet. De første 0,9 m av karet med Fosen skjellsand var mettet med P, mens bare 0,3 m av karet med Filtralite-PTM var mettet. Resultatene viser også at for å beregne en realistisk levetid for et filteranlegg, må en gjennomsnittelig bindingskapasitet (basert på målinger av TP i materi-alprøver fra hele anlegget) brukes. Dette fordi bare materialet i de fremre deler av et anlegg vil ha oppnådd maksimal bindingskapasitet når utløpskonsentrasjonen er høyere enn kravet (ofte satt til 1 mg P l-1). En slik gjennomsnittlig bindingskapasitet bør baseres på målinger av TP i materiale fra et anlegg der utløpskonsentrasjonen nettopp har nådd 1 mg P l-
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rhizoctonia solani was frequently isolated in the Italian Alps from ursery-grown European beech (Fagus sylvatica) seedlings displaying symptoms of cotyledon rot. Koch?s postulates were verified and mode of infection of the associated isolates was investigated with light and scanning electron microscopy. Population structure of the pathogen was investigated by scoring the anastomosis reaction type in pairings between different isolates from the same seedbed. One pathogen genotype showed a large distribution area within the seedbed, this implying that the inoculum had been building up in the seedbed over a longer time period. Hyphal anastomosis tests and sequence analysis of the internal transcribed spacer (ITS) region of ribosomal DNA indicated that the pathogen belongs to AG 2-1 of R. solani. ITS sequence analysis indicates that the isolates from beech are closely related to R. solani isolates causing a disease on tulip. The striking similarities between the two diseases are discussed.
Sammendrag
Ofte får gardbrukere erfare at produksjon og inntekt ikke blir som en hadde tenkt seg på forhånd. En gardbruker har aldri full kontroll over de tallrike faktorene som påvirker drifta, og usikre framtidige konsekvenser innebærer risiko. Mange tenker mest på de ugunstige situasjonene en kan bli utsatt for, og som blant anna skyldes avlingssvikt, naturkatastrofer, prisfall og uheldige politikkendringer. I verste fall kan slike forhold rasere inntekter og formuesverdier til gardbrukere. Få driftsøkonomiske studier innen økologisk jordbruk har tatt hensyn til risiko. Dette gjelder nasjonalt så vel som internasjonalt. Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon i Norge. Med utgangspunkt i hovedmålet ble følgende delmål opprinnelig formulert for prosjektet: 1. Belyse omfang av risiko, spesielt avlings-, avdråtts-, dyrehelse-, pris- og inntektsrisiko knyttet til økologisk gardsdrift. 2. Belyse hvilke strategier økologiske produsenter nytter for å handtere risiko. 3. Utvikle gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpassing ved usikkerhet i økologisk jordbruk. […]
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Artikkelen er et sammendrag av erfaringer og resultater fra flere delprosjekter i Vietnam knyttet til bruk av risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ). I hovedsak er det forsøkt å gi svar på spørsmål om anvendeligheten av risikoindikatormodeller. Kan risikoindikatormodeller tas i bruk som verktøy i bistandsprosjekter for å måle effekter av innføring av nye strategier innen jordbruksproduksjon f.eks. Integrert Plantevern (IPV)? Kan slike verktøy brukes av bøndene for å redusere miljøbelastningen? Erfaringene fra Vietnam-prosjektet viste at slike modeller er godt egnet til å måle effekter av nye strategier innen jordb ruksproduksjon. Dette er underbygget gjennom to hovedoppgaver ved Norges Landbrukshøgskole samt data innsamlet gjennom flere års arbeid fra Agricultural Development Denmark Asia (ADDA). Erfaringer viste også at enkle modeller er mulig å bruke ute blant bønder i bistandsarbeidet for å redusere miljøbelastningen. Dette bygger på erfaring med rådgivere i landbruket samt resultatene fra introduksjon av EIQ blant bønder i fire provinser i Nord-Vietnam.
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åshild Krogdahl Jan Alexander Lene Frost Andersen Erik Dybing Wenche Kristin Farstad Livar Frøyland Ragnhild Halvorsen Margaretha Haugen Trine Husøy Kåre Julshamn Georg Kapperud Hilde Kruse Øyvind Lie Anne-Katrine Lundebye Martinus Løvik Helle Margrete Meltzer Judith Narvhus Kristine Naterstad Ingolf Nes Bjørn Næss Jan Erik Paulsen Tore Sanner Janneche Utne Skåre Inger-Lise Steffensen Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag