Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
En overgangssone med naturlig vegetasjon mellom dyrket mark og vassdrag kan være viktig for å redusere avrenning og eutrofiering av vassdrag. Denne vegetasjonssonen bremser avrenningen fra dyrkede områder ved at jordpartikler og næringsstoffer i vannet sedimenteres, og bindes til jord og plantedeler eller taes opp i vegetasjonen. Forsøk i Norge har vist at slike overgangssoner kan virke like godt om vinteren som om sommeren.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og raser med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. I Norge er havrecystenematoden (H. avenae) rase Ha 11, H. avenae "svensk rase Våxtorp" og rugcystenematoden (H. filipjevi) "svensk rase vest" de vanligste nematodetypene. Med støtte fra Norges forskningsråd er prosjektet "Studier av arts- og rasedifferensiering innen korncystenematode-komplekset med hensikt å effektivisere tiltak mot skader i korn " gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk, Rothamsted Research og Sveriges lantbruksuniversitet. Hovedhensikten med forskningsarbeidet var å sikre en korrekt kjennskap til nematodeart, rase og resistensforskjell mellom kornsorter, for å kunne gi riktige tilrådinger om dyrkingsopplegg og sortsvalg for den enkelte dyrker. I prosjektet har populasjoner av korncystenematoder blitt karakterisert ved bruk av morfologi, biotester og molekylære metoder. Resultatene har dannet et grunnlag for en effektiv bekjempelse, og en inntektsøkning for kornprodusenter. I dag benytter flere produsenter resultatene i praksis.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
God lønnsomhet med skjermstilling som hogst- og foryngelsesmetode har tidligere vist seg å være knyttet til vellykket etablering av naturlig foryngelse under skjerm, men også til skjermtrærnes verdiutvikling. Knyttet til sistnevnte forhold har man få norske undersøkelser å vise til. I en orienterende studie av hogstreaksjoner hos gjenstående trær i skjerm har vi analysert to granskjermer og ett urørt referansebestand i Mangen, Aurskog-Høland, Akershus. Feltene lå på høg granbonitet, G17-G19. Skjermene ble satt vinteren 1992/93, og våre målinger ble utført 12 år etter, høsten 2004. Ved hjelp av stubbemålinger, årringdata fra trær i skjermene og høydekurver for bestandene er vekstforløpet for trærne rekonstruert for å illustrere tilstanden rett før skjermhogsten og tilvekstutviklingen i årene etter hogst. Hogstreaksjonen i skjermene har vært god, diametertilveksten for skjermtrærne er på ca. 2,5 mm rett før hogst og øker til ca. 4-5 mm ti år etter hogst. I kontrollen har diametertilveksten i samme periode vært avtakende. Om lag 12 år etter at skjermen ble satt faller diametertilveksten tilbake til samme nivå trærne hadde rett før hogst. Vi har også foretatt noen enkle økonomiske kalkyler. I gjennomsnitt, med utgangspunkt i bruttoprisbetraktninger, har skjermtrærne forrentet sin verdi over 12 år med 3,5%, mens trærne i kontrollbestandet oppviser en forrentning på ca. 1,4%. Når det gjelder gjenvekstsituasjonen er det registrert hhv. 2400 og 3600 småplanter av gran (0,2 < h < 4 m) per hektar under de to skjermene. Dersom man forventer at halvparten av småplantene vil forsvinne ved hogst av skjermen vil gjenvekstsituasjonen kunne bli en kritisk faktor i neste omløp. Forutsettes det at skjermene får stå i fred fra vindfelling og at skjermhogsten utføres skånsomt indikerer studien at skjermstillingshogst på egnede steder kan være et lønnsomt alternativ i forhold til snauhogst og planting. En forutsetning om lite eller ingen stormfellingsskader erimidlertid neppe realistisk, og det er behov for en stor bredde av voksesteder å få utviklet risikomodeller som dekker behandlingsformen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget viser hvordan grasets vekst, utvikling og turfkvalitet påvirkes av et samspillet mellom lys, temperatur, nitrogen og andre vekstfaktorer. Betydningen av innholdet av reservekarbohydrat for slitasjetoleranse og gjenvekst vektlegges.