Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Ingrid Holtsmark Vincent Eijsink May Bente BrurbergSammendrag
Many bacteria produce antimicrobial substances such as nonribosomally synthesized antibiotics and ribosomally synthesized proteinaceous compounds referred to as bacteriocins. Secretion of antimicrobials is generally thought to contribute to the competitiveness of the producing organism, but there are indications that these compounds in some cases may have regulatory roles too. Bacteriocins most often act on closely related species only and are thus of interest for application as targeted narrow-spectrum antimicrobials with few side effects. Although the application of bacteriocins in plant disease control is an attractive option, very little is known about the occurrence and roles of these compounds in plant pathogenic bacteria and their natural competitors occurring in the same biotopes. This study presents an overview of current knowledge of bacteriocins from plant pathogenic bacteria.
Forfattere
Anne Kristine Søvik Pål Tore MørkvedSammendrag
Constructed wetlands (CWs) in the agricultural landscape reduce non-point source pollution through removal of nutrients and particles. The objective of this study was to evaluate if measurements of natural abundance of 15NO3 " can be used to determine the fate of NO3 " in different types of small CWs treating agricultural runoff. Nitrogen removal was studied in wetland trenches filled with different filter materials (T1 " sand and gravel; T3 " mixture of peat, shell sand and light-weight aggregates; T8 " barley straw) and a trench formed as a shallow pond (T4). The removal was highest during summer and lowest during autumn and winter. Trench T8 had the highest N removal during summer. Measurements of the natural abundance of 15NinNO3 " showed that denitrificationwas not significant during autumn/winter, while it was present in all trenches during summer, but only important for nitrogen removal in trench T8. The 15N enrichment factors of NO3 " in this study ranged from"2.5 to "5.9"(T3 and T8, summer), thus smaller than enrichment factors found in laboratory tests of isotope discrimination in denitrification, but similar to factors found for denitrification in groundwater and a large CW. The low enrichment factors compared to laboratory studies was attributed to assimilation in plants/microbes as well as diffusion effect. Based on a modified version of the method presented by Lund et al. [Lund LJ, Horne AJ, Williams AE, Estimating denitrification in a large constructed wetland using stable nitrogen isotope ratios. Ecol Engineer 2000; 14: 67"76], denitrification and assimilation were estimated to account for 53 to 99 and 1 to 47%, respectively, of the total N removal during summer. This method is, however, based on a number of assumptions, and there is thus a need for a better knowledge of the effect of plant uptake, microbial assimilation as well as nitrification on N isotopic fractionation before this method can be used to evaluate the contribution of dinitrification in CWs.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik Nina SyversenSammendrag
I 2003 ble det startet opp et prosjekt for å undersøke effekten av gress kontra trær i vegetasjonssoner ved naturlig avrenning. Prosjektet har også sett på langtidseffekt av vegetasjonssoner. Prosjektet har bestått av to deler. I tillegg til feltforsøk i Mørdre-feltet på Romerike har det også vært utført lysimeterforsøk der renseeffekten av or i forhold til osp har vært undersøkt. Rapporten oppsummerer erfaringene fra disse forsøkene. I Mørdre var renseeffekten generelt størst for partikler og organisk karbon, nest best for total P og fosfat og lavest for nitrogenforbindelsene. Generelt var det ingen forskjell i renseeffekt (%) mellom sommer og vinter. Det ble i Mørdre ikke funnet noen signifikant forskjell i renseeffekt mellom vegetasjonssoner beplantet med gress, og vegetasjonssoner med gress og enkelte løvtrær, verken i sommer- eller vinterhalvåret. Lysimeterforsøket viste at generelt var retensjonen av de kjemiske parametrene høyere i kolonner med trær enn i kolonner med bare gress. Or er likeså velegnet som treslag i skogskledde vegetasjonssoner som osp. Retensjonen av næringsstoffer i kolonnene var generelt bedre om våren, sommeren og tidlig på høsten sammenlignet med sein høst. Dette indikerer at opptak av næringsstoffer i vegetasjonen kan være en viktig renseeffekt ved denne type forsøk. For tidsperioden 1992-2007 var det stor grad av variasjon i renseeffekt fra år til år og det ikke ser ut til å være noen trend i forhold til vegetasjonssonenes renseffekt over tid. Tidligere råd om etablering av vegetasjonssoner med tett undervegetasjon med gress i tillegg til spredt planting med trær opprettholdes.
