Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
Hva kan økologisk landbruk og valg av diett bidra med for å dempe global oppvarming? Dette var hovedtema for en konferanse i april 2008 i Clermont-Ferrand, Frankrike. 250 deltakere fra 20 ulike land diskuterte hvordan en kan redusere drivhusgassutslipp fra produksjon, distribusjon og konsum av matvarer og samtidig sikre global matforsyning. Det var hovedvekt på konsekvenser av, og muligheter til forbedringer innenfor, økologisk landbruk. Artikkelen presenterer hovedtrekk fra konferansen.
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon. Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar. Til tross for dette viser erfaringane at det er alt for vanleg å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs. Artikkelen gir innblikk i kalvens naturlege åtferd og korleis ein kan legge miljøforholda til rette for kalvane.
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Økonomiske resultater ved økologisk mjølkeproduksjon og sauehald. Kostnader ved produksjon av økologisk eng og kross.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Gjennomgang av minirenseanlegg for spredt bebyggelse. Oppbygging, typer og krav til dokumentasjon, samt status for norsk standard og godkjenningsordning.
Sammendrag
I vekstsesongen 2008 vart det observert store skadar på koloradoedelgran (Abies concolor) på både Aust- og Vestlandet. Frå kreftsår på skadde tre vart det funne ein sopp med kjenneteikn som tyda på at det var Nectria fuckeliana. DNA-analyse synte at det var ein Nectria-art, men ikkje N. fuckeliana. Inntil dette er nærare undersøkt, omtalar vi soppen som Nectria sp.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
De regionale skogovervåkingsflater har inngått i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på de regionale flatene har pågått fra 1988 til 2007 med skogbrukssjefene i kommunene som observatører. Året 2007 var den siste feltsesongen etter 20 år med kronetilstandsregistreringer på disse flatene. I 2007 ble det utført registreringer på 499 flater med 26 582 trær, og av disse har nå 12 453 trær på 298 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 20 år lange overvåkingsperioden. Flatene ble subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstrem flatetype i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. .....
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Prosjekt Arvesølv fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder å oppsøke 4 områder hvor grunneier hadde søkt om RMP- (Regionalt miljøprogram) midler til skjøtsel av artsrik slåtte- og beitemark. Følgende områder blei besøkt og vurdert: Stokke i Farsund kommune, Guddal og Liland i Sirdal kommune, Bjerland i Marnadal kommune og Bryggesåhommen i Hægebostad kommune. Denne rapporten oppsummerer feltregistreringene og gir råd for videre skjøtsel av biomangfoldverdiene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Hisdal ligger i Setesdals Vesthei i nedre deler av Bykle kommune. Selve dalen går inn i øst ved Otra ved Hislii og strekker seg vestover mot Støyldalen og Hisvatnet.Under Hisdalsfjellet ligger det to fjellgårder på ca 650 m.o.h. Disse to gårdene kalles Hisdal, og det er det tidligere innmarksarealet rundt disse to gårdene som er utgangspunktet for denne registreringen.Det er et mål at stedegent kulturavhengig biomangfold på Hisdal skal bli ivaretatt og utviklet i årene framover. Denne rapporten legger opp til konkret restaurering og skjøtsel av avgrensede verdifulle biomangfoldlokaliteter, samt gir generelle skjøtselsråd for annet kulturmarksareal på Hisdal.
Forfattere
Wenche E. DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Mange av hyllegardane langs Storfjorden i Møre og Romsdal har vorte innlemma i det nyoppretta Verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap. Gardane vart fråflytta i begynninga av førre hundreår og er nå i ferd med å gro att. Skageflå er den største og mest kjende av desse gardane. Denne planen gir tilrådingar om tiltak som skal bidra til å halde det tidlegare innmarksarealet på hyllegarden Skageflå ope.