Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri Sæthre Eline HågvarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Frigstad hyttegrend i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver natur-grunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jord-masser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 40 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Sammendrag
Julestjerne er en av Norges viktigste prydplantekulturer. Smitte av bomullsmellus (Bemisia tabacai) på importerte stiklinger er en av de største utfordringene for julestjernenæringen når det gjelder plantevern. Videre kan Poinsettimosaikkvirus (PnMV) være et kvalitetsproblem i enkelte julestjernesorter. Dette brukerstyrte prosjektet kom i stand fordi småplanteprodusenten G3 Ungplanter ønsket å ta tak i disse utfordringene, slik at de skal bli i stand til å levere rene planter av høy kvalitet til næringen. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra G3 Ungplanter, og er et samarbeid mellom Bioforsk Plantehelse, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Ljones gartneri. Formålet er å utvikle praktiske og skånsomme metoder for rensing av dette plantematerialet for bomullsmellus o.a. skadegjørere, lage et system for innslusing av importert plantemateriale, samt å undersøke hvordan poinsettiamosatikkviruset (PnMV) smitter og vurdere kvaliteten av PnMV-frie julestjerner. Prosjektet er konfidensielt.
Sammendrag
Lukket rapport
Forfattere
Helen French Kjersti J. Wike Kristine Flesjø Gunnhild RiiseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michelle de Chantal Kjersti Holt Hanssen Aksel Granhus Urban Bergsten Mikaell Ottosson-Löfvenius Harald GripSammendrag
We studied first winter frost-heaving damage to one-year-old Picea abies (L.) Karst. seedlings planted in gaps made by group fellings (large circular gaps, ca. 500 m(2)) and single-tree selection cuttings (small irregularly shaped gaps, ca. 175 m 2), as well as in uncut forest. One-month-old seedlings were planted on manually exposed LF, Ae, and B horizons that emulated various intensities and depths of scarification. The three experimental sites were located in multistoried Pinus sylvestris L. or P. abies forests on sandy loam or silt loam in southeastern Norway. Altogether, 5% of seedlings sustained frost heaving damage on the LF horizon, compared with 20% on the Ae horizon and 45% on the B horizon. On average, 31% of the seedlings in large gaps incurred frost-heaving damage compared with 20% in small gaps and 19% in uncut forest. Exposed roots and poorly anchored or uplifted seedlings were recurring classes of damage, especially on the B horizon and in large gaps. The above- versus below-ground biomass ratio of seedlings was higher on the B than on the Ae horizon in uncut forest and large gaps, inferring broken roots. Therefore, to reduce the risk of frost-heaving damage, shallow soil preparation and smaller gap sizes should be used.
Forfattere
Eivind Vangdal Sigrid Flatland Ragnhild NordbøSammendrag
Målingar av avling, fruktvekt og smakskvalitet i norske sortsprøvingsfelt viste at "Souffriau", "Avalon", "Reeves", "Excalibur" og "Jubileum" kunne verta verdifulle sortar i norsk plommedyrking. Sidan norske plommer primært vert omsette i friskfruktmarknaden, er brukstida for plommene viktig. I korttidslagringsforsøk vart dei nye sortane samanlikna med standardsorten "Victoria". Ein fann ikkje signifikante endringar i innhaldet av oppløyst turrstoff i lagringsperioden, medan syreinnhaldet gjekk ned. Fylgjeleg auka oppløyst turrstoff:titrerbar syre høvet. Men desse endringane gjorde ikkje frukta uakseptabel for forbrukarane. Den viktigaste kvalitetsendringa som avgrensa brukstida i sortane som var med i forsøket, var mjukninga. Med grunnlag i dei målte kvalitetsendringane og kor utsette sortane var for rotning, hadde "Reeves" lengst brukstid. "Avalon", "Jubileum" og "Victoria" hadde middels lang brukstid, medan "Excalibur" og "Souffriau" hadde den kortaste brukstida.
Forfattere
Anne-Berit Wold Nina OpstadSammendrag
I et feltforsøk med jordbær plantet på Østlandet, ble tørrgjødsling ved planting i august 2003 sammenliknet med gjødselvatning fra mai 2004. Halve feltet ble gjødslet ved planting og gjødselvatnet med en lav gjødselrate fra våren etter (T1), mens den andre halvparten var ugjødslet ved planting og ble i stedet gjødselvatnet med høg gjødselrate fra våren 2004 (T2). I 2005 fikk begge leddene tilført samme mengde gjødsel. Bærene ble høstet tre ganger per uke i løpet av det første avlingsåret. Bær fra tidlig i sesongen, midt i sesongen og sent i sesongen ble analysert for oppløst tørrstoff, pH, titrerbar syre, farge, vitamin c, antioksidant aktivitet (FRAP) og mineralinnhold. Resultatene ble korrelert med innholdet av mineraler i tørrstoff i blad. T1 ga mørkere og større bær sammenliknet med T2. De andre kvalitetsparametrene og konsentrasjonen av mineraler i bær var ikke signifikant påvirket av gjødslingsstrategiene. Oppløst tørrstoff, pH, titrerbar syre og farge varierte signifikant gjennom sesongen, mens vitamin c og antioksidant kapasiteten (FRAP) ikke var påvirket av gjødsling, bærstørrelse eller tid i sesongen. Resultatene ga en generell oversikt over kvalitetsparametrene i jordbærsorten Korona.
Forfattere
Eivind Vangdal Jan MelandSammendrag
Betre kalsiumforsyning, moderat nitrogen- og kaliumgjødsling og redusert magnesiumgjødsling kan gjera risikoen for fruktkjøtsamanfall mindre. Uheldig bruk av enkelte ugrasmiddel, altfor sterk tynning og sein hausting aukar problema. Ein finn oftast meir fruktkjøtsamanfall i år med kjølig ver på føresommaren, varmt ver fram mot haustinga og lita avling.