Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Oddvar HaveraaenSammendrag
Kroneutvikling, forekomst og antall tørrkvist og levende og døde vannris ble studert på hengebjørk, dunbjørk, svartor, ask og eik. De fleste flatene var relativt unge og hadde ved start stor tetthet (lav S%). Flatene besto av to eller tre ruter; ei kontrollrute (T0), og ei eller to ruter som ble tynnet, svakt (T1) og/eller sterkt (T2). Både ved anlegg og revisjon seks år seinere målte vi trehøyde, kronehøyde (produktiv krone) og høyde til nederste grønne grein. Tørrkvist ble registrert i stammeseksjonene 0–3 og 3–6 m hos alle treslag og i tillegg levende og døde vannris hos svartor, ask og eik. For hver rute ble det beregnet middelverdier av de ovennevnte parameterne, kronelengde i prosent av trehøyde og antall trær med tørrkvist og vannris i prosent av prøvetreantallet....
Sammendrag
Det er mange insektarter som gjennom sitt næringsgnag kan gjøre skader på kongler og frø av gran. Det kan få stor økonomisk betydning da skadene både kan føre til redusert frøutbytte og dårligere frøkvalitet. Det er spesielt alvorlig når skadene oppstår i frøplantasjene som skal gi skogbruket tilgang til et genetisk og fysiologisk bedre frømateriale. Erfaringer viser at insekt- og soppskader kan utgjøre en betydelig trussel for frøtilgangen. Sakib Kišija har med utgangspunkt i Skogfrøverkets analysekort og røntgenbilder av kongleprøver fra perioden 1968 til 2006, registrert omfang av ulike skadegjørere på grankongler. Særlig røntgenbildene har gitt en unik tidsserie for å studere utviklingen i populasjoner av de to alvorlige skadeinsektene; kongleglansvikler, Cydia strobilella (L.) og granfrøgallmygg, Plemeliella abietina (Seitn.). Arbeidet er utført som en masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Forfattere
Jan Netland Per RydahlSammendrag
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.
Forfattere
Jan Netland Per RydahlSammendrag
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.
Sammendrag
Bær er fargesterke, de er vakre og de smaker godt. I tillegg inneholder bær en rekke forbindelser som har dokumenterte positive effekter på helsen vår. Planter inneholder tusenvis av kjemiske forbindelser. Noen av disse forbindelsene er bare til nytte for planten selv, men mange er også til nytte for oss mennesker. Molte ble for eksempel tidligere brukt som middel mot skjørbruk, lenge før en visste betydningen av C-vitamin. Bær inneholder karbohydrater, syrer, mineraler, aromastoffer og mange ulike forbindelser som vi kaller antioksidanter. Antioksidantene hindrer ødeleggelse av celler og arvestoff i kroppen vår. Det er mange typer antioksidanter i bær; vitamin C, karotenoider, xanthophyll og polyfenoler. Karotenoider og xanthophyll er orange og gule fargestoffer. Polyfenoler er igjen en stor gruppe forbindelser som anthocyaniner (røde fargestoffer), ellagitanniner og ellagin syre. Denne komplekse miksen av ulike antioksidanter gir bærene vakre farger, og for oss som spiser dem en rekke positive effekter på helsen.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Foredrag om vilkåra for dyrking av ulike arter og sortar av bær. Krav til jord, klima, vatn og næring. Hausting, omsetnad og bruksområde for bær.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Anja Skiple Ibrekk Are Pedersen Einar Dahl Knut Bjørn Stokke Carolina Bjørn Sissel Hovik Gunnhild Riise Morten Edvardsen Nils Roar Sælthun Tom Andersen Rolf David Vogt Tone Jøran Oredalen Odd Terje Sandlund Atle Dagestad Bent BraskerudRedaktører
Anne Lyche Solheim Ann Kristin Schartau Håkon ThaulowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skar leir innerst i Maridalen ble kjøpt av Oslo kommune fra Staten (Forsvarsbygg) den 1. februar 2008. Et formål med kjøpet er utbygging av eiendommen til barnehage, utleie av eksisterende bygningsmasse til arbeidsplasser eller lag og foreninger, samt å åpne området for allmennheten ved etablering av markastue eller lignende.Utvidet bruk av leirområdet vil kreve tilfredsstillende vannforsyning. Dagens regleverk setter krav til at et vannforsyningssystem som leverer vann til skole/barnehage eller minst 50 personer skal ha god-kjenning fra Mattilsynet. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som omfatter alle forhold som kan ha innvirkning på kvalitet og kvantitet av drikkevann. Blant annet skal eier av god-kjenningspliktig vannforsyningssystem, for å sikre hygienisk betryggende drikkevann, gjennom valg av vannkilde, beskyttelse av denne og etablering av vannbehandling, sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet.Eksisterende vannforsyningsanlegg henter råvann fra Skarselva. Et alternativ til å benytte råvann fra Skarselva og oppgradere dagens vannforsyningsanlegg, er å etablere borebrønner og benytte grunnvann som vannforsyningskilde.