Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Til dokument

Sammendrag

Effekten av tre ulike konserveringsmetoder for bygg på fôropptak og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i et fôringsforsøk med cross over design med tre perioder á en uke. Kyrne ble tildelt 6,0 kg TS (førstekalvskyr 5,0 kg TS) av enten tørket bygg (Arve), valset bygg ensilert med melasse, eller valset bygg ensilert med syrer. I tillegg til bygg ble kyrne tildelt grassurfôr ad libitum og en mineral/vitamin-blanding. Forsøket ble gjennomført i Bodø i mars 2004. Alle de tre metodene konserverte bygget godt. Konserveringsmetoden hadde ingen innvirkning på det totale fôropptaket. Kyrne var i sen laktasjon og melkeproduksjonen var lav, men det var ingen forskjell i ytelse mellom konserveringsmetodene for bygg. Innholdet av råprotein var lavt i grassurfôret og derfor også i den totale fôrrasjonen. Dette resulterte i ekstremt lavt innhold av ammonium i vomma. Når kyrne fikk bygg ensilert med syrer hadde de et noe lavere proteininnhold i melka enn når de fikk tørka eller melasseensilert bygg. Bare én av 12 prøver av kveldsmelk fra kyr som fikk bygg ensilert med melasse hadde redusert sensorisk kvalitet. Følgelig ble, i motsetning til tidligere forsøk, ingen negative effekter av ensilert bygg på sensorisk melkekvalitet observert.

Sammendrag

Forsøkene undersøkte virkningen av vekstduk og mulchtype på avling og kvalitetskomponenter i `Korona" jordbær ved dyrking i tunnel i to år. Tunnelen førte til redusert innstråling (PAR), særlig i det andre avlingsåret, og enkelte dager så mye at det ville ha negativ effekt på avling. Vekstduk reduserte fruktstørrelse og avlinge i det første året, mens hvit mulch ikke hadde noen klar effekt på totalavling. Imidlertid ga hvit mulch større frukter enn brun mulch i det første avlingsåret, og en større andel frukter større enn 25 mm i begge årene. Når bladverket var utvokst ble temperaturen i plantebestanden høyere over hvit enn over brun plastfoliemulch på dager med sterk innstråling og %RF ble samtidig kraftig redusert. Temperaturen under vekstduken ble betydelig høyere enn uten vekstduk, og i det første året så høy at plantene ble utsatt for varmestress. I begge årene økte klorofyllinnholdet i bladene ved dyrking på hvit sammenlignet med brun folie. I det første året ga vekstduk økt klorofyllinnhold, mens forholdet var motsatt i det andre året. Fruktkvaliteten ble påvirket både av fruktorden, mulchtype og vekstduk.

Sammendrag

Utmarka spiller i dag en meget viktig rolle for det biologiske mangfoldet som er knyttet til semi-naturlige vegetasjonstyper. Ekstensivt sauebeite er ikke nok for å opprettholde dette mangfoldet over tid. Muligheten for utvikling av hensiktsmessige seterdriftsformer er derfor av stor betydning. Slike driftsformer må kombinere hensynet til økonomi og biologisk mangfold. Prosjekt "Levande stølar" viste at stølsdrift kan ha positive økonomiske effekter for fjellgårder. Undersøkelser av ulike beiteregimers påvirkning på vegetasjonsutviklingen i seterlandskapet og på mangfoldet av plantearter tyder også på at det går an å kombinere "økonomi og økologi".

Sammendrag

Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Eidskog kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport

Sammendrag

Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Eidsvoll kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport

Sammendrag

Taksering av elgbeitene i området Sørnes etter metoden overvåkningstakst våren 2005 viste at elgens diett i hovedsak bestod av rogn, osp, selje, vier, bjørk og einer. Rogn, osp og selje utgjør 76 % av den årlige beiteproduksjonen i området. Takseringen viste at 75 % av den årlige kvistproduksjonen av artene rogn, osp og selje har blitt beitet sist vinter. Dette betyr at for disse artene har beitingen vært så hard at det på lang sikt går ut over den årlige beiteproduksjonen. Vinterstammen av elg bør ikke økes utover dagens nivå.

Sammendrag

I 1999-2000 ble pupper av stor og lita kålflue samlet om høsten fra ni lokaliteter i Norge (58-70 ºN). Etter vinterlagring studerte vi klekking i klimarom ved 18 ºC. For lita kålflue var klekketida (50 prosent klekking) 11-12 dager og klekkeperioden (tid mellom 10 og 90 prosent klekking)  2-4 dager. Disse resultatene indikerte bare tidligklekkende og ensartede lokale populasjoner av denne arten. Stor kålflue derimot, hadde svært avvikende biotyper, med tidlige, intermediære og seintklekkende populasjoner. Klekketida varierte mellom fem og ti uker og klekkeperioden mellom to go sju uker. Eventuelle døgngradsmodeller for varsling av stor kålflue må derfor ta utgangspunkt i lokale klekkemønster for denne arten.

Til dokument

Sammendrag

Intergovernmental Panel on Climate Change under the UN finalised in 2004 the report “Good Practice Guidance for Estimating and Reporting of Emissions and Removals from Land Use, Landuse Change and Forestry”. The present report describes the data material and the methods used to provide such estimates for Norway for the period from 1990. Land-use changes cause changes in carbon storage, thus indirectly emissions and removals of CO2. Removals of CO2 in Norway due to land-use change are relatively insignificant compared to sequestration in existing forest. For 2003, the net sequestration of CO2 from this sector has been estimated at 21 million tonnes. That would correspond to about 38% of the total anthropogenic greenhouse gas emissions. The net sequestration increased by approximately 60 per cent from 1990 to 2003.