Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Annette BärSammendrag
Skjøtselsplanen for Engan/Ørnes og Kjelvik gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglige funderte anbefalinger for restaurering, skjøtsel og drift. Planen baserer seg på feltbe-faringer og eksisterende litteratur. Det ble også tatt hensyn til arealbruk og innspill fra grunneiere. De biologiske verdiene på Engan/Ørnes består i et variert, småskala dreven kulturlandskap. Lands-kapet er preget av en mosaikk av intensiv og ekstensiv slåtte- og beitemark. Botanisk sett er bratt-bakkene spesielt interessante pga et forholdsvis høyt biologisk mangfold. Fokus for skjøtselstiltak og fremtidig drift er å ta vare på disse arealer gjennom kontinuerlig og ekstensiv drift. I tillegg skal spesielt gjengrodd beitemark restaureres og tas i bruk igjen. Det innebærer også en del tynning og rydding av lauvoppslag. Det er viktig å slå veikantene regelmessig.Typisk for Kjelvik er ekstensive, artsrike slåttemark på innmarka og beitepreget bjørkeskog i utmarka. Områder bærer preg av gjengroing. Anbefalinger for skjøtsel tar utgangpunkt i tradisjonell slått på innmarka etter en restaureringsfase hvor krattet fjernes. Utmarka anbefales beitet. Både ekstensiv slått og beite kan også brukes i formidling av hvordan gården tidligere ble drevet.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Hysvær baserer seg på datagrunnlag fra tidligere registreringer (bl.a. Hatten 2002), og en befaring i september 2008. Under befaringen ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Vegetasjonskartleggingen viser at de fleste av de undersøkte øyene i Hysvær er karakterisert av artsfattige utforminger av tørr, grasrik lynghei og fattig engvegetasjon som ofte opptrer i mosaikk. Innmarka på de tidligere bebodde øyene er mer grasrike, mens lyngheivegetasjon er vanlig på de ytre øyene rundt. På noen av disse finnes det mer kalkpregete og artsrikere vegetasjon, både lynghei og eng. Noen steder ser man tegn etter gjengroing. Der hvor jordsmonnet er skrint er vegetasjonen tørkeutsatt og har ført til erosjon noen plasser, en utvikling som også blir framskyndet av våndaktivitet. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning.
Sammendrag
Planen anbefaler å videreføre beiting med sau på den vestre delen av hovedøya og holmene rundt som også beites med sau per i dag. Arealene på østre siden av gjerdet som allerede har blitt slått de siste årene med støtte av SMIL-midler skal fortsatt slås. Den artsrike slåtteenga skal høstbeites i noen år for å redusere det tette mosesjiktet og utbredelsen av krekling og einer. I tillegg er det ønskelig at mer av arealer på østsiden som er under gjengroing slås (både privat og kommunal grunn). Bjørkeskogen spesielt på vestsiden av hovedøya bør tynnes og kratt i kantsonen bør fjernes slik at det ikke brer seg mer i de artsrike heiutformingene. Plantefelt med sitkagran foreslås fjernet helt for å unngår spredning i de artsrike områdene. Stiene med skilting og infotavler bør ivaretas med tanke på formidling av de biologiske og kulturhistoriske verdiene på Skålvær.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Oddvar PedersenSammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing.Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.
Sammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing. Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim PublikasjonsforfatterSammendrag
Tranevåg i Farsund kommune representerer et sørlandsk og tradisjonelt kystkulturlandskap som delvis er holdt i hevd ved sauebeiting og lyngsviing. Arealene rundt brakkvannspollen Råna ble valgt ut under Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap fra Vest-Agder. Bioforsk fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder å utforme en forenklet skjøtselsplan for området. Oppdraget er blitt gjennomført innen prosjekt " Biomangfoldet i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder".
Sammendrag
Tranevåg i Farsund kommune representerer et sørlandsk og tradisjonelt kystkulturlandskap som delvis er holdt i hevd ved sauebeiting og lyngsviing. Arealene rundt brakkvannspollen Råna ble valgt ut under Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap fra Vest-Agder. Bioforsk fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder å utforme en forenklet skjøtselsplan for området. Oppdraget er blitt gjennomført innen prosjekt " Biomangfoldet i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder".
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Tverrvassgården i Rana kommune gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel og baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging sommeren 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra driveren. Spesielt for Tverrvassgården er de svært artsrike slåtteengene som drives ekstensiv og på en tradisjonell måte med bakketørking og hesjing. I tillegg tas det vare på veikantene, og regelmessig slått har ført til artsrike utforminger. Deler av både slåttemark og veikantvegetasjon ble vurdert som nasjonal verdifulle.
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Ein skogbrann er dramatisk og uhyggeleg. Ved fyrste augnekast ser han ut til å øydelegge alt som står i hans veg. Tre og buskar vert borte, det øvste jordlaget brenn opp, og frå skogbotnen forsvinn dermed både plantenæring, lagra karbon og frø som låg spireferdige i jorda. Men for skogen kan ein brann føre til nytt liv.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
De siste 70 årene har det produktive skogarealet i Hordaland blitt fordoblet. Fra omkring 1,2 millioner dekar rundt 1930 til 2,4 mill dekar i dag. Produktiv skog betyr at tilveksten er mer enn 0,1 kubikkmeter på ett dekar pr. år. Bare i perioden mellom 1981 og 1991 var økningen i det produktive skogarealet på omkring 20 %. Den største økningen står lauv- og furuskogen for. Det er særlig de midtre fjordstrøkene som nå gror frem som betydelige skogdistrikter i forhold til tidligere tider. Populært kan vi si at gjengroingen sørger for at det kommer opp to dekar med furuskog og tre dekar med lauvskog for hvert dekar som bli plantet til med granskog. Så raske endringer for skogen i Hordaland har det neppe skjedd siden årene like etter svartedauden.