Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Paul Aakerøy Sylvi Haldorsen Lars Egil Haugen Hervé ColleuilleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvassdå hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten 30-80 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, sterkt greinet og stivhåret. Bladene er motsatte, kortstilkete, eggformet, og noe utdradd i spissen, grovtannet og med myke hår. Planten har blomstene i krans og i toppen og i bladhjørnene. Kronen er rød, eller lyserød, av og til kvit, underleppen er trefliket. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Frøspiringen er (som for guldå) fra 1-4 cm dyp. Overvintrende frø som blir ført opp til dette nivået, spirer normalt svært fort. Forekommer på dyrket mark, i skog, på avfallsplasser, langs veikanter, på berg, i rasmark og tangvoller. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer. Vokser (som guldå) på alle typer jord. Ugras også ved sauehellere. Er konkurransekraftig. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler mot kvassdå.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvit gåseblom tilhører gruppen vinterettårige ugras. Den 10-50 cm høye planten har tynn pålerot. Stengelen er opprett, dels krypende og rotslående. De grågrønne, dunhårete bladene er enkelt eller dobbelt finnete, men er ikke så findelte som hos balderbrå. Blomsterkorgene er prestekrageliknende. Blomstring fra vår til høst. Fruktene, som inneholder frøene, har ikke fnokk. Siden frøene tåler en norsk vinter dårlig, og på grunn av moderne og effektiv frørensing, er planten på sterk tilbakegang. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer, særlig i høstkorn, men også i yngre kunsteng og hager. Bekjempelse som for balderbrå.
Sammendrag
Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også i Noreg. Samanlikna med raudkløvergraseng, gav kvitkløvergraseng like stor avling og same mjølkeproduksjon. Raudkløver i surfôret gav høgare innhald av fleirumetta feitt og mykje høgare innhald av planteøstrogen i mjølka enn kvitkløver.
Sammendrag
Kyr tåler godt uisolerte fjøs og fruktbarheita var heller betre her enn i isolerte fjøs. Det tyder velferdsvurderingar frå uisolerte lausdriftsfjøs i dei tre nordlegaste fylka på, samanlikna med vurderingar av isolerte lausdriftsfjøs.
Forfattere
Liv NilsenSammendrag
I Norge finnes verdens nordligste kystlyngheier, og Norge har både et nasjonalt og internasjonalt ansvar i å ivareta denne naturtypen, som i våre dager er i ferd med å bli borte på grunn av gjengroing. Andre land med kystlynghei har verna store areal og gjennomfører omfattende restaurering og skjøtsel. På tross av dette, har Norge svært lite fokus på vern og skjøtsel.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ressurskartlegging i utmark i Froan. Arbeidet inngår som en del av et større forskningsprosjekt: ”Bruk av scenarier som verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder”. Forskningsprosjektet ledes av Senter for Bygdeforskning, og hovedmålet er å undersøke hvilket potensial bruk av tverrfaglige scenarier har for å skape en arena for dialog og konfliktløsning i omstridte kystområder. Prosjektet skal utvikle alternative utviklingsbilder, for øygruppa Froan på Trøndelagskysten. Arbeidet er tverrvitenskapelig, der natur- og samfunnsvitere samarbeider. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, med bidrag fra Frøya kommune, Frøya Nye Næringsforening, Trøndelag fiskeoppdretterlag, SalMar og Fiskarlaget i Midt-Norge. Skog og landskap har gjennomført en terrestrisk ressurskartlegging av hovedøyene i Froan som til sammen dekker omkring 15 000 dekar og over 50 ”større” øyer. Denne rapporten beskriver metodene for kartlegginga, samt resultatene og tolkningene av disse. Fra arbeidet er det framstilt 7 digitale kart: • Vegetasjonskart • Avleda beitekart sommer • Avleda beitekart vinter • Kart over antall beitedyr på øyene • Kart over lyngbrenning • Kart over torvuttak • Avleda kart over Naturtyper […]
Forfattere
Inger E. Måren Liv NilsenSammendrag
De menneskeskapte kystlyngheiene i Norge utgjør en tredjedel av det totale europeiske lyngheibeltet langs Atlanterhavskysten. Selv i de nordligste utpostene av kystlynghei, langs kysten av Trøndelag og Nordland, gir havet et mildt kystklima med mye nedbør. Røsslyng er den dominerende planten, men mot nord blir krekling mer og mer vanlig. De nordlige heiene har også et større innslag av fuktkrevende arter, samt arter med nordlig- og alpin utbredelse. Kystlyngheiene har vært viktige utmarksressurser og har en driftshistorie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Endra arealbruk har imidlertid ført til at kystlyngheia i dag er en truet naturtype.
Forfattere
Inger Elisabeth Måren Liv Sigrid NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
• Skogarealene på kysten er i en labil situasjon, preget av stor arealvekst. Det er forventet at de produktive skogarealene på kysten de kommende 50 år vil øke fra 31 til om lag 40 mill dekar. Høyere sommertemperatur kan gi et ytterligere pådriv i denne arealveksten, både gjennom heving av skoggrensen og ved at snaue arealer i låglandet og på fjellet vil kunne få skogdekning. – • Kystens stående volum er i dag på 217 mill m3 og med en bruttotilvekst på 7,3 mill m3. De langsiktige prognosene for hogstkvantum viser forskjellig nivå knyttet til restriksjoner (driftsforhold, miljøelementer) og investeringsnivå (skogkultur). Det laveste balansekvantum (store restriksjoner, lite investeringer) ligger på 3,7 mill m3, mens det høyeste angir 8,5 mill m3 (små restriksjoner, store investeringer). Dagens hogst ligger på ca. 1,7 mill m3, slik at potensialet for økning de kommende tiårene må betegnes som meget stort. – • Ulike treslag viser en meget stor forskjell i ytelse, både målt som volum, tørrstoff, kWh eller som kr. På de mest produktive arealene med bartreplantninger er forventet produksjon i gjennomsnitt over 2 m3/daa/år over et omløp, og middelproduksjonen i kulturfelter av gran er på 1 m3/daa/år på Vestlandet og 0,5 m3/daa/år for Nord-Norge. For kysten samlet er produksjonen i dag på om lag 0,25 m3/daa/år, men denne verdien kan økes en god del gjennom ulike skogskjøtselstiltak. Forventet klimautvikling vil kunne øke skogarealenes produktivitet, men samtidig kan det komme tilbakeslag via mer vind- og snøskader, div. insekter og råte etc. […]