Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Statens vegvesen ønsker å sette i gang undersøkelser hvor for-målet er å dokumentere sikkerhets- og iljømessige effekter knyttet til avisning av norske vinterveier. I dag benyttes stort sett veisalt (NaCl) for visning, men det finnes også andre al-ternativer kjemikalier på markedet. Aktuelle stoffer er Kalsium/Magnesium Acetat (CMA) og Kalium-Formiat (KFO), Kali-um-Acetat, Magnesiumklorid og diverse blandingsprodukter der polysakkariner inngår som "klebemiddel". Undersøkelsene vil omfatte både friksjonsmålinger og miljøeffekter. Før even-tuell omlegging av avisningspraksis, må det dokumenteres at alternative avisningsmidler ikke gir dårligere friksjon enn vei-salt. Det må også dokumenteres at alternative avisingsmidler ikke har mer skadelig effekt på miljøet enn vanlig veisalt. Fo-kus i denne rapporten er de miljømessige effektene. Hensik-ten er å spesifisere geohydrologiske kriterier for valg av for-søksfelt som er best mulig egnet for å observere miljøeffekter av avisningsmidler. Planen er å dokumentere effekter både av vanlig veisalt og alternative avisningsmidler. Det er et krav fra Statens vegvesens side at forsøkene blir planlagt på en slik måte at det lar seg gjøre å trekke konklusjoner som er gyldige ut over det området som blir overvåket. Dette innebærer at forsøkene må kobles til matematiske modeller som simulerer miljøresponsen. Kriteriene i denne rapporten er derfor først og fremst rettet mot hvilke parametere som må observeres for at slike strømningsmodeller kan bli kalibrert og validert.
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Statens vegvesen har besluttet å etablere feltmålinger langs riksvei 356 på strekningen mellom Kilebygda og rierfjorden. Veien er ikke saltet tidligere. Planen er å starte med konvensjonell salting (NaCl) inneværende inter (2006/2007). Veien vil saltes fram til Gislesjøvegen. Fra og med vinteren 2007/2008 vil alternative visningskjemikalier bli utprøvd. Dette notatet oppsummerer det vi ble enige om på feltbefaringen 13.10.2006 vor Pål Rosland (Statens vegdirektorat), Torbjørn Haglund, Hans Sandland (begge fra Statens vegvesen, region ør), og undertegnede deltok. I tillegg har jeg tatt med enkelte momenter som har kommet fram i diskusjoner ed Vegdirektoratet. Det viktigste er at vi har prioritert ned to av de minst tilfredsstillende prøvepunktene. I tedet foreslår vi å komplettere målingene i og langs Bolvikelva noe. Jeg har også konsultert eksperter fra ioforsk Jord og miljø. Deres betenkninger er også tatt med nedenfor.
Forfattere
Harald Johansen Olaf Huseby Per Aagaard Eivind Aker Nils-Otto Kitterød al etSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This document contains a summary of some techniques that can be used for CO2 monitoring considering a field laboratory site with an injection depth in the order of hundreds of meters. We will mainly focus on seismic: 3D and 4D surface seismic, acoustic image, multicomponent (MC) seismic, microseismic monitoring, boreholebased seismic, 4D cross-hole seismic surveying, 4D vertical seismic profiling (VSP); acoustic sonar bathimetry techniques; gravimetric techniques; electrical or electromagnetic techniques: electrical resistance tomography (ERT), ground penetrating radar, borehole radar, magnetotellurics; but geochemical techniques are included, like isotope methods, geochemical tracers, water chemistry. Finally, soil gas techniques and remote sensing methods area also described in this document. Storage of CO2 in geological formations is feasible on industrial scale. At the same time there is a requirement from Environmental and Health Authorities for documentation of subsurface behaviour of CO2. In this document we summarize different approaches for monitoring of subsurface migration, leakage and chemical reactions of CO2. We suggest performing studies at different scales including laboratory and field experiments. The methods we suggest has special emphasize on early detection of small amounts of CO2 migration. Of that reason the main focus of this report is on indirect geophysical monitoring (viz seismic, electrical and electromagnetic methods). To document subsurface reactions we also include geochemical methods. We suggest including ecological monitoring as an integrated part of the field experiments. Ecological monitoring will provide detection (or confirmation) of moderate CO2 leakage to the soil surface, and at the same time quantify effects on the vegetation of potentially leakages from geologically-stored CO2. In order to add value to the monitoring program, we recommend initiating simulation of monitoring experiments as early as possible in the project. Simulation of monitoring experiments should then be coupled to inverse flow simulations in order to optimize the monitoring program. Finally, monitoring of two specific field sites is suggested: The Brumunddal sandstone, and the Svelvik ridge in the outlet of the Drammensfjord. The preliminary budget for monitoring a field experiment on each side is 27.3 and 30.2 million NOK respectively. Recommendations for further work include: " Geological characterization of storage site and surrounding area. " Production of geological and numerical flow models of storage site and surrounding area. " Simulation of CO2 injection into the geological formation to identify potential migration and thus leakage points. This includes physical and chemical changes of the reservoir rock and surrounding strata. " Risk assessment to identify features, events and processes that might lead to the migration of CO2 and potential leakage. " Establish monitoring based on step 3 and 4 above. This includes monitoring of subsurface and surface area surrounding the storage site. " History matching of observations and simulation results (and if necessary modification of monitoring acquisitions).
