Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Ønsker en å unngå faren for rester av stråforkortere og kjemisk-syntetiske sprøytemidler i korn, brød og andre kornprodukt er bruk av økologiske produkter den beste garantien siden slike midler ikke brukes i økologisk drift. Dessuten synes mange at økologisk brød smaker bedre.
Forfattere
Lars Nesheim Hanna Arvidsson Håvar Hanger Solrun Kolstad Per-Erik NembySammendrag
Interreg er en type program med virksomhet over en eller flere landegrenser, og en stor del av finansieringen kommer fra EU. I og med Norge ikke er medlem av EU, blir Norges del finansiert av den norske regjering. Begrepet "Nordens Grønne Belte" blir i Interreg-sammenheng brukt om regionen som består av Nord- og Sør-Trøndelag og Jämtlands län. Interreg-prosjektet "Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte" ble gjennomført i perioden 2003-2005, med Länsstyrelsen i Jämtland og Bioforsk Midt-Norge som prosjekteiere. Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Trøndelag Forsøksring og Trøndelag Landbruksrådgivning deltok også i prosjektet.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Mange deler av det økologiske landbruket bidrar til å redusere jordbrukets bidrag til global oppvarming, så som bruk av lokale og fornybare ressurser, resirkulering av næringsstoffer og energi og oppbygging av organisk materiale i jorda. Det viktigste bidraget til at utslippet av klimagasser er mindre i økologisk sammenliknet med konvensjonelt landbruk er imidlertid at kunstgjødsel ikke benyttes. Imidlertid kan det være faktorer som trekker i motsatt retning. Det gjelder blant annet det faktum at avlings- og ytelsesnivå i mange tilfelle er lavere i økologisk enn i konvensjonell drift, noe som kan gi økt utslipp per produsert enhet. Hyppig radrensing mot ugras i radkulturer vil medføre karbondioksidutslipp fra traktorkjøringa. Uansett er det nødvendig å se hele produksjonen i sammenheng, helt fram til forbruker. I økologisk landbruk må husdyrantallet tilpasses det arealet gardens fôr produseres på. Dette betyr lavere husdyrtetthet enn dagens industrilandbruk gir mulighet til, og i neste omgang et mer vegetarisk kosthold. Dette vil være et svært viktig bidrag til å holde metanutslippene fra landbruket på et lavt nivå. I økologisk produksjon er dessuten lokale og kortreiste matvaresystemer viktig, noe som reduserer transport og dermed utslipp av CO2.
Forfattere
Reidun Pommeresche Ketil ValdeSammendrag
Holdt innlegg for undommer på Forskningsdagene. Tema var økologisk landbruk sin betydning på miljø, forurensing og globalisering. Temaet for forskningsdagene var "Tampen berenner", global oppvaring.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Bruk og utforming av jordbrukslandskapet påvirker det biologiske mangfoldet. Driftsformen har betydning for planter, dyr og fugler, både direkte og indirekte. Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og lettløselig nitrogengjødsel, kombinert med monokulturer reduserer biologisk mangfold. Økologisk landbruksdrift er positivt for det biologiske mangfoldet.
Sammendrag
Nesten en femdel av verdens befolkning er konstant underernærte. De viktigste begrensningene for matsikkerhet skyldes sosiale, politiske og økonomiske forhold. Økologisk landbruk kan øke matsikkerheten i utviklingsland gjennom større og mer stabile avlinger, reduserte kostnader og økte inntekter på grunn av økt jordfruktbarhet og større biologisk mangfold.
Forfattere
Liv BirkelandSammendrag
I mai 2007 arrangerte FAO et tre dagers seminar om økologisk landbruk og matvaresikkerhet. Rapporten er en presentasjon av framlagte resultater og diskusjoner som fant sted under denne konferansen. Temaet blei belyst gjennom framlegging av forskningsresultat, ulike praktiske eksempler og studier. Omlegging til økologisk produksjon truer ikke verdens matvaresikkerhet. I områder som er sårbare for sult og feilernæring vil en tvert imot kunne oppnå bedre matvaresikkerhet ved å ta i bruk økologiske metoder. Økologisk produksjon er et virkemiddel for å redusere klimaendringen og for å gjøre landbruket bedre tilpasset et mer variert klima. Metodene har også fordeler med hensynt til vannkvalitet, vannhusholdning, jordkvalitet, biodiversitet og økologisk stabilitet. Økologisk landbruk kan bidra til å sikre sysselsetning på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og bedre ernæring til bønder. Videre vekst og utvikling av økologisk landbruk avhenger i stor grad av politiske valg og virkemidler. Det fordrer også en sterk og langsiktig satsing på forskning, utvikling og formidling av kunnskap. Sterk sentralisering og avhengighet av fossilt brennstoff truer matvaresikkerheten i den økonomisk rike delen av verden.
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2005 var 3,5 % av jordbruksarealene økologiske, og det var registrert 2 496 godkjente, økologiske produsenter i Norge. Andelen økologisk produksjon varierer mellom ulike landsdeler og produksjoner. Produksjonen av økologisk melk var på 25,6 mill. liter, eller om lag 1,7 % av totalproduksjonen av melk i 2005, mens for eksempel innveid mengde storfeslakt bare utgjorde 0,6 % av totalproduksjonen. Det er et klart vekstpotensial for økologisk produksjon i Norge, og for mange økologiske produkter kan det også være mulig å øke andelen som faktisk når markedet som økologisk. Storhusholdningsmarkedet i Norge kan deles inn ifølgende virksomheter: Institusjonsmarkedet som i hovedsak er offentlig, kantine og catering som er både privat og offentlig og hotell- og restaurantmarkedet som i hovedsak er privat. Storkjøkken på institusjoner serverer mat til pasienter, pleietrengende og andre, mens kantinene selger maten til sine kunder. Økologiske varer er noe dyrere enn konvensjonelle. Mens institusjonskjøkken må kompenseres for de økte kostnadene ved å øke andelen økologiske matvarer, kan kantiner velge å hente inn merkostnaden ved økologiske råvarer ved å ta en høyere pris. Hvor mye prisen kan øke ved omlegging til økologiske uten at etterspurt mengde reduseres, er ikke kjent. Hvilken mat som serveres vil ha noe å si for mulighetene til å substituere en eksisterende meny med en annen. Eksempelvis kan det tenkes at en kantine som i hovedsak serverer tørrmat lettere vil kunne oppnå et mål om en viss andel økologiske varer ved å bytte til relativt rimelige leveranser av økologiske bakervarer og økologisk ost og melk; mens et storkjøkken som i hovedsak serverer varmmat vil kunne ha vanskeligheter med å få relativt rimelige leveranser av økologiske poteter, kjøtt, fisk og grønnsaker. […]
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Bruk av økologisk mat begrunnes ofte med argumenter om bedre helse og miljø. I økologisk matproduksjon bidrar lavere energiforbruk, oppbygging av organisk materiale i jord og ingen bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler til at utslippene av klimagassene karbondioksid og lystgass reduseres.