Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.
Sammendrag
I samarbeid med fleire forsøksringar har Bioforsk Midt-Norge granska korleis val av timoteisort påverkar avlingsmengd og fôrverdi i gjenveksten. Sortar som dannar mange generative skot etter førsteslåtten gir størst avling og lågast fôrkvalitet.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
I intensive engdyrkingssystem utgjer gjenvekst etter første slått ein stor del av den samla avlinga. Kvaliteten i gjenveksten er påverka av mellom anna botanisk samansetjing i enga, gjødsling, vêrforhold, sjukdomsangrep og morfologisk utvikling hos engplantane. Feltdata frå prosjektet ’Mer og bedre grovfôr’ viser at varmesum er ein brukbar forklaringsvariabel for kvalitet i gjenvekst.
Sammendrag
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvfôrsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mjølk/daa/år.
Forfattere
Martha Ebbesvik Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Espen Govasmark Håvard SteinshamnSammendrag
Innholdet av råprotein i en stor del av graset fra førsteslåtten på økologiske ku- og sauegårder var lavt. Innholdet i andreslåtten var høyere. Kløverandelen i engavlinga forklarte en stor andel av variasjonen i proteininnholdet.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Dyrkere stiller ofte spørsmål om betydningen av kraftige nedbørsepisoder for utvasking av Ngjødsel, ettersom graden av utvasking avgjør behovet for supplering ved delgjødsling. En interaktiv beregningsrutine på Bioforsk.no gjør det mulig å få svar på dette spørsmålet.
Forfattere
Kristian HaugSammendrag
Er det forsvarlig å redusere fosfortilførselen til poteter uten at det går ut over avling og kvalitet? Kan fosforet tilføres i en form som gir bedre utnyttelse?
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vekstsprekker kan skyldes flere ulike faktorer, og er en stor kvalitetsfeil til de fleste potetproduksjoner enten det er konsum-, chips-, skrelle eller pommes frites produksjon. Sortene reagerer forskjellige på vekstforhold som kan gi vekstsprekk.
Sammendrag
Svartskurv kan gi mange ulike symptomer i potet. Et av disse er vekstsprekk i knoller.
Forfattere
Per SteinsholtSammendrag
Det er registret betydelige mengder vekstsprekk i poteter dyrket i 2007. Dette kan ha flere årsaker, ikke bare ujevne vekstforhold. Andre årsaker kan være angrep av virus Y (PVY), skader av plantevernmidler og skader av svartskurv (Rhizoctonia solani).