Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Sakkyndig uttalelse vedrørende sikring av drikkevannskilden Hovdalsvatnet i Frosta kommune.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin HanslinSammendrag
Spirefasen er den mest følsomme fasen for saltskader i en grasplantes utvikling. Rangering av ulike grasarter for salttoleranse er som regel forskjellig i spirefasen og for etablerte planter. Potteforsøk utført av Bioforsk i samarbeid med Penn State University viser at salttoleransen hos grasarter i spirefasen avtar i rekkefølgen flerårig raigras (Lolium perenne) > rødsvingel med korte utløpere (Festuca rubra var. trichophylla) > rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra var. rubra) = rødsvingel uten utløpere (Festuca rubra var. commutata) > krypkvein (Agrostis stolonifera) > stivsvingel (Festuca trachyphylla) > engrapp (Poa pratensis) > sauesvingel (Festuca ovina) > engkvein (Agrostis capillaris).
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eni Norge AS gjennomførte boring av letebrønn 7122/7-3 i desember 2005 på Goliatfeltet. Det ble tatt prøver over ristebord av borekaks, samt prøver av boreslam som referanse. Totalinnhold og vannløselig innhold av formiat, salter, metaller og organiske parametre (totalt organisk karbon, PAH, hydrokarboner C10-C40) ble bestemt. I tillegg til den kjemiske karakteriseringen ble økotoksikologiske tester med organismer fra vann og jord gjennomført. Undersøkelsene skal bedre beslutningsgrunnlaget når det gjelder behandlingsbehov for borekaks på land, disponeringsløsninger og miljørisikovurderinger. Det vannløselige innholdet av metaller, hydrokarboner og PAH er lavt i de fleste prøver og reduserer vanligvis ikke muligheten for deponering på deponier for inert avfall. Innholdet av totalt og vannløselig organisk karbon i borekaks er høyt i mange prøver og må reduseres før deponering. Prøven Havert 2350-2430m viste den høyeste toksisiteten både ved testing av eluat fra borekaks og ved innblanding i jord. Formiat er trolig den dominerende toksiske komponenten i eluatene. Effektene på spretthaler kan til dels forklares ved høy ledningsevne (innhold av salter) og høy pH. Observert effekt av borekaks fra Havert 2350-2430m kan imidlertid ikke forklares med bakgrunn i saltinnhold, pH, PAH eller hydrokarboninnhold.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grøne blad og vakre, raude bær midt på vinteren har gjort kristtorn til eit populært innslag i julepyntinga. For at dette skal kunna halda fram, må det setjast i verk tiltak mot det omfattande bladfallet ein ser i klyppegrøntfelt og viltveksande kristtorn. Bladfallet ser hovudsakeleg ut til å skuldast aukande angrep av soppsjukdomar. Det kan vera fleire årsaker til meir soppsjukdomar, men i viltveksande kristtorn har det truleg samanheng med auka gjengroing pga. mindre beiting og lite stell av plantene. Spørsmålet er difor om stell og beiting med sau kan bøta på dette.
Forfattere
Rune Halvorsen Økland Harald Bratli Wenche E. Dramstad A. Edvardsen Gunnar Engan Wendy Fjellstad Einar Heegaard Oddvar Pedersen Heidi SolstadSammendrag
Knowledge of variation in vascular plant species richness and species composition in modern agricultural landscapes is important for appropriate biodiversity management. From species lists for 2201 land-type patches in 16 1-km2 plots five data sets differing in sampling-unit size from patch to plot were prepared.Variation in each data set was partitioned into seven sources: patch geometry, patch type, geographic location, plot affiliation, habitat diversity, ecological factors, and land-use intensity.Patch species richness was highly predictable (75% of variance explained) by patch area, within-patch heterogeneity and patch type. Plot species richness was, however, not predictable by any explanatory variable, most likely because all studied landscapes contained all main patch types ploughed land, woodland, grassland and other open land and hence had a large core of common species.Patch species composition was explained by variation along major environmental complex gradients but appeared nested to lower degrees in modern than in traditional agricultural landscapes because species-poor parts of the landscape do not contain well-defined subsets of the species pool of species-rich parts.Variation in species composition was scale dependent because the relative importance of specific complex gradients changed with increasing sampling-unit size, and because the amount of randomness in data sets decreased with increasing sampling-unit size. Our results indicate that broad landscape structural changes will have consequences for landscape-scale species richness that are hard or impossible to predict by simple surrogate variables.
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In a preliminary experiment terminal stem cuttings (4 – 5 cm) were collected in the spring (May) from a wild population of lingonberry near Holt Research Center, Tromsø, Norway. The cuttings were rooted in peat mixed with 30% perlite with and without auxin treatment (Seradix 1 or Seradix 2: 3-indol-butyric-acid). The effect of dipping in a fungicide (Rovral) was also tested. With the best treatment, control without auxin and fungicide, as much as 66% of the cuttings rooted. Both dipping in Seradix and in the fungicide reduced rooting of the cuttings. To test the seasonal variations in rooting of lingonberry cuttings, terminal cuttings were harvested regularly every month in more than one year. The results indicate that a relatively short cold period is needed to induce bud break and shoot growth. Cuttings harvested during spring and summer rooted poorly compared to cuttings harvested in late autumn and during winter. The best rooting was obtained using cuttings harvested in September and November.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne veiledningsartikkelen, presentert på Norges Golfforbunds hjemmeside, gir råd om hvordan greenkeeperne skal stelle gresset foran og gjennom vinteren.