Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I Norge ble 8 flater intensivt overvåket i 2005 for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2005 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok betydelig på de fleste av flatene i 2005. Kronefargen ble derimot bedre på alle unntatt en flate. Dette samsvarer også med observasjoner på skogoppsynets og på landsrepresentative Level 1 flater. […]
Forfattere
Christian Guido Bruckner Rahul Bahulikar Peter, G. KrothSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The effects of photoperiod (10, 12, 16, 20 or 24 h), day-temperature (12, 15, 18, 24 or 30°C), the number of short days (14, 21 or 28 days), plant age (4, 8 or 12 weeks) and their interactions on flower and inflorescence initiation were investigated in strawberry cv. Korona. No flowers emerged in plants exposed to photoperiods of 16, 20 or 24 h or to a short day treatment for 14 days. All plants exposed to short days at daily photoperiods of 10 or 12 h for 21 days or longer, emerged flowers at temperatures between 12 and 18°C. A further increase in temperature led to a drastic decrease in the total number of flowers per plant. A short day treatment (10 or 12 h photoperiod) of 28 days resulted in highest numbers of inflorescences and flowers per plant, while a short day treatment of 21 days resulted in the highest numbers of flowers per inflorescence. Complete flower induction was observed in only 4-week-old runner plants. The number of inflorescences and the number of flowers per inflorescence increased with plant age. However, the start of flowering was delayed with increasing plant age. Results clearly demonstrate interactions between photoperiod, temperature, duration of short day treatment and plant age on flowering. This knowledge may be used to produce flower-induced plants in a greenhouse or to develop a model for predicting flower behaviour in the field.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Norge er vertsland for den sjette internasjonale frøavlskonferansen som går av stabelen på Gjennestad og Landvik i dagene 17-20.juni 2007. Denne artikkelen gir en kortfattet sammendrag av programmet for konferansen.
Populærvitenskapelig – International Herbage Seed Conference til Norge i juni 2007.
Trygve S. Aamlid
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ledergruppa for "International Herbage Seed Research Group (IHSG)" har bestemt at den neste verdenskonferansen for frøavlsforsking skal finne sted i Norge i dagene 17-20.juni 2007. Møtested er Gjennestad gartnerskole, men det blir også ekskursjoner til frøavlere og forsøksfelter i Vestfold, og til Bioforsk Øst Landvik. Valget av Norge fant sted etter å ha vurdert tilsvarende tilbud fra det viktige frøavlslandet Nederland, samt fra Etiopia som er stor når det gjelder forsking på tropiske gras- og belgvekster. Valget av Norge som konferanseland er en anerkjennelse av norsk frøavl og frøavlsforsking.
Forfattere
Shala Werner Michael Albers Terry Cryderman Danko Dimenic Robert Heyd Boris Hrasovic Sverre Kobro Stig Larsson Roger Mech Pekka Niemela Matti Rousi Kenneth Raffa Kyoko Scanlon Shane WeberSammendrag
The introduced basswood thrips, Thrips calcaratus, undergoes outbreaks on and damages American basswood, Tilia americana, in North America, but is less common on and does not cause significant damage to little-leaf linden, Tilia cordata, in its native European range. A possible explanation is that altered host relationships in North America allow increased exploitation of T. americana. Three experiments were conducted to compare host associations of T. calcaratus between T. americana and T. cordata. In a laboratory choice bioassay, T. calcaratus occupied foliage of both tree species with equal frequency. A field assay conducted in North America revealed an identical trend on planted T. americana and T. cordata seedlings planted in a paired design. In a separate field experiment bud break phenology, peak T. calcaratus emergence, and foliar development showed similar temporal patterns in 10 T. cordata and T. americana sites distributed across the insect"s native range of Europe and introduced range of North America. These results suggest that physiological and phenological differences between native and newly acquired Tilia hosts are not likely responsible for the increased impact of T. calcaratus in its introduced range. Rather, temporal escape from natural enemies seems to be the more likely explanation. This is evidenced by the stronger synchrony of the North American predator, Leptothrips mali, with the native basswood thrips, Neohydatothrips tiliae, than with T. calcaratus. Understanding the basis for increased success of T. calcaratus in its introduced range may provide insight into managing this insect in basswood forests in the Great Lakes region.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Leslie A Wanner Gunhild Hageskal Birgitte Henriksen Sonja Klemsdal Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Fôropptak og utnytting av italiensk raigras sådd i blanding med havre, hausta og konservert til vinterfôr i tida omkring lamming, og som haustbeite (av gjenveksten etter slått) til ikkje-slaktemodne lam er undersøkt i beitestudiar og fôringsforsøk. Hausta ved skyting av havren midt i august (20% havre) har ein oppnådd eit velgjæra rundballesurfôr med høg næringsverdi, sjølv med lite fortørking og høgt vassinnhald i den ferske massen. I gjennomsnitt var TS-opptaket 0,5 kg høgare hjå søyer som fekk raigrassurfôr enn hjå søyer som fekk vanleg grassurfôr. Dette gav ein forskjell i fødselsvekt på lamma og vekt ved fjellsending på høvesvis 0,4 kg og 1,0 kg i favør av raigrassurfôret. Surfôr av italiensk raigras gav såleis noko større og meir livskraftige lam, sjølv om ein brukte eit proteinfattig og dermed rimelegare kraftfôr til søyene samanlikna med søyer som fekk vanleg surfôr. I forsøka var raten av daudfødde lam i gruppa som fekk surfôr av italiensk raigras høg. Nye, planlagte studiar vil kunne avsløre om dette har samanheng med det høge fôropptaket før lamming. Vidare har forsøka vist at kvaliteten og gjenveksten av italiensk raigras kan vere svært god heilt fram mot november. Lam som fekk tilgang på slikt beite oppnådde såleis høgare reell tilvekst enn lam som fekk (berre) gjødsla eller ugjødsla hå, sjølv under svært gunstige beiteviklår og rikeleg tilgang av beitegrøde. Sjølv om det var liten forskjell i slaktekvalitet og verdi mellom lam som berre hadde beita gjødsla hå og lam som i tillegg fekk italiensk raigras, er det grunn til å rekne med større positive utslag også i form av slakteutbytte under driftsforhold med mindre beiteareal enn i desse forsøka. Tidlegare studiar har vist at haustetidspunktet for førsteslåtten av italiensk raigras sådd i blanding med korn har liten effekt på totalavlinga, men mykje å seie for fordelinga av avling mellom vinterfôr og beite, og dessutan for kor mykje kornet utgjer av TS-avlinga ved førsteslått. Ensileringsforsøka som her er gjennomført viser at ein kan oppnå svært høg surfôrkvalitet både ved liten og relativt høg kornandel (50%). Sjølv om det er muleg å oppnå god gjæringskvalitet også med reint raigras er dette under praktisk drift eit sjansespel som i vesentleg grad vert redusert ved å så raigraset i blanding med korn slik at massen som skal ensilerast får noko meir struktur. […]