Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Flikbrønsle tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-90 cm høy. Stengelen er opprett, vanligvis brungrønn til rødbrun og sterkt greinet. Bladene er motsatte, glatte, tre-fem-fliket med stor midtflik som er dypt sagtagget. Fargen er mørkgrønn. De nedre bladene er tydelig skaftet. Planten har blomsterkorger, enslige eller i kvast, formet som en halvskjerm. Frukten er en fnokkløs nøtt, langstrakt, med stivhårete ribber langs midten på begge sider av kantene, som kan lett feste seg i pelsen på dyr, og bli spredd på den måten. Forekommer i dyrket og udyrket mark, langs grøfter og kanaler, på vassjuk og sur jord. Opptrer som ugras i fuktig åker, eng og beite. Bekjempelse: Grøfting av fuktig mark, og ellers tiltak som mot andre sommerettårige ugras.
Sammendrag
A field fertilizer trial planted in late August was used to study effects of fertilizer timing and application method on flowering and ripening in strawberry cv. Korona. In treatment 1 (T1), fertilization in August prior to planting was followed by fertigation with low nutrient rate from May to August in the first harvest year. In treatment 2 (T2) all nutrients were applied as nutrient solution from May to August the first harvest year. By August in the first harvest year, the total amount of fertilizer applied was similar for both treatments (80 kg N ha(-1)). Equal amounts of water were also applied in both treatments. In the second harvest year, all the fertilizer was applied using fertigation from May to August. Both treatments were given the same fertilizer rate (80 kg N ha(-1)) to study after-effects of T1 and T2. In the first harvest year, preplant fertilized plants flowered earlier and required a higher number of days and day-degrees from anthesis to berry ripening than did T2 plants which were not fertilized until spring the first harvest year. Significant differences were found in yield but not in the number of berries, as berry size was significantly higher in T1. No significant differences were found between fertilizer treatments in the second harvest year, although T2 tended to yield the maximum number of berries later in the season than T1.
Sammendrag
The environmental control of flowering in five populations of Fragaria virginiana ssp. glauca and three populations of F virginiana ssp. virginiana (henceforth referred to as F virginiana), obtained as seed from the National Plant Germplasm Repository, Corvallis, OR, USA, has been studied under controlled environment conditions. Except for the F virginiana ssp. glauca population PI 551648 from the Wasatch Mountains in Utah, which was truly day-neutral across a 9 degrees - 27 degrees C temperature range, all the other populations of both sub-species behaved as quantitative (facultative) short-day (SD) plants with earlier and more abundant flowering under SD than under long-day (LD) conditions. Flowering of the remaining F virginiana ssp. glauca populations was governed by a significant interaction of photoperiod and temperature. The SD dependence for flowering increased with increasing temperature from 9 degrees C to 27 degrees C. The optimum temperature for the SD flowering response was 15 degrees - 21 degrees C. While SD promotion of flowering was more pronounced in the F virginiana populations, temperature had no significant main effect on flowering in this sub-species, demonstrating a wide temperature tolerance for flowering. Vigorous runner formation was observed in all populations, in both SD and LD, with a highly significant advancement effect of increasing temperature. The flowering and runnering responses of these E virginiana populations are discussed in relation to their putative paternity of perpetual-flowering F. X ananassa cultivars. It is concluded that, with the complex inheritance in these octoploid plants, the flowering responses of the populations studied here are not reflected in the LD flowering response of cultivated everbearing strawberries.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Søtkirsebærtre vart sprøyta med kalsiumoppløysing ei gong kvar veke frå krunbladfall til to veker før hausting. Frukt frå trea som hadde fått kalsiumtilførsel, hadde høgare innhald av oppløyst turrstoff. Det var ikkje signifikante skilnader i farge, fastleik og syreinnhald. Bladgjødsling med kalsium reduserte utviklinga av kutikulære frakturar på fruktene. Fruktene frå kalsiumsprøyta tre mista meir vekt under lagring enn frukter frå kontrolltre. Hjå kontrollfrukter med mange kutikulære frakturar var vekttapet større enn hjå tilsvarande frukter med få frakturar. Hjå frukter som var tilført kalsium som bladgjødsling, derimot, var det ingen skilnad i vekttapet mellom frukter med mange eller få kutikulære frakturar. Dette indikerer at dei kutikulære frakturane i kalsiumsprøyta frukt var mindre alvorlege (djupe). Innhaldet av fenoliske sambindingar var større i kalsiumsprøyta frukt enn i kontrollfrukt. Færre kutikulære frakturar, mindre alvorlege (djupe) frakturar og auka innhald av fenolar kan vera ulike mekanismar for reduksjonen i risikoen for soppsjukdomar som ein observerer i kalsiumsprøyta søtkirsebær.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Foliar diseases in potatoes
Forfattere
Vegard Gundersen Haaken M. ChristensenSammendrag
Artikkelen presenterer data på folks preferanser for skogsmiljøer som er viktige for biologisk mangfold, med fokus på død ved. Skogforvaltningen har gjort mye for å gjenskape biologiske verdier i skoglandskapet, men det er uklart hvilke effekter slike skogstrukturer har på friluftslivets preferanser og tilgjengelighet. Undersøkelsen er gjennomført på internett og tar utgangspunkt i folks respons på foto av ulike skogsmiljøer. Artikkelen er en del av prosjektene ”Skogbruk og friluftsliv - hvilke ønsker har dagens brukere av utmark?” og ”Urban forest values – taxonomy and case studies” finansiert av Norges Forskningsråd for perioden 2006-2008.
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Med den høye prisene på kunstgjødsel er det penger å spare på å redusere forbruket. På grovfôrgårder der det er tilgang på husdyrgjødsel og jordforholdene ikke er spesielt utfordrende, ligger det særlig til rette for å redusere kostnader. Hvis man ikke vil gå så drastisk til verks som å legge helt om til økologisk drift, kan man «økologisere» driften ved å kutte ut kunstgjødsel på noen skifter.