Forfattere
Nils-Otto Kitterød Jim BogenSammendrag
Området langs Vikka og Songa er vernet på grunn av ravineringsprosessene. Det er to hovedtyper raviner i dette området. De store ravinedalene er for en stor del utformet i leire. I denne gruppen er hovedformen dannet av bunnsenking i elveløpene under store flommer med påfølgende skred og jordsig i sideskråningene. Vikka og Sogna er forholdsvis stabile raviner hvor jordsiget dominerer. Den andre hovedtypen raviner er ofte benevnt grunnvannsraviner siden det er antatt at ravineringen henger sammen med grunnvannsgradientene. Grunnvannsravinene er mindre sekkedaler som er utformet i sand. På Gardermoen har vi tidsserier både for vannføring og sedimenttransport i Vikka og Songa. I tillegg har vi observasjoner av grunnvannstanden som kan benyttes for å simulere endringer i grunnvannsgradienten som funksjon av infiltrasjon på Gardermodeltaet. I dette prosjektet som ikke er avsluttet, vil vi undersøke om stor-skala variasjoner i infiltrasjonen kan ha innvirkning på utviklingen av grunnvannsravinene. På NGU seminaret 2006 vil vi vise hvordan en analytisk likning som beskriver en stasjonær grunnvannstand for Gardermodeltaet, kan kombineres med numeriske beregninger. Dette verktøyet bruker vi til dynamiske simuleringer av grunnvannsreservoaret som også inkluderer lokale effekter av senkningstrakten ved jernbanekulverten.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Resultat fra sortsforsøk ved Njøs i bringebær og bjørnebær
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Resultat fra sortsforsøk i hageblåbær
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Foredrag og gjøfdslingsmetoder til bringebær ved tunneldyrking
Sammendrag
Beregningene utført i dette prosjektet ga som vist stor variasjon og understreker i høyeste grad usikkerhetene som ligger i beregninger av stofftransport. Det anbefales å videreføre den sammenlignende prøvetakingen i vassdraget, slik at denne også kan dekke et mer normalt år mht. nedbør og avløpsforhold. På sikt anbefales det å øke prøvetakingsfrekvensen i det igangværende programmet hos Fylkesmannen i Østfold (FMOS) til en gang pr uke med mulighet for hyppigere uttak i flomepisoder. Samtidig bør en ringtest for laboratoriene utføres, da denne undersøkelsen har vist store avvik i resultater fra prøver tatt på samme sted og tid av FMOS og Bioforsk og analysert ved to ulike laboratorier. Resultater fra EU prosjektet EUROHARP, gjennomført i Vansjø-Hobøl, viste at alle tilførselsmodellene er relativt gode til simulering av vannføringen, mens modelleringen av fosfortransport var problematisk. På det nåværende tidspunkt er modellene ikke egnet til effektberegning av jordarbeidingstiltak for norske forhold.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Foredrag om blomstringsfysiologi i bringebær