Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Mats Westin Marie-Louise Edlund Lone Ross GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnor NjøsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Fra og med våren 2005 er dyrkingsveiledninger for alle gras- og kløverarter som frøavles i Norge tilgjengelig på internett. Veiledningene består både av en skjematisk dyrkngskalender og en en mer detaljert drøfting av aktuelle dyrkingstiltak. Dyrkingsveiledningene vil bli oppdatert årlig, etter hvert som nye forskingsresultater kommer til. Dyrkingskalenderen for timotei er vist som eksempel.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Resultat frå jordbærforedling i Planteforsk vert presentert. Fire sortar frå prosjektet er gitt namn. Dei mest lovande av desse ser ut til å vere `Babette" og `Hanibal". `Babette" konkurrerer godt med `Honeoye" i tidlegsegmentet. `Babette" har litt høgare avling enn `Honeoye", større bær og skårer betre på kvalitetseigenskaper ved bæret og den er også sterkare mot mjøldogg på planta. `Hanibal" har omlag samme avlingsprofil som `Korona" og `Polka" og skil seg frå desse med betre bærkvalitet. Spesielt skalstyrke, fastheit og heilskapen er betre, samstundes som den skårer minst like bra på smak. Tre nye seleksjonar vert omtala. PK98.12 er aktuell for hovedsesongen medan PK98.204 er aktuell for tidlegsesongen. PK98.204 produserer vesentleg betre enn `Honeoye" samstundes som den har betre bærkvalitet og smak. PK98.12 skil seg frå `Korona" spesielt på bærstorleik og ytre kvalitetseigenskaper. PK97.48.1 har etter utprøving hos prøvedyrkarar kome i fokus som ein mogeleg industrisort. I våre eigne forsøk har PK97.48.1 vore produktiv, men noko småfallen samenlikna med til dømes `Korona". Til konsumbær har den difor falle igjennom. Seleksjonen har imidlertid svært gode konserveseigenskaper.
Forfattere
Kjell WærnhusSammendrag
Sulfonylureapreparater (SU) har vært godkjent i Norge fra midten på 1980-tallet, og de ble fra første stund populære og ble brukt i stort omfang. På etiketten til SU-preparatene ble det advart om at ensidig bruk kunne føre til herbicidresistens og snart ble slik resistens oppdaget i flere land. Vassarve er det ugraset hvor det internasjonalt er påvist flest tilfelle av resistens. I 2003 ble det for første gang i Norge påvist resistens i en populasjon vassarve fra Øvre Østfold (Fykse 2004).
Forfattere
Døving, Aksel Ruissen, TheoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Døving Theo RuissenSammendrag
Mykorrhiza er et samliv (symbiose) mellom spesielle sopparter og røttene til mange plantearter. Begge parter kan ha fordel av dette samlivet. Soppen gjør enkelte næringsemne lettere tilgjengelige for planta, men krever samtidig lettløselige karbohydrater og andre næringsstoff som vederlag. Mange forsøk har vist at mykorrhiza kan gi kraftigere vekst, økt utløperdanning og økt avling i jordbær. Men forsøkene er ikke entydige, og mange forsøk er gjennomført under kunstige betingelser. Effekten av mykorrhiza er avhengig av jordart, næringstilstand, temperatur, jordbærsort m.m. Sannsynligvis er mykorrhiza til stede i de fleste jordbærfelt. Det er likevel usikkert hva mykorrhiza betyr i praktisk dyrking og om vi kan utvikle det til et nyttig hjelpemiddel for jordbærdyrkeren.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Nålnematoden Longidorus elongatus er allment forekommende i Norge og mange kulturvekster er gode vertsplanter. Nematoden er virusvektor, men er også en viktig primær skadegjører i jordbær. Nematodeangrepet gir dårlig vekst og plantedekning, redusert avling og mindre antall utløpere. Angrepne rotspisser blir kølleformet. Skadeterskelen er 3-5 individer per 250 gram jord, og det regnes med et avlingstap på 50% ved en nematodetetthet på 100 individer. Nematodetall på 600 individer per 250 gram jord gir totalskade i jordbær. Andre kulturplanter som skades er kepaløk, purre, knollselleri, rødbeter, raigras, solbær og rips. Nålenematoden er en regulert skadegjører og i utgangspunktet skal jord for produksjon av sertifiserte jordbærplanter være fri for L. elongatus, men stiklingsproduksjon av sertifiserte planter på plastduk er tillatt ved lave nematodetettheter. Et viktig forebyggende tiltak mot nålnematoder, i tillegg til bruk av sertifisert plantemateriale, er jordprøvetaking for nematoder før nye jordbærfelt etableres. For å redusere skader av nålnematoder på infiserte arealer er det viktig å brakklegge eller å bruke ikke-vertsplanter som bringebær, erter, havre, rabarbra, hvitkål og rug i vekstskiftene. Flere ugras er vertsplanter og ugraskontroll er derfor en viktig faktor som må vektlegges.
Sammendrag
Næringsmangel kan føra til redusert vekst og dårlegare vinterherding, prydverdi og motstandskraft mot ulike skadegjerarar. Ofte er ikkje grunngjødsling nok til å få fram fine tre. Då må ein inn med supplerande gjødsling med ulike næringsstoff. På grunn av vokslag på eldre nåler, vert effektivt opptak av bladgjødsel hindra. Generelt bør difor alle former for bladgjødsling gjennomførast om våren i strekkingsperioden til dei nye skota. I denne perioden er skota mjuke og svært utsette for skade, så ein må vera varsam. I denne artikkelen vert det gitt ei tilråding om grunngjødsling og sett fokusert på symptom på ulike mangelsjukdomar og dei tiltaka som vert tilrådde av Pyntegrøntringen.
Sammendrag
Oil transportation along the coastline of northern Norway has been one of the hottest topics discussed in the Barents Region for the recent two years. It is also an important issue of today"s political agenda and bilateral discussion between Norway and Russia. This Report is an extended and updated version of a similar report published back in 2003. The purpose of this new edition is to provide the reader with new and additional information. We believe this is of crucial importance as the organisation of the oil shipment through the Barents Sea is constantly changing. The new report presents the ongoing oil transportation activities in the Russian part of the Barents Region. Moreover, the report gives an overview of the existing reserves of hydrocarbons, oil production facilities, transportation routes (oil loading terminals, transshipment schemes, export routes) and transport systems (railways, waterways and pipelines), as well as some environmental aspects of the oil shipment (environmental policies and prevention systems). The authors also give their reflections and comments about oil transportation safety, and point out factors tat they believe are essential to achieve efficient oil spill protection inside the Russian Barents and further along the Norwegian coast. The report is prepared and published by Bioforsk Svanhovd (former Svanhovd Environmental Centre) with support from the Norwegian Barents Secretariat and the WWF Arctic Programmme. The report is also available in Russian.