Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Ved Bioforsk Øst Kise har det vært gjennomført forsøk med biorest av matavfall, matavfallskompost og kjøttbeinmel som gjødsel i et økologisk omløp med kål, kålrot og vårhvete. Bruk av 8 kg N/daa i Fullgjødsel har vært sammenligningsgrunnlag.
Forfattere
Oddvar Haveraaen Arne SandnesSammendrag
Det finnes mange upleide lauvtrebestand rundt om i landet, og omfanget er økende. Formålet med dette arbeidet var å se nærmere på hvordan unge og upleide bestand reagerer på tynningsinngrep. Totalt 29 forsøksflater ble lagt ut i 1997 og 1998, fordelt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Materialet omfatter følgende treslag (flateantall): hengebjørk (7), dunbjørk (7), svartor (7), gråor (1), ask (2) og eik (5). Alle flater hadde ei kontrollrute, T0. Der arealet ga plass for to tynningsruter, ble ei rute tynnet svakt, T1, S% 20 og ei sterkt, T2, S% ≈ 25. Revisjon av flatene ble utført i 2003 og 2004, i de fleste tilfeller seks år etter anlegg. De gjensatte trærne etter tynning økte raskt årringbreddene med 30-100 % i forhold til trærne på kontrollrutene, og gjennomgående mest etter sterk tynning. Arealmessig tilvekst på kontrollrutene ble satt til 100 og sammenlignet med de tilhørende tynnete ruter. Der utgangstettheten var meget høy før tynning, S% ≈ 10, gikk den relative grunnflatetilveksten for bjørk og ask ned med 10-15% etter svak tynning og ca 35 % etter sterk tynning. Endringen ble mindre på flater der utgangstettheten var lavere før tynning, S% > 14. Svartor og eik fikk mindre nedgang. Bare unntaksvis var forskjellene mellom de ulike behandlingene statistisk sikre. Den relative volumtilveksten ble lavere enn den relative grunnflatetilveksten. På alle kontrollrutene var det positiv sammenheng mellom trærnes diameter på anleggstidspunktet og diametertilveksten i forsøksperioden. Også på tynnete ruter var det samme tendens, men ikke så tydelig. Resultatene bidrar til å styrke grunnlaget for valg av behandlingsstrategi i avveiingen mellom arealproduksjon og de enkelte trærs utvikling.
Sammendrag
I frøeng av "Nordlys" krypkvein er det i middel for to forsøk oppnådd usikre avlingsauke på henholdsvis 19 og 26% for sprøyting med henholdsvis Cycocel 750 (267 ml/daa pluss klebemiddel) og Moddus (30 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst. I nevnte doser var virkningen på legde og plantehøyde signifikant bedre for CCC enn for Moddus. Vi tilrår at frøeng av krypkvein tas inn på etiketten til CCC-preparatene og Moddus.
Sammendrag
Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike vekstregulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCC-behandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over risiko og tiltak mot legde og sjukdommer i korn
Sammendrag
1. Frøeng av Frigg rødsvingel bør vekstreguleres med Moddus i dosen 60 ml/daa ved begynnende skyting. Til tross for nesten ingen legde førte denne behandlinga i middel for to forsøk til 35% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll . 2. Det er ikke grunnlag for å tilrå soppsprøyting i frøeng av "Frigg" rødsvingel.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Abstractet gjengir resultater fra helse- og velferdsvurderinger hos kalver i åtte besetninger. Mer detaljerte atferdsstudier er utført i den ene besetningen, hvor kalvene var oppstallet i kaldfjøs fra fødselen av. - Et delprosjekt under "Landbruksbygg i Arktis".
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Resultater fra helse- og atferdsstudier av kalver i kaldfjøs er presentert. - Et delprosjekt under "Landbruksbygg i Arktis".
Sammendrag
Resultater fra atferds- og helseregistreringer hos kalver oppstallet i et kaldfjøs er registrert. - Et delprosjekt i regi av "Landbruksbygg i Arktis".
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Resultater fra atferds- og helsestudier av kalver i kaldfjøs ble presentert.