Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Reidun Pommeresche Kjell MangerudSammendrag
Rett lufttrykk i alle dekk er viktig for riktig jordarbeiding og for å unngå uopprettlige pakkeskader i våronna. Skadene blir størst om jorda ikke er tørr nok. Pakking i det øvre jordlaget (pløyesjiktet) kan gi store avlingsskader samme år. Pakkeskadene kan være relativt store uten å være synlige. Er pakkeskadene synlige, er avlingssvikten mer enn 20 %. For å unngå disse skadene er det lågt lufttrykk og tørr jord som er svaret. Pakkeskader i matjordlaget repareres som oftest etter 1 til 3 år. Et praktisk mål på om hjulutstyret er godt nok og lufttrykket er lågt nok, er at det ikke blir spor som er djupere enn 3-5 cm i pløyd jord og 2-3 i voll.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Jan NetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Landvik i Grimstad viste en årsmiddeltemperatur for 2007 på 8,1 °C, som er 1,2 °C over normalen på 6,9 °C. Året 2007 ble dermed det femte varmeste siden målingene starta i 1957. Selv om væråret særlig vil bli husket for vinterens snøkaos og en regnfull sommer var den totalen nedbørsmengden gjennom hele året, 1308 mm, ikke så langt unna årsnormalen på 1230 mm.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonene Landvik (Aust-Agder) og Lyngdal (Vest-Agder) gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2007.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Klepp kommune. De fleste resipientene i kommunen er omfattet av samarbeidsprosjektet Aksjon Jærvassdrag. Flere av disse vassdragene er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse antas å representere en vesentlig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Kommunen har i løpet av 2007/2008 gjennomført en kartlegging med besøk hos aktuelle husstander. I tråd med prioriteringene i Aksjon Jærvassdrag har hovedfokus vært på Figgjovassdraget og Orrevassdraget. I dette arbeidet har man benyttet avløpsmodellen WebGIS avløp fra Bioforsk. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 548 anlegg. Sammen med 210 anlegg som er hentet fra kommunens egne registre, utgjør dette 758 separate avløpsanlegg i Klepp kommune. Utslippsmengder er deretter summert for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Klepp er beregnet til 613 kg fosfor, 7165 kg nitrogen og 7464 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at ca 37% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr et omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Pilot-area MORSA: The catchment area is 690 km2, whereof 16 % of the area is agriculture area and 80 % of the area is forest. The area includes eight municipalities and two counties and pulation living within the catchment area is 40,000.The catchment is for most parts covered by marine deposits. Cereal crops constitute the major part of the agricultural land use. Vansjø is the drinking water source in in Morsa.The water quality problems in lake Vansjø and its tributaries are mainly caused by high phosphorus inputs from the catchment area.Agriculture and in particular the diffuse nutrient losses have been identified as the major source of anthropogenic P inputs. Thus, measures to reduce the P losses from agriculture represent an important part of the river basin management plan linked to the Morsa project. Important measures to reduce runoff and erosion in Morsa are; no autumn tillage, hydro-technical measures, grassed waterways, vegetative buffer zones and constructed wetlands. Total effect (200-2006) of changed tillage practices, Constructed Wetlands and Buffer zones is nearly 43%. In MORSA 46 Constructed Wetlands (CWs) and 371 Buffer Zones are established.