Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Authors
Ola Wågbø Oddmund HjukseAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ole Kristian StornesAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Anders Nordlund Nils Øyvind Bergset Ann-Christin SørensenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Frode VeggelandAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Anne Sverdrup-Thygeson Tor Erik Brandrud Harald Bratli Jan-Erik Ørnelund Nilsen Jogeir N. Stokland Frode ØdegaardAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Terje BirkelandAbstract
Etterspørselen etter ferdige brukervennlige trelastlengder øker. Ved å tilpasse lengdene allerede i skogen vil råstoffutnyttelsen øke. Lønnsomheten ved aptering av gran i faste lengder er derfor sammenligna med tradisjonell aptering i to forsøk. Faste lengder ga 1,2 % høgere lønnsomhet enn tradisjonell aptering (prima/sekunda) på grovt, pent tømmer, først og fremst pga. høgere sentrumsutbytte og stammeutnyttelse, samt lite svekka trelastkvalitet ved faste lengder. På normaltømmeret (mindre dim, lågere kvalitet) regna vi med lågere trelastkvalitet og lønnsomhet for faste lengder. Resultatet blei derimot at trelastkvaliteten ikke blei negativt påvirka av faste lengder. Samtidig ga faste lengder langt bedre stammeutnyttelse enn prima/sekunda volummessig, og produserte dessuten verdifull trelast også av et betydelig volum som forsvant til massevirke ved tradisjonell aptering. På normaltømmeret ga faste lengder 12,2 % høgere lønnsomhet enn prima/sekunda.
Authors
Peder Gjerdrum Mauro BernabeiAbstract
Utvalgte trakter i de østlige Alper er velkjent for sitt klangtre. Denne spesielle kvaliteten av vanlig gran (Picea abies) har vært kjent og benyttet i området gjennom århundrer. Den symbolske verdien overgår trolig den økonomiske. Også norske felemakere har lært seg til å finne frem til de beste forekomstene i våre skoger. Det endelige utvalget har alltid et islett av kunst – og kanskje litt hemmelighetskremmeri, mystikk. Likevel gis det noen generelle ytre kjennetegn. I Dolomittene fins de beste forekomster i nordvendte lier og midlere høydelag. Trærne må vise jevne årringer, være rettvokste og feilfrie. Etter omsorgsfull pleie i et århundre eller mer avvirkes trærne utenom vekstsesongen og oppdeles i passende stykker alt etter senere anvendelse, f.eks. til fele eller til piano. Treet tørkes på et luftig sted beskyttet mot vær og vind, før felemakeren bestemmer hvilke stykker han vi ha og hvilke som forkastes.