Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge Østgård Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Fraseredelgran er en interessant ny art for produksjon av juletrær i Norge. Treslaget er meget slankt og trærne får en frisk mørkegrønn farge. I små leiligheter og stuer får det lett plass. Treslaget holder godt på nålene og drysser svært lite. Treet oppfattes som eksklusivt og dyrkeren kan derfor oppnå høy pris. Fraseredelgran vokser meget hurtig og er i liten grad utsatt for vår- og sommerfrost. Dette er et godt utgangspunkt for effektiv produksjon og en kan få salgbare trær allerede 5-6 år etter planting.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri Saethre Eline B. HågvarSammendrag
Våren 2006 ble det foretatt en studie ved Bioforsk Plantehelse med støtte fra Norsk gartnerforbunds FoU-fond for å kartlegge megnde og mangfold av organismer som følger med importen av grøntanleggsplanter til Norge. Det ble funnet 156 registrerte arter, og hele 16 av disse var ikke tidligere påvist i Norge, blant annet en mye medieomtalt marihøne, Harmonia axyridis (Pallas, 1773).
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri Sæthre Eline HågvarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Frigstad hyttegrend i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver natur-grunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jord-masser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 40 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Sammendrag
Julestjerne er en av Norges viktigste prydplantekulturer. Smitte av bomullsmellus (Bemisia tabacai) på importerte stiklinger er en av de største utfordringene for julestjernenæringen når det gjelder plantevern. Videre kan Poinsettimosaikkvirus (PnMV) være et kvalitetsproblem i enkelte julestjernesorter. Dette brukerstyrte prosjektet kom i stand fordi småplanteprodusenten G3 Ungplanter ønsket å ta tak i disse utfordringene, slik at de skal bli i stand til å levere rene planter av høy kvalitet til næringen. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra G3 Ungplanter, og er et samarbeid mellom Bioforsk Plantehelse, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Ljones gartneri. Formålet er å utvikle praktiske og skånsomme metoder for rensing av dette plantematerialet for bomullsmellus o.a. skadegjørere, lage et system for innslusing av importert plantemateriale, samt å undersøke hvordan poinsettiamosatikkviruset (PnMV) smitter og vurdere kvaliteten av PnMV-frie julestjerner. Prosjektet er konfidensielt.
Sammendrag
Lukket rapport
Forfattere
Helen French Kjersti J. Wike Kristine Flesjø Gunnhild RiiseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michelle de Chantal Kjersti Holt Hanssen Aksel Granhus Urban Bergsten Mikaell Ottosson-Löfvenius Harald GripSammendrag
We studied first winter frost-heaving damage to one-year-old Picea abies (L.) Karst. seedlings planted in gaps made by group fellings (large circular gaps, ca. 500 m(2)) and single-tree selection cuttings (small irregularly shaped gaps, ca. 175 m 2), as well as in uncut forest. One-month-old seedlings were planted on manually exposed LF, Ae, and B horizons that emulated various intensities and depths of scarification. The three experimental sites were located in multistoried Pinus sylvestris L. or P. abies forests on sandy loam or silt loam in southeastern Norway. Altogether, 5% of seedlings sustained frost heaving damage on the LF horizon, compared with 20% on the Ae horizon and 45% on the B horizon. On average, 31% of the seedlings in large gaps incurred frost-heaving damage compared with 20% in small gaps and 19% in uncut forest. Exposed roots and poorly anchored or uplifted seedlings were recurring classes of damage, especially on the B horizon and in large gaps. The above- versus below-ground biomass ratio of seedlings was higher on the B than on the Ae horizon in uncut forest and large gaps, inferring broken roots. Therefore, to reduce the risk of frost-heaving damage, shallow soil preparation and smaller gap sizes should be used.
Forfattere
Eivind Vangdal Sigrid Flatland Ragnhild NordbøSammendrag
Målingar av avling, fruktvekt og smakskvalitet i norske sortsprøvingsfelt viste at "Souffriau", "Avalon", "Reeves", "Excalibur" og "Jubileum" kunne verta verdifulle sortar i norsk plommedyrking. Sidan norske plommer primært vert omsette i friskfruktmarknaden, er brukstida for plommene viktig. I korttidslagringsforsøk vart dei nye sortane samanlikna med standardsorten "Victoria". Ein fann ikkje signifikante endringar i innhaldet av oppløyst turrstoff i lagringsperioden, medan syreinnhaldet gjekk ned. Fylgjeleg auka oppløyst turrstoff:titrerbar syre høvet. Men desse endringane gjorde ikkje frukta uakseptabel for forbrukarane. Den viktigaste kvalitetsendringa som avgrensa brukstida i sortane som var med i forsøket, var mjukninga. Med grunnlag i dei målte kvalitetsendringane og kor utsette sortane var for rotning, hadde "Reeves" lengst brukstid. "Avalon", "Jubileum" og "Victoria" hadde middels lang brukstid, medan "Excalibur" og "Souffriau" hadde den kortaste brukstida.