Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
I perioden 2002-2006 var det i Nordland fylke flere som meldte seg ut av Debio-ordningen som økologiske bruk enn som meldte seg inn. Trenden en den samme for Troms og Finnmark. Samtidig er Nord-Norge langt fra målet som Regjeringen har satt for økologisk landbruk.
Sammendrag
For at en fremmed art skal godkjennes til bruk i biologisk bekjempelse må det gjennomføres grundige studier av bl.a. utbredelse og etableringspotensial i Norge. Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora har vært brukt i biologisk bekjempelse før 2001, da den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført. Artene ble imidlertid ikke godkjent ved vurderingen i 2001. Begrunnelsen var uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, og usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I 2007 gjennomførte vi derfor en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Det er samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Det ble funnet 91 tegearter, men O. laevigatus ble ikke ble funnet. Det er funnet en del rovmidd, og nyttenematoder. Identifisering av artene vil bli gjort i februar 2008. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner fra hver av artene O. laevigatus og N. californicus er startet, og vil avsluttes i mai 2008.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Kartlegging av styrke, svakheter, trusler og muligheter for omlegging til økologisk dyrking av poteter og en rekke grønnsaker
Rapport – Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2006
Maria Herrero, Brita Toppe, Sonja Klemsdal, ...
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe Sonja Klemsdal Arild SlettenSammendrag
I 2006 ble patogenet Phytopthora ramorum påvist i planteprøver fra til sammen 39 lokaliteter i Norge. Av disse, var 23 hagesenter, 6 planteskoler, 6 parker og 4 private hager. I tillegg ble det påvist i 7 importsendinger. Påvisningene i gartnerier ble hovedsakelig gjort på rhododendron. Det ble gjort en påvisning på syrin i et hagesenter og en på krossved i en importsending. P.ramorum ble igjen funnet på utearealer i Bergensområdet, på tre av de lokaliteter hvor det ble gjort påvisning i 2005, og på to nye lokaliteter. Alle funn i Bergen var på etablerte planter av rhododendron eller krossved. Det er også påvist P. ramorum i parker og private hager i Akershus og Møre og Romsdal. I disse to fylkene er patogenet bare funnet på rhododendron plantet våren 2006. Diagnose ved bruk av den molekylære teknikken RT-PCR er utprøvd og ble med tilfredstillende resultat brukt på mange prøver i 2006. Mattilsynet har begynt å prøve et serologisk "pre-screening" kit som kan brukes i felten. Resultatene til nå virker lovende, men det er behov for mer erfaring med et større prøvetall før den kan anbefales.
Forfattere
Bernt Johansen Stein Rune Karlsen Christian UhligSammendrag
Oppsummering og konklusjon Denne rapporten har vist vegetasjons- og beiteklartlegging basert på Spot 5 satellittdata og feltstudier. Den har i tillegg gitt en vurdering av jorderosjon. Vegetasjonskartet presentert har 26 kartlagte enheter, derav 17 med vegetasjonsinnhold. Kartet viser at impedimentstyper av forvitringsmateriale og morenemateriale med berg, stein og grus i dagen dominerer. Inkluderer vi de sparsomt vegeterte enhetene her dekker de til sammen over halvparten (51,5 %) av arealet innen Hammerfest kommune på Kvaløya. Den andre store enheten er ulike utgaver av fjellkreklingheier som dekker 35,0 % av arealet. Fukt- og grasheier dekker 6,8 % av arealet, mens skog og myrtyper utgjør hver bare omkring 1 % av arealet. Reinbeite i barmarksperioden preger vegetasjonen på Kvaløya sterkt, både med hensyn til art sammensetning, dekning og vekstform. Mest påfallende er det på den sparsomme utbredelsen av vierkratt og bjørkeskog. Reinbeite gir ett åpent, og etter manges mening ett naturskjønt landskap, som er lett å ferdes i. Skogspotensialet er derfor stort i de vindbeskytta områdene under et par hundre meter. Dette er typisk for flere sommerbeiteområder på finnmarkskysten, men få steder er det så iøynefallende som på Kvaløya. Beitekvalitetet er vurdert ut fra artsinnhold i vegetasjonstypene og fra produksjon målet med vegetasjonsindeksen NDVI. I tillegg er kart som viser start og slutt på grønnbeitene presentert. Ut fra dette har vi gitt vegetasjonstypene beiteverdi fra 0 til 10 og laget et beitekart. Beitekartet illusterer tydelig at spesielt de indre deler har liten verdi som sommerbeite for rein, mens gode sommerbeiter finner vi rundt Hammerfest by, I Storvikvannet-Middagsfjellet området, i Torskefjorddalen og dels i området Straumnestet-Molstrandneset. I mange tilfeller har beiting av vegetasjonen ført til jorderosjon, spesiell på opprinnelig lav- og moserik vegetasjon, samt dvergbjørk-krekling dominerte vegetasjonstyper på eksponerte lokaliteter. Men også lokale forekomster med mer næringsrike vegetasjonstyper er tydelig degradert og utsatt for jorderosjon. Det antas at reinens påvirkning på vegetasjon og jordmonn var størst for ca. 15-20 år siden ved høyest antall rein på beite, og at den siden har betydelig minket. Reduksjon av reinflokken, men også økt utnyttelse av de forholdsvis gode beite i Hammerfest by har nok minket beitepresset på store deler av Kvaløya, så at naturlig plantesuksesjon ved flere lokaliteter har sinket eller stoppet jorderosjonen. Hvilken konkrete konsekvenser dette medfører er avhengig av mange forskjellige faktorer og vanskelig å forutsi. Dermed er det anbefalt å følge den framtidlige utviklingen av jorderosjon på Kvaløya med nye registreringer i årene som kommer.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Styrke, svakheter, muligheter og truslar ved økologisk dyrking av potet og ei rekke grønsakkulturar.
Forfattere
Kjetil FadnesSammendrag
Dette dokumentet skal tene som dokumentasjon av produksjonslinje for jordsmonnkartlegging med felt-PC, og omfatter forarbeid, feltarbeid og etterarbeid fram til ferdig base. Program og teknologi er i stadig utvikling, og produksjonslinja vil endrast i takt med dette. Den digitale utgåva av dette dokumentet skal haldast løpande oppdatert. Ansvaret for oppdateringa ligg hjå seksjon for jordbruk. Papirutgåva av dokumentet vil gradvis gå ut på dato og etter kvart verte erstatta av ny versjon. Fordeling av oppgåver og ansvar refererer seg til organisering ved Skog og landskap pr. dato.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Hans Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Olav Skarpaas Frode ØdegaardSammendrag
NINA og Skog & Landskap (tidligere Skogforsk og NIJOS) har i 2006 fortsatt arbeidet med kartlegging av hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter i AR-KO prosjektet, som er en del av ”Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. Kartleggingsresultater Feltarbeidet har i 2006 omfattet insekt-, sopp- og lav-registreringer på hule eiker, insekt- og soppregistreringer på kalkrike arealer i indre Oslofjord, oppfølging av Miljøregistrering i Skog (MiS) i tilknytning til Landsskogsflater, samt videre testing av kartlegging/overvåking i transekter i tilknytning til Landsskogsflater (Landsskog-aktiviteten publiseres separat av Skog & Landskap). Kartlegginger har i 2006 vært utført i Aust-Agder (Åmli), Vest-Agder (Søgne), Telemark (Larvik, Stokke), Oslo, Akershus (Asker, Bærum), Buskerud (Hole), Oppland (Lunner) og Østfold (Halden). Totalt i 2004-2006 er nå 427 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap og skog. Hele 10 billearter og 5 sopparter er funnet nye for Norge hittil i prosjektet, de aller fleste av disse er rødlistet. Det er gjort funn av en rekke arter som tidligere hadde usikker status, og som nå med sikkerhet kan sies å ha populasjoner i Norge. Kartleggingen har også gitt nye funn bl.a. av en endemisk soppart for Oslofjordområdet, som i 2006 er beskrevet som ny for vitenskapen. I 2006 ble det funnet 118 forekomster av 75 rødlistede insektarter, hvorav 39 er i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) eller sårbare (VU) i henhold til Rødlista 2006. Det ble registrert til sammen ca. 75 rødlistearter av jord- og vedboende sopp i 2006, hvorav 52 rødlistearter i kalklindeskog som er et særnorsk element med en unik ansamling av rødlistearter i høye kategorier, samt 6 rødlistede lav på eik. AR-KO prosjektet utgjør med dette den største kartleggingsinnsats for rødlistede insekter og rødlistede sopp (vedboende + jordboende) som er gjennomført i Norge. Kunnskapen både om utbredelse og habitattilknytning som er et resultat av AR-KO prosjektets aktiviteter i 2004-2006 har da også utgjort viktig bakgrunnsinformasjon for vurderinger i den nye rødlista utgitt i 2006. Hotspot-habitater og videre kartleggingsbehov Med bakgrunn i den nye Rødlista har vi gjort en gjennomgang for å finne fram til a) hvilke habitater som ut fra dagens kunnskap huser flest rødlistearter, b) dagens kunnskap om disse habitatene, samt c) kartleggingsbehov fremover. Denne gjennomgangen er begrenset til sopp og insekter (med hovedvekt på biller). For sopp er det kun fokusert på habitater i skog. Når det gjelder jordboende sopp, peker lågurteikeskog og rike rasmarklindeskoger seg ut som viktige hotspot-habitater i skog, med mange rødlistearter og stort kartleggingsbehov, tett fulgt av kalklindeskog og kalkgranskog. Nordpå er rike boreale lauvskoger et av de viktigste hotspothabitatene. For vedboende sopp peker gamle, rike granskog/bekkekløft-miljøer seg ut som det rikeste hotspot-miljøet. Gammel eikeskog og gammel furuskog er andre viktige hotspot-habitater for vedboende sopp. rødlista, trua arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norge, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold Norway, redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, Coleoptera, hotspots, habitats
Forfattere
Lars Olav Eik Leif Jarle Asheim Tormod ÅdnøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Gjennom systematisk arbeid kan vi utnytte et betalingsvillig marked for kjekjøtt.