Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Prosjektet ”Kartlegging av landskap i samband med bruks- og verneplan for Lomsdalen-Visten området. - En oppfølging av St. meld. nr 62 (1992-93) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge” har som mål å avgrense ulike landskapsområder og klassifisere disse etter deres tilhørighet i landskapstyper. Sentralt for både inndeling og avgrensning er de enkelte områders skala og romvirkning, noe som i de fleste tilfeller er gitt av landskapenes hovedform. Kapittel 2 tar for seg valg av metode, med en beskrivelse av romlig landskapskartlegging ut fra seks landskapskomponenter, samt kriteriene variasjon, inntrykkstyrke og helhet. Vi redegjør også om tilnærmingen som er brukt ved landskapsevalueringene. I tillegg har vi også er kort presentasjon av begrepene inngrepsfri natur og urørthetsklasser. Kapittel 3 gir en kort presentasjon av de fire landskapsregionene innenfor utredningsområdet for bruks- og verneplan for Lomsdal-Visten, i deler av Brønnøy, Vevelstad, Grane og Vefsn kommuner, Nordland. Kapittel 4 presenterer landskapsområder som ble befart/tolket sommeren 2003 og 2004 i forbindelse med utredningsarbeidet. Totalt er 53 landskapsområder avgrenset og typologisert i sju forskjellige landskapstyper som er identifisert innenfor området, nemlig; LT1 Brede fjordløp, LT2 Smale fjordarmer og fjordbotner, LT3 Trange elvedaler og storforma juv, LT4 Fjordvendte fjelldaler, LT5 Storforma U-daler under tregrensa, LT6 Storforma U-daler over tregrensa, LT7 Høyfjellsplatåer og større fjelltopper. Kapittel 5 gir en kortfattet oppsummering av Lomsdal - Visten områdets landskapskvaliteter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av DDT-nivået i sedimenter i Skolebukta i Ørsjøen. Helserisiko i forhold til fiskekonsum og drikkevannskvaliteten er blitt evaluert av Mattilsynet. Følgende konklusjoner og anbefalinger er gjort: 1) DDT-konsentrasjonen i fisk fanget i Skolebukta i Ørsjøen er i henhold til SFTs klassifiseringssystem for egnethet til fritidsfiske betegnet som ikke egnet. Denne klassifiseringen gir likevel ikke grunnlag for å fastsette restriksjoner for omsetning og konsum av fisk. 2) En kostholdsvurdering av konsentrasjonen viser at det ikke er behov for noe ytterligere kostholdsråd utover det som allerede eksisterer generelt for gjedde i norske innsjøer. 3) Det er ikke påvist detekterbare konsentrasjoner av DDT i drikkevannsprøve tatt i Ørsjøen i år. 4) Kartleggingen viser ingen nedgang i DDT-nivået selv mange år etter avsluttet bruk. 5) Konsentrasjonsøkningen i dypeste punkt fra 1998 til 2004 kan indikere spredning utover fra Skolebukta. 6) Basert på DDT-nivået i sedimentene er det kartlagte området delt i tre områder. Område A (50000 x høyere enn SFTs klasse V sterkt forurenset) er strandkanten fra landsiden i Skolebukta: massen anbefales fjernet fordi den er en forurensingskilde som vil bidra til fortsatt spredning av DDT til Ørsjøen. Område B (opptil 60 x klasse V) er indre del av Skolebukta: anbefales tiltak fordi området høyst sannsynlig vil være en forurensningskilde til videre spredning av DDT og en negativ miljøpåvirkning av økosystemet. Område C (opptil 3 x klasse V) er området fra Grytberget og utover: det anbefales at behovet for tiltak blir vurdert etter at tiltak i området A og B er gjennomført. DDT og DDE utgjør en miljøtrussel på grunn av langsom omsetning i naturen (finnes i naturen lenge etter at DDT ble forbudt), stor evne til bioakkumulering i næringskjeden, samt disse stoffenes hormonforstyrrende effekter. DDT er derfor en av de mest fokuserte miljøgiftene i verden. For valg av tiltaksløsninger pekes det på at DDT er en organisk miljøgift og at det finnes behandlingsmetoder som stimulerer til nedbrytning av DDT.
