Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Oversikt over grønnsakprosjekter i Bioforsk Nord
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Med milde og snøfattige vintere utsettes grasflater i barnehager for tråkk av små føtter nærmest hele året. Bruksintensiteten på årsbasis blir skyhøyt over treningsbaner til fotball, mens det i liten grad har vært fokusert på å skaffe til veie jord som tåler slik belastning. I flere større byer i Norge er eksisterende jord i barnehagene forurenset, og det er behov for å bytte med ren jord. Det er derfor viktig både å stille krav om ren jord og jord som tåler bruksbelastningen i et aktivt lekemiljø for barn.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Gul gåseblom tilhører gruppen flerårige, stedbundne ugras med rotstokk. Høyden er 30-70 cm. Stengelen er oppstigende eller opprett, med få, nesten opprette greiner, og kvithåret. Bladene er mørkgrønne, ulikefinnete med spisse og parflikete småblad, og fint silkehåret på undersiden. Planten er sterkt aromatisk. Blomsterkorgene er en såkalt gul "prestekragetype". Formeringen og spredningen skjer normalt ved frø, men også ved oppdeling av rotstokk og nedre del av stengel ved jordarbeiding. Liker best varm og kalkrik mineraljord, og kan opptre som ugras i høstkorn og kunsteng, men også i natureng og beiter, hvor den blir vraket av beitedyrene. Planten kan bekjempes ved å bruke reint såfrø, ugrasrein gjødsel, god jord- og engkultur, og tidlig slått. En kan også pløye, eventuelt radrense. Er motstandsdyktig mot de fleste ugrasmidler.
Sammendrag
Potetcystenematodene (PCN) forekommer i to arter, gul (Globodera rostochiensis) og hvit (G. pallida). Begge har fl ere raser, hvor det i Norge er påvist fi re av den gule arten. Cystene ligger i jorda og er døde hunner, mens smitten er eggene som fi nnes inne i disse. Potet er den viktigste vertsplanten. Angrepne områder får dårlig vekst og vises ofte som fl ekker i åkeren. Gul PCN er påvist på 6400 eiendommer fra Lindesnes i sør til Ørland kommune i nord. Forebyggende tiltak er viktigst for å unngå smitte. Gul PCN er en karanteneskadegjører som reguleres av Matloven. Det er meldeplikt til Mattilsynet på mistanke om infeksjon av PCN. Bioforsk Plantehelse utfører analyser av forekomst, smittenivå og rasetesting.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Guldå hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten 20-100 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, grov, greinet og stivhåret. Bladene er motsatte, kortstilkete, eggformete, utdratt i spissen, grovtannet og med spredte hår. Planten har blomstene i krans i toppen og i bladhjørnene. Kronen er gul, men med fiolett midtflik i den treflikete underleppen. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.Frøspiring (som for kvassdå) fra 1-4 cm dyp. Overvintrende frø som blir ført opp til dette nivået, spirer normalt svært fort. Nymodnete frø er spiretrege. Forekommer på dyrket mark, åpne plasser i skogen, langs grøfter, kanaler og i tangvoller. Vokser (som kvassdå) på alle typer jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer. Guldå er verst i kyststrøkene. Er konkurransekraftig. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler mot guldå.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Gårdsreportasje fra Messel i Froland. Se vedlagt artikkel for mer info.