Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
We examined growth responses of Norway spruce using tree-ring series from increment cores and monthly climate variables over the period 19001998. The 1398 cores were selected from 588 plots scattered all over Norway. We correlated tree-ring indices with temperature, precipitation, Palmer drought severity index and length of the growing season.The weather in June had the largest influence on ring widths. However, two different, and almost opposite, response types were found: Tree growth was restricted by June precipitation in the lowlands in southeastern Norway, but by the June temperature in other regions and at high altitudes.In order to define the shift between these two main response types, we correlated response functions with various 30-year mean climatic variables, including humidity and aridity indices. The 30-year mean June temperature was the variable most clearly showing this shift in response, with a threshold at 1213C. At sites with normal temperature below this threshold, spruce responded positively to unusually warm and dry June months, and vice versa.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
På oppdrag av Fylkesmannens landbruksavdeling i Aust-Agder har Svalheim registrert biomangfoldverdier og gjengroing i kulturlandskapet fra Valle sentrum til Tveiten i Valle kommune i Aust-Agder, somrene 2005/2006. Rapporten oppsumerer disse registreringene.
Sammendrag
Markedet blir stadig presentert for nye gjødseltyper. Den tyske gjødsla Entec er en slik ny gjødseltype, og fås både som NPK-gjødsel og som ren N-gjødsel. Gjennom forsøk i tre år er den blitt prøvd i kulturene løk, purre og salat ved Planteforsk Landvik. Styrt næringsforsyning gjennom dryppvanning er blitt vanlig på frilandskulturer i bær, men forsøk de senere år viser at bruk av samme teknikk kan være avgjørende for utbytte og kvalitet hos frilandssalat.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Nye forskningsresultater indikerer en sammenheng mellom lavbeitenes nedslitningsgrad og forringelsen av jordsmonn. Omfanget av jorddegradasjon er ikke kjent. Dersom omfanget av jordforringelse er like utbredt som reduksjon av lavdekke de siste 30 år, er dette en alvorlig trussel for reinbeitene på Finnmarksvidda.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Beitende pattedyr kan ha stor innvirkning på jordsmonnets fertilitet gjennom tilføring av avføring og tråkk. For arktiske herbivorer som reinsdyr har det hittil vært antatt at de øker beitenes fertilitet. Resultater fra nyere undersøkelse viser derimot at dette ikke er tilfelle for beitene på Finnmarksvidda, hvor det ble påvist at reinbeite kan føre til jordforringelse. Hovedmålet med denne presentasjonen er å finne en forklaring på de åpenbart motsigende påstandene ved å sammenstille resultatene om herbivorenes innflytelse på beitenes fertilitet. Resultatene viser at herbivorer kan påvirke beitenes kvalitet på alle tenkbare måter: positiv, negativ og ikke målbart. Generelt viser det seg at økosystemets respons på beiting er avhengig av dets evne til å nyttiggjøre seg avføringens næringsstoffer, og dermed dens betydning på systemets primær- produksjon og næringssyklus. På steder hvor beiting øker den langsiktige næringssyklusen vil dette føre til økt fertilitet og dermed økt beitekvalitet. Det motsatte kan derimot forventes på steder hvor beiting minker næringssyklusen. Ved å overføre dette konseptet til de lavdominerte vinterbeitene på Finnmarksvidda ble følgende funnet. De lett bio-tilgjengelige næringsstoffene fra reinens avføring ble tilført systemet i en periode med forholdsvis lav biologisk aktivitet som dermed har liten evne til å fiksere dem. I tillegg havner reinens urin og møkk ofte i snøen eller på frossen mark, og blir dermed ikke umiddelbart tilført jordmonnets næringspool. Den sesongbestemte utsatte tidsforskjell mellom reinens tilgjengeliggjøring av essensielle næringsstoffer om vinteren og deres biologiske assimilasjon øker risikoen for tap av disse, spesielt under snøsmeltings perioder om våren. Samtidig bestemmes økosystemets fysiske evne til å holde på næringsstoffene av dets kationbyttekapasitet (KAK). På de lavdominerte beitene på Finnmarksvidda er det humus og reinlav som utgjør det meste av systemets KAK, og begge blir negativ påvirket av reinbeite. Jordforringelsen på Finnmarksvidda kan dermed, i hvert fall delvis, forklares gjennom en ukomplett næringssyklus som resultat av både beitetidspunkt og en i utgangspunktet lav jordfertilitet. Reinbeite, spesielt om vinteren, øker dermed ikke nødvendigvis beitenes kvalitet.
Sammendrag
There is increasing awareness of the need to monitor trends in our constantly changing agricultural landscapes. Monitoring programmes often use remote sensing data and focus on changes in land cover/land use in relation to values such as biodiversity, cultural heritage and recreation.Although a wide range of indicators is in use, landscape aesthetics is a topic that is frequently neglected. Our aim was to determine whether aspects of landscape content and configuration could be used as surrogate measures for visual landscape quality in monitoring programmes based on remote sensing.In this paper, we test whether map-derived indicators of landscape structure from the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes are correlated with visual landscape preferences. Two groups of people participated: (1) locals and (2) non-local students.Using the total dataset, we found significant positive correlations between preferences and spatial metrics, including number of land types, number of patches and land type diversity. In addition, preference scores were high where water was present within the mapped image area, even if the water itself was not visible in the images.When the dataset was split into two groups, we found no significant correlation between the preference scores of the students and locals. Whilst the student group preferred images portraying diverse and heterogeneous landscapes, neither diversity nor heterogeneity was correlated with the preference scores of the locals.We conclude that certain indicators based on spatial structure also have relevance in relation to landscape preferences in agricultural landscapes. However, the finding that different groups of people prefer different types of landscape underlines the need for care when interpreting indicator values
Forfattere
Tor Gunnar VågenSammendrag
Madagascar is often portrayed as a global environmental hotspot with widespread deforestation and environmental degradation. Quantitative and spatially explicit data on ecological change are, however, scarce and current estimates are often based on simplistic representations of deforestation and land use change. Significant uncertainties in current estimates therefore remain. The present study was conducted to assess deforestation and other important complex land use change trajectories in the eastern highlands of Madagascar. A timeseries of satellite imagery dating from 1972 to 2001 was used to analyse overall change and rates of change between different land use types in the study area. Forest cover in the study area was approximately 8060 ha in 1972 and 4278 ha in 2001. Rates of deforestation were not, however, constant throughout this period, but varied from 52 ha yr1 (1972"1992) and 341 ha yr1 (1992"1999). The increased rates in the 1990s were attributed to turbulent political conditions on the island during the latter period and shows the complex relationships between social, political and ecological processes governing deforestation and land use change processes. Accessibility (distance to villages and roads) and elevation were shown to be the most important predictors of deforestation risk in the study area. Intensive cultivation of slopes (tanety) increased by about 3400 ha ( 65%) during the study period, a significant part of which came from cultivation of grassland savanna (net increase 1700 ha). These trends were found to be indicative of increasing pressure on available land resources in the region, leading to extensive cultivation of marginal grasslands and ultimately significant soil fertility decline.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Remote sensing is a promising tool for monitoring forest health. Foliar mass, or correspondingly leaf area index (LAI), together with chlorophyll concentration in the foliage, are two suitable measures of forest health. So far, airborne laser scanning has proven to be very suitable for measuring LAI. The work is in progress, and still in an early phase.
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil Haarstad Jens Køhler Anders YriSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet detaljplan for behandling av sigevann fra Paddetjern deponi i et naturbasert renseanlegg. Bioforsk Jord og miljø søker på vegne av Ski kommune teknisk etat, om etablering av renseanlegg for sigevann fra Paddetjern deponi, Siggerud. Nedbørfeltet er på 92 da hvorav 20 da er deponiareal og ca 40 da drenerer via en myr nord for deponiet. Dimensjonerende vannmengde er i gjennomsnitt på 5 m3/time. Dimensjonerende renseareal for denne typen anlegg bør være på minimum en ukes oppholdstid. Arealet som er prosjektert gir ca 12 dagers oppholdstid i gjennomsnitt. Anlegget består av et sedimentasjonsbasseng (800 m2, 2 meters dyp) med styrt strømning, ettterfulgt av et grunnere basseng (650 m2, 1 meters dyp) med torvfilter og tilplanting. Hvis overvåkningen krever at renseevnen optimaliseres kan lufting ettermonteres i innløpsdelen av sedimentasjonsbassenget, flere filterløsninger monteres i bassenget og / eller etterpolering anlegges i lokalt myrområde nedstrøms renseanlegget.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rensedam for Mossemarka hestesenter.