Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Presentasjon av resultata av kartlegginga av dyrevelferden i LiA-bygga. Fagsamling i LiA-prosjektet, Alta 5. " 6. november. Konklusjon "I alle besetningane var det forhold som ut frådyrevelferdsomsyn kunne ha vore gjort betre "Kalvane kom dårlegast ut "Betre fruktbarheit hos kyrne i dei uisolerte fjøsa "Ekstra utfordringar i uisolerte fjøs når vind og vær endrar klimaet i fjøset ganske raskt "Røktaren viktigaste faktoren

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet Landbruksbygg i Arktis (LiA) har åtte pilotfjøs med mjølkekuproduksjon knyta til seg. Våren 2007 vart det gjennomført ei kartlegging av dyras velferd på desse bruka. Målet med kartlegginga var å beskrive dyrevelferdsnivået innan kvar einskild besetning, og i tillegg gi ei generell vurdering av velferdsnivået for besetningane som deltar i prosjektet Landbruksbygg i Arktis. Vidare skulle velferdsnivået hos dyr i uisolert lausdrift samanliknast med velferdsnivået hos dyr i isolert lausdrift. Velferdsvurderinga omfatta både mjølkekyr, kviger, ungdyr og kalvar, og vart gjennomført av ein TINErådgivar og ein helsetenesteveterinær samt ein representant frå Landbruksbygg i Arktis. I alle besetningane var det forhold som ut frå dyrevelferdsomsyn kunne ha vore gjort betre. Det såg ut til å være betre fruktbarheit hos kyrne i dei uisolerte fjøsa. Bortsett frå dette kan vi ikkje seie at dyrevelferden er korkje dårlegare eller betre i dei uisolerte LiA-fjøsa i forhold til isolerte lausdriftfjøs.

Sammendrag

Honningsopp (Armillaria spp.) er ein vanleg skadegjerar i skog, men også i grøntanlegg gjer denne soppen meir skade enn mange er klar over.

Til dokument

Sammendrag

Hovudmålet for dette prosjektet har vore å finne den økonomiske verdiskapinga frå jordbruk og tilleggsnæringar i jordbruksverksemder. Bakgrunnen for prosjektet er at fylkesmannen frå 2005 fekk eit større ansvar med å koordinere utforminga av strategiar for jordbruksrelatert næringsutvikling. Dette gav fylkesmannen eit behov for meir informasjon og kunnskap om verdiskapinga i jordbruket. Jordbruket i Aust- og Vest-Agder har på linje med resten av landet, hatt ei rivande strukturrasjonalisering mot færre og større einingar. Avgangen av bønder har vore stor, og dei som blir igjen, driv ofte med leigde bruk i tillegg til sitt eige. I 2006 var det om lag 13 000 landbrukseigendommar i Agder, og av desse var det busetting på 8 000 og 1 910 som søkte om produksjonstilskot. […]

Sammendrag

Fosfor er begrensende næringsstoff for algevekst i de fleste jordbrukspåvirkede innsjøer. Fosfortap fra jordbruksarealer er en viktig kilde for fosfor, men ikke alle arealer har like stor risiko for fosfortap. Fosforindeksen er utviklet for å definere forskjeller i risiko for P tap og for å øke forståelsen for hvilke arealer og hvilke tiltak som bør prioriteres.