Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Mat produsert i artsrike kulturmarker kan gi høyere innhold av antioksidanter og flerumettede fettsyrer (som kan ha positive helseeffekter). Prosjekter som kobler mat og kulturlandskapsverdier sterkere sammen vil kunne bidra til større mat- og kulturlandskapsopplevelse, samt styrke synet på bonden som produsent av fellesgoder.
Sammendrag
Vi spiser det vi ser og ser det vi spiser.
Forfattere
Anne Kristine Søvik Nina SyversenSammendrag
I 2003 ble det startet opp et prosjekt for å undersøke effekten av gress kontra trær i vegetasjonssoner ved naturlig avrenning. Prosjektet har også sett på langtidseffekt av vegetasjonssoner. Prosjektet har bestått av to deler. I tillegg til feltforsøk i Mørdre-feltet på Romerike har det også vært utført lysimeterforsøk der renseeffekten av or i forhold til osp har vært undersøkt. Rapporten oppsummerer erfaringene fra disse forsøkene. I Mørdre var renseeffekten generelt størst for partikler og organisk karbon, nest best for total P og fosfat og lavest for nitrogenforbindelsene. Generelt var det ingen forskjell i renseeffekt (%) mellom sommer og vinter. Det ble i Mørdre ikke funnet noen signifikant forskjell i renseeffekt mellom vegetasjonssoner beplantet med gress, og vegetasjonssoner med gress og enkelte løvtrær, verken i sommer- eller vinterhalvåret. Lysimeterforsøket viste at generelt var retensjonen av de kjemiske parametrene høyere i kolonner med trær enn i kolonner med bare gress. Or er likeså velegnet som treslag i skogskledde vegetasjonssoner som osp. Retensjonen av næringsstoffer i kolonnene var generelt bedre om våren, sommeren og tidlig på høsten sammenlignet med sein høst. Dette indikerer at opptak av næringsstoffer i vegetasjonen kan være en viktig renseeffekt ved denne type forsøk. For tidsperioden 1992-2007 var det stor grad av variasjon i renseeffekt fra år til år og det ikke ser ut til å være noen trend i forhold til vegetasjonssonenes renseffekt over tid. Tidligere råd om etablering av vegetasjonssoner med tett undervegetasjon med gress i tillegg til spredt planting med trær opprettholdes.
Forfattere
Ingrid Hedum Anne Kjersti UhlenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Utfordringene ved dyrkinga av åkerbønne er først og fremst knyttet til tidlighet og til sjukdomsproblematikk. Tidlig såing er dermed svært viktig. Når det gjelder sjukdommene, mangler en fortsatt mye kunnskap. For produsenten er det derfor viktig å følge med på de råd som blir gitt.
Sammendrag
Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ”Miljøregistrering i Skog”. Miljøregistreringene gir kartfestet informasjon om forekomst av ulike viktige livsmiljøer i produktiv skog. Bak den praktiske metodikken ligger utarbeidelsen av en generell modell for registrering av biologisk viktige områder. Denne modellen er nå publisert internasjonalt og de viktigste prinsippene er beskrevet her.
Sammendrag
Stølsdrifta er i sterk endring, frå svært sterk bruk på av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt å verne eit større stølsdriftområde for å ta vare på stølsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har forsøkt å trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek også opp spørsmål kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og stølsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilkår og tiltak som er aktuelle for å sikre stølsdrifta framover.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Sundsfjordfjellet er et unikt område rent geologisk og landskapsmessig (Uttakleiv 2008). Det rike og mangfoldige karstlandskapet gir et godt grunnlag for høye biologiske verdier, både med tanke på botanikk og zoologi. Sundsfjordfjellet, spesielt kjerneområdet i og ved SFS-magasinet (Sundvatnet-Fiskvatnet-Seglvatnet), er et viktig leveområde for flere fuglearter av lommer, andefugler, vadere, rovfugler og spurvefugler. Flere av disse artene er oppført på den norske rødlista som bergand, fjellvåk, bergirisk, jaktfalk, storlom og steinskvett. De mange små og mellomstore vannene i området blir benyttet av både storlom og smålom som beite- og/eller hekkeområder. Noen av disse, bl.a. Svalvatnet, blir benyttet som rasteområde under høsttrekket for flere gåsearter, ender og vadere. Dette er et naturlig stoppested før fuglene trekker videre sørover gjennom Vesterdalen som deler Svartisplatået i to hoveddeler.
Sammendrag
Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen optimaliseres.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Forsøksmaterialet kommer fra 15 ulike steder, fra Saltdalen i sør til Alta i nord. Høyden over havet varierte fra ca. 10 (Saltdalen) til ca. 175 m (Skånland). Furu (naturlig forynget), gran, lerk (sibirsk), luzigran og sitkagran har fått benevnelsen hovedtreslag. Enkelte steder ble det også samlet inn materiale av fjelledelgran, sembrafuru og sibirsk edelgran. Disse, sammen med plantet furu (Nordreisa), naturlig forynget gran (Pasvik) og luzigran fra Vannøya, er benevnt som andre treslag....