Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Regn føre og under haustinga fører til at søtkirsebær sprekk, vert meir utsett for ymse rotesoppar og kan dermed ikkje seljast til friskkonsum. Det er difor både ålment akseptert, men også lønsamt i mange land å byggja fysiske vern for å hindra skade av nedbør. Ulike modeller er tilgjengeleg på marknaden frå det heilt enkle til det mest avanserte som er å dyrka søtkirsebær i plasthus. Denne artikkelen gjev ein kort omtale av ulike tekniske måtar å dekka søtkirsebæra.
Sammendrag
I et 4-årig prosjekt ("Økologisk produksjon av jordbær i Hedmark og Oppland") har det blant annet vært jobbet med alternative midler til bekjempelse av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) i frilandsjordbær. I det første året, 2001, ble det ikke registrert noen infeksjon av jordbærmjøldogg eller jordbærøyeflekk i feltet. I 2002 var det en liten, men signifikant (P = 0,04) reduksjon av mjøldogginfeksjon på blader behandlet med svovel. I 2003 reduserte behandling med svovel og bakepulver med rapsolje infeksjonen på bladene (P = 0,01), og på bær med henholdsvis 18,7 og 18,0 prosent (P = 0,1), når en sammenligner med kontrollen (sprøytet med vann). I 2004 reduserte alle alternative midler unntatt grønnsåpe, mjøldogginfeksjonen på blad (P = 0,004). Svovel og bakepulver med grønnsåpe ga størst reduksjon av mjøldogg på bær henholdsvis 15,1 og 13,9 prosent (P = 0,1) sammenlignet med kontrollen. I 2003 fikk planter behandlet med svovel og rapsolje med og uten bakepulver redusert infeksjon av jordbærøyeflekk (P = 0,005). I 2004 ga behandling med svovel signifikant reduksjon (P = 0,04) av infeksjon sammenlignet med kontrollen.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karl Hilding Thunes R.F. Billings Lawrence R. KirkendallSammendrag
De pågående masseangrep av Dendroctonus spp. startet mer eller mindre synkront i alle sentralamerikanske land sent i 1998 og tidlig i 1999; epidemien har hittil ødelagt flere hundre tusen hektar furuskog i Mexico, Belize, Guatemala, Honduras og Nicaragua, og i et mindre omfang El Salvador. Til tross for at landene er små, er naboer og har den samme insektfienden er samarbeid over landegrensene omtrent fraværende. Hele skadebildet og omfanget er også en direkte trusselmot det sterkt truete furu-eik økosystemet i regionen. Et felles regime for forvaltning av furuskogene og deres skadegjørere bør bli utviklet for fremtiden, men koordinert aksjon for å stoppe billene blir forhindret av forskjeller i styrke, kapasitetog mandat hos de forvaltende institusjoner i hvert land. Likevel, omfanget og alvoret i den pågående epidemien har resultert i flere bilaterale og regionale initiativer, og lagt grunnen for formelle, langvarige regionale samarbeidsprogrammer i forvaltningen av denne viktige biologiske ressursen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
Planteforsk Pesticidlaboratoriet utfører alle analyser for Mattilsynets årlige overvåkingsprogram for rester av plantevernmidler i frukt, bær og grønnsaker. Av overvåkingsprogrammets rundt 2400 årlige prøver er det blitt tatt ut mellom 81 og 136 prøver av norske jordbær pr år i perioden 1997 til 2004. Jordbær er det enkeltprodukt det er blitt tatt ut flest prøver av. Antallet prøver av importerte jordbær har vært mellom 22 og 60 i samme periode. Det totale antallet jordbærprøver er blitt sterkt redusert de senere år, fra toppåret 2000 med 162 prøver til 116 i 2004.
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Analyser og evaluering av treavfallet ved Tromsdalen avfallsmottak