Sammendrag
Prosjektet har omfattet en kartlegging av tilstand for alle spredte avløpsanlegg og landbruksarealer i Einafjorden og Skjelbreidas nedslagsfelt. Det er også gjort en respientvurdering med basis i foreliggende tall fra vassdragsovervåkingen. Dagens tilførsel av fosfor til Einafjorden er beregnet med fosforresonsmodellering og kilderegnskap til 1080 - 1300 kr per år. Dette indikerer at sjøen er noe gjødslet, men at resipientkapasiteten fremdeles er god med hensyn på fosfor. Nitrogennivåene oppdradere de mest belastende spredte avløpsanlegg 110 i fase 1. Ytterligere 150 anlegg har feil eller mangler, eller en belastning som tilsier at de bør oppgraderes i ulik grad. Oppgradering av disse siste anleggene har imidlertid mindre effekt og kan vurderes individuelt av kommunen om de bør pålegges oppgradering i fase 2. Foreliggende beregninger for avløpsanlegg vurderes som relativt sikre. Tiltakene som er foreslått vil gi en reduksjon i fosfortilførsel på ca 173 kg (60%), og redusere forekomst av tarmbakterier betydelig. Fosforet er meget biotilgjengelig og tiltaket har større effekt enn kilotallet skulle tilsi. Dette er tiltak som er realistiske å kunne gjennomføre og som vi ha en umiddelbar virkning. I tillegg til redusert tilførsel av fosfor vil tiltaket ha en betydelig effekt for tilførsel av nitrogen, organisk stoff og tarmbakterier. For landbruksarealene er det knyttet større usikkerhet til beregningene, ikke minst siden grunnlaget for husdyrbidraget er basert på meget forenklede normtall. Det er foreslått tiltak i form av å øke andelen med areal uten høstpløying eller tung høstharving. Ytterligere reduksjoner kan forventes med tiltak som bl.a.: * etablering av vegetasjonssoner * optimert husdyrgjødslingspraksis, Effekten av enkelttiltak er ikke beregnet. Vi vil anbefale videre arbeid med prøvetaking av drensledninger fra gjødsellagre for å få klarhet i om høye bakterietall også kan skyldes gjødselanlegg med funksjonsfeil.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
With wood, the moisture content is an intrinsic volatile property - constantly changing in accordance to the environment. For the efficient use of timber, knowledge about the MC is increasingly being requested, and the sawmill being required to reveal such information. This paper presents an algorithm for estimating, on a weekly basis, the running MC and MC variation of a timber lot. Input variables are the MC of the lot when leaving the kiln, storage condition and running weather observations. The model, described in mathematical terms, is valid for timber stored on stickers, i.e. under homogeneous air circulation, and meant for implementation in the sawmill’s MPS.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
During the period 1998-2000, thinning trials were conducted using bloom thinners on mature European plum trees at Ullensvang Research Centre in western Norway. In 1998, unsprayed control and hand-thinned `Victoria" trees were compared with trees treated at full bloom with a single application of 1% Armothin® or 1.5% ammoniumthiosulphate (ATS). The same program was conducted in the following two years with the addition of a single full bloom treatment with 250 ppm ethephon and a post-bloom application one month after full bloom with the mixture 10 ppm 1-napththaleneacetic acid (NAA) and 75 ppm ethephon. Generally, thinning treatments reduced crop load and enhanced fruit quality (fruit size, soluble solid content, fruit firmness and ground and surface colour), but the results varied from year to year. Fruit set was reduced to about half of control values and the percentage of class 1 fruits was doubled compared to the control trees. All thinning compounds caused some minor leaf injury but no fruit damage. No differences in the amount of gummosis (internal disorder of the fruits) were observed due to treatments. Return bloom was improved by thinning.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpnet vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av alle. Uansett metode må fullt verneutstyr brukes.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpent vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må ha autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av andre. Uansett metode, må fullt verneutstyr brukes.