Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Siden begrepet økologisk landbruk ble lovbeskyttet gjennom EØS-avtalen i 1994 har antall økologiske gårder i Norge økt fra 561 til 2838 (november 2009). Et problem med begreper er at de ikke alltid gjenspeiler forestillingene våre. Si ordet «økologisk gård», og vi ser for oss frodige kløverenger, frittgående hønseflokker, kuer som vasser i hvit snø i januar og gulrøtter som vokser i kompostgjødslet, feit jord der meitemarken yngler og solsikkene blomstrer i grøftekanten. Det er imidlertid ingen krav om at hele gården skal legges om, så i praksis har en god del av disse gårdene en ganske begrenset økologisk produksjon. Hvert år siden 2002 har 150-200 bønder meldt seg ut av Debio, og dermed bidratt til inntrykket av at økologisk landbruk ikke er liv laga - i hvert fall ikke for bønder. Noen av gårdene som meldte seg ut, kom imidlertid aldri så langt som til å legge om noe som helst. Andre testet kanskje ut økodrift på litt av jorda, og fant ut at omlegging ikke var noe for dem. Andre igjen er ærlige på at de la om for å få kloa i ekstra tilskudd. Over tid kan en slik strategi koste mer enn den smaker. «Øko»-bonden vender tilbake til konvensjonell drift en erfaring rikere, men har bidratt til å gi økologien et dårlig rykte. Tilskuddsryttere er ikke noe man ønsker å bli identifisert med, og for eksempel ensidig økologisk korndyrking i Trøndelag har fått et dårlig ord på seg i denne sammenhengen. Selv med liten innsats og elendige avlinger kan økonomien bli bedre ved økologisk drift, på grunn av det ekstra arealtilskuddet. At noen slutter med økodrift er altså ikke nødvendigvis negativt for økologisk landbruk.
Forfattere
Jannes StolteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Introduction: Current risk assessment procedures for contaminated land and for pesticides often fail to properly characterize the risk of chemicals for environment or human health and provide only a rough estimate of the potential risk of chemicals. Chemicals often occur in mixtures in the environment, while regulatory agencies often use a chemical-by-chemical approach, focusing on a single media, a single source, and a single toxic endpoint. Current concepts to estimate biological effects of chemical mixtures mainly rely on data available for single chemicals, disregarding interaction between chemicals in soils. The importance of soil microbes and their activity in the functioning of soils impose a need to include microorganisms in soil quality assessments (Winding et al., 2005) including terrestrial ecotoxicological studies. Numerous papers have been published on the effects of different contaminants on soil microbes, establishing changes in soil microbial diversity as an indicator of soil pollution, but only a limited number of molecular studies investigating fungal diversity in the environment have been performed. The main objective of the study presented here, is to assess the applicability of changes in soil microbial diversity and activity levels as indicators of ecologically relevant effects of chemicals contamination. We have studied the effects of the fungicide picoxystrobin and the chemical 4-n-nonylphenol, on the microbial biodiversity in a Norwegian sandy loam with focus both on prokaryotes and the fungal species. 4-n-nonylphenol is a chemical occurring in high amounts in sewage sludge, hence, these chemicals may occur as single chemicals as well as in mixtures in soils. This work is part of the research project ‘Bioavailability and biological effects of chemicals - Novel tools in risk assessment of mixtures in agricultural and contaminated soils" funded by the Norwegian research council.Methods: Soil samples were treated with the single chemicals or mixtures and incubated at 20°C. Continuous monitoring of respiration activity as well as occasional destructive sampling for extraction of soil DNA, RNA, and chemical residues was performed through a 70 d period. Amplification of soil bacterial and fungal DNA was followed by T-RFLP analysis to assess chemicals effects on soil microbial diversity. Further work will include analyses of extracted soil RNA to assess chemicals effects on important soil functions (e.g. nitrogen cycling, decomposition of organic matter) and an assessment of chemicals effects on the genetic diversity of the soil by high throughput shot-gun sequencing. Finally the results will be evaluated to assess the suitability of any specific group, species or activity/function as biomarker for the selected chemicals (and possibly their group of chemicals).Results and conclusions: A project outline and preliminary results from the project will be presented at the conference.ReferencesWinding A, Hund-Rinke K, Rutgers M (2005). The use of microorganisms in ecological soil classification and assessment concepts. Ecotoxicology and Environmental Safety 62: 230-248.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Ved Bioforsk Kise har det sidan 2002 vore planta fleire sortsforsøk - både for konvensjonell og økologisk dyrking. Den nye interessa for bruk av ferske solbær har gjort at det har vore gjennomført vurderingar av sortane også for ferskvaremarknaden. Solbær som skal omsetjast som ferske, må ikkje vera for sure, ha store bær og klasar for handhausting. Desse eigenskapane har vore registrerte og vurderte. I tillegg har det vore registrert avling, bærstorleik, løyst sukker (brix) og kartfall frå alle forsøksruter. Så langt har sortane Kristin og Ben Tron synt seg å vera dei beste som spisebær.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Økologiske forsøksfelt med nær 20 solbærsortar vart planta ved Bioforsk Kise i 2002 og 2004 og har vore forsøkshausta sidan 2004 og 2006. Felta har kvart år vore gjødsla med øologisk høngjødsel og vatna etter behov. Det har ikkje vore gjennomført noko tiltak innan plantevern. Avlingane har synt stor variasjon både mellom år og sortar. Fleire sortar har gjeve så lita avling at dei kan vrakast, medan nokre har gjeve stabile og gode avlingar. Kvaliteten har også variert mykje mellom sortane. Sortane med store avlingar har også hatt god kvalitet.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I foredraget ble forsøksresultater fra 2008 presentert, og anbefalinger for soppbekjemplese i hvete i 2009.