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Om nye innvilgde og igangsatte prosjekter i Programmet for forskning og utvikling i arktisk landbruk og naturbruk
Forfattere
Liv NilsenSammendrag
Namdalskysten bør profelere det som er speielt og særegent for regionen. Her finnes verdens nordligste kystlyngher, og dette må formidles! Men i dag er kystlyngheiene en truet naturtype, og det er viktig områdene tas vare på ved tradisjonell bruk og/eller skjøtsel. Det trengs kunnskap om tidligere bruk, vegetasjon og typiske arter for å kunne formidle det særegne med kystlyngheiene på Namdalskysten.
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Nordnorsk landbruksråd eier prosjektet, Bioforsk nord er prosjektleder. AMålsettinga er at arktisk landbruk skal gi varig verdiskaping og livskvalitet for hele landsdelen og at vekst og verdiskapingspotensial skal utnyttes. Det er fokus på lønnsom næring og å øke kompetansen i hele verdikjeden. Vi starta 2005/2006. Styringsgruppa nå er Fred Johnsen (leder), Ann Christine Theodorsen, Asgeir Slåttnes, Ole Martin Pettersen, Gustav Karlsen, Elisabeth Ljunggren og Berit Nergård Nyre. Bredt sammensatte arbeidsgrupper til alle prioriterte tema. Arbeidsgruppene involvert heile vegen, søknad, prosjektgjennomføring og publisering " kunnskapsspredning. det er sendt 13 søknader, åtte innvilga. Ca 40 mill samla budsjett i de innvilga prosjektene Ca fem postdoc og tre stipendiater til nordnorske forskningsmiljø, laga en forskning og utviklingsplan for geit, og etablert et samarbeid på tvers både i landsdelen og utenfor og i verdikjeden. Mange ulike aktører er dradd inn i prosessen og prosjekta, Salten friluftsråd, Gilde, Thulefjord, Aron mat, Statskog, Halti nasjonalparksenter med flere. Bøndene er blitt aktive deltakere i fouarbeidet i Nordnorge og legger klare føringer. Nettverket arbeider i lag også i andre saker, jfr Nordområdesatsinga
Sammendrag
Målsetningen med prosjektet var å bevisstgjøre bonden/produsenten om hvordan produksjonen av de lokale matproduktene bidrar til å ivareta biologisk mangfold i kulturlandskapet slik at man kan utnytte dette i egen produksjon og markedsføring. Bearbeiding av kjøtt til ulike salgsprodukter, produksjon av forskjellige typer setermat, samt servering og turisme inngår i satsingen til produsentene i prosjektet. Beiteområdene som anvendes i produksjonen er karakteristiske for kyst- og seterregionen i Trøndelag, og inneholder store biologiske kvaliteter på flere nivå. Analyser av beitemarkene og testproduktet rømme viser også at slike produkter kan ha verdifulle tilleggsverdier og at produksjonen bidrar til å opprettholde biologiske kvaliteter i landskapet. Prosjekter som kobler mat og kulturlandskapsverdiene sterkere sammen vil dermed kunne bidra til større mat- og landskapsopplevelse, samt styrke synet på bonden som produsent av fellesverdier.
Sammendrag
Rapporten inneholder rammeplaner for aktuelle kurstema innen restaurering og skjøtsel av kulturlandskap, basert på spørreundesøkelser til de ulike fylkesbondelagene.