Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Forsøk i frøeng av engrapp, rødsvingel og timotei har vist at det kan oppnås store meravlinger for bekjemping av sopp. Utslaget for mange soppmidler avhenger av om frøenga vekstreguleres med CCC eller Moddus.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Storknolla råtesopp kan være et problem i svært mange tofrøblada vekster under spesielle fuktighetsforhold på forsommeren, men det finnes muligheter til bekjempelse av sjukdommen.
Sammendrag
Rapsglansbille er det viktigste skadedyret i oljevekster i Norge, og den vanligste bekjempelsesmetoden har i lang tid har vært sprøyting med pyretroider. De seneste årene har det kommet inn rapporter om dårlig virkning av behandlingene. Sommeren 2007 ble det gjennomført en kartlegging i Sør-Norge for å undersøke om rapsglansbillene har blitt resistente mot pyretroider.
Sammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Sammendrag
Den nye normen er 1,4 kg fosfor pr. daa til 400 kg korn, og innebærer en reduksjon på 0,6 kg i forhold til tidligere norm. I tillegg anbefales det å ikke gi fosfor ved P-AL over 15. Justering av gjødsling ved P-AL under 15 blir som før, men systemet er under revidering. Grunnlaget for den nye normen er prinsippet om balansegjødsling.
Sammendrag
I dette utviklingsprosjektet settes det fokus på økt kunnskap og bevisstgjøring av lokale matprodusenter i Trøndelag om kulturlandskapskvalitetene matproduksjonen bidrar til å opprettholde. Prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom Bioforsk Midt-Norge, OI! Trøndersk Mat og Drikke AS og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Sammendrag
Bevaring av stølsdrift som en levende driftsform forutsetter at man finner frem til lønnsomme driftsmetoder som også bør ivareta natur- og kulturverdiene i seterregionen. Dette prosjektet søker å finne svar på hva som er økonomisk og økologisk bærekraftig landbruk i fjellbygdene for produksjon av kvalitetsmat samt opprettholdelse av stølslandskapet.
Sammendrag
Et nytt strategisk instituttprogram (SIP) innen fagområdet grovfôr og kulturlandskap setter fokus på sammenhengen mellom arealbruk, «primærproduksjon» på grovfôrbaserte melkebruk, «sekundærproduksjon » av økosystemtjenester og andre fellesgoder samt økonomi. NILF er den viktigste samarbeidspartneren i programmet.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Mye er endret siden det var vanlig på bygdene å bruke såkorn av egne landsorter, og dele dette med naboen i våronna. Det er også lenge siden den berømte russiske vitenskapsmannen N.I. Vavilov reiste verden rundt og samlet frø til sin genbank og til hjemlig planteforedling. Internasjonale avtaler begrenser slik virksomhet i dag, samtidig som det utvikles ordninger som skal legge til rette for genetisk mangfold i jordbruket.
Sammendrag
Kystlyngheiane er i dag sterkt trua. Dei største utfordringane skriv seg frå gjengroing på grunn av opphøyr av tradisjonell bruk som beiting og sviing. Sviing kan oppfattast som ei dramatisk skjøtselsform som fjernar all vegetasjon. Dette studiet syner at vegetasjonen regenererer raskt, og etter tre år er røsslyng (Calluna vulgaris) på ny den dominerande